Nehemja 7:4
Byen var stor og vid, men det var få mennesker i den, og husene var ikke bygd.
Byen var stor og vid, men det var få mennesker i den, og husene var ikke bygd.
Byen var stor og vid, men folket der inne var fåtallig, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
Byen var stor og vid, men det bodde få mennesker i den, og husene var ennå ikke bygd.
Byen var vid og stor, men det var få folk i den, og husene var ennå ikke bygd.
Byen var stor og romslig, men innbyggerne var få, og husene var ennå ikke bygd.
Nå var byen stor og vid, men folket i den var få, og husene var ikke bygd.
Byen var stor, men folket var få, og husene var ikke bygget.
Byen var vidstrakt og stor, men det var få mennesker i den og husene var ikke bygd opp.
Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og vidstrakt, men folket var få, og husene var ikke ennå oppført.
Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og romslig, men folket var få, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
The city was spacious and large, but its people were few, and there were no houses built yet.
Byen var romslig og stor, men folket var få og husene var ennå ikke bygget.
Now the city was large and great: but the people were few therein, and the houses were not builded.
Byen var stor og romslig, men folket var få, og husene var ennå ikke bygget.
Now the city was large and spacious, but the people were few in it, and the houses were not built.
Now the city was large and great: but the people were few therein, and the houses were not builded.
Nå var byen vidstrakt og stor, men folket i den var få, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og vid, men folket i den var få, og husene var ennå ikke bygget.
Nå var byen romslig og stor, men folket var få, og husene var ikke bygd.
Byen var stor og vid: men folket i den var bare få, og husene var ikke bygget opp.
Now the city{H5892} was wide{H7342} and large;{H7342} but the people{H5971} were few{H4592} therein,{H8432} and the houses{H1004} were not builded.{H1129}
Now the city{H5892} was large{H7342}{H3027} and great{H1419}: but the people{H5971} were few{H4592} therein{H8432}, and the houses{H1004} were not builded{H1129}{(H8803)}.
As for ye cite, it was large of rowme, and greate, but ye people were fewe therin, and the houses were not buylded.
Nowe the citie was large and great, but the people were few therein, and the houses were not buylded.
As for the citie, it was large of roome, and great, but the people were fewe therein, and the houses were not builded.
Now the city [was] large and great: but the people [were] few therein, and the houses [were] not builded.
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not built.
And the city `is' broad on both sides, and great, and the people `are' few in its midst, and there are no houses builded;
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not builded.
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not builded.
Now the town was wide and great: but the people in it were only a small number, and the houses had not been put up.
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not built.
Now the city was spread out and large, and there were not a lot of people in it. At that time houses had not been rebuilt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Det var en liten by med få folk i den, og en mektig konge kom imot den, omringet den og bygde store voller omkring den.
18 De som bygde, hadde alle sverdet festet rundt livet, og bygde slik, mens mannen som blåste i trompeten var ved min side.
19 Jeg sa til de ledende, øvrighetsfolkene og de andre: Arbeidet er stort og vidstrakt, og vi er spredt langs muren langt fra hverandre.
5 Gud la det på mitt hjerte å samle lederne, forstanderne og folket for å registrere dem etter slektene. Jeg fant en bok med slektsregistrene på dem som først hadde kommet opp fra fangenskapet, og det sto skrevet der:
6 Dette er folket fra provinsen som kom opp fra fangenskapet, de som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde ført bort, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by,
7 de som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Dette er antallet på folk fra Israels folkeslekt:
3 Jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen er varm, og mens de står vakt, skal de lukke dørene og holde dem stengt. Vi skal sette vaktposter fra Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, og hver foran sitt eget hus.
3 De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.
4 Da gjorde folket i landet jødenes hender svake, og de forstyrret dem i deres arbeid med å bygge.
4 Jeg spurte: 'Hva skal disse gjøre?' Han svarte: 'Dette er hornene som spredte Juda så ingen kunne løfte hodet. Disse er kommet for å skremme dem og kaste hedningenes horn ned, de som løftet horn mot Juda-land for å spre det.'
6 Men vi fortsatte å bygge muren til den var halvt ferdig, for folket hadde vilje til å arbeide.
7 Da Sanballat, Tobja, araberne, ammonittene og asdoddiene hørte at arbeidet på murene i Jerusalem fortsatte og at sprekkene begynte å lukkes, ble de veldig sinte.
1 Da den sjuende måneden kom og israelittene var i sine byer, samlet folket seg som en mann i Jerusalem.
1 Da muren var bygget, og dørene var satt på plass, ble portvokterne, sangerne og levittene utpekt.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.
1 Folkets ledere bodde i Jerusalem, og resten av folket kastet lodd for å bestemme hvem som skulle bo i Jerusalem, den hellige byen, en av ti, mens de ni andre delene ble værende i byene rundt.
2 Folket velsignet alle de menn som frivillig ønsket å bo i Jerusalem.
3 Dette er lederne i området som bodde i Jerusalem; men i Judas byer bodde hver mann i sin egen eiendom, deriblant Israel, prestene, levittene, netinimene og etterkommerne av Salomos tjenere.
10 Dere talte husene i Jerusalem og rev ned husene for å styrke muren.
15 Så kan du la søke i dine forfedres historiearkiver. I dem vil du finne og vite at denne byen har vært en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at det har vært gjort opprør der siden gammelt av. Derfor ble byen ødelagt.
16 Vi vil gjøre kongen oppmerksom på at hvis byen blir gjenoppbygd og murene fullført, vil du ikke lenger ha kontroll over området bortenfor Eufrat.
12 Det skal være kjent for kongen at jødene som har kommet opp fra deg til oss i Jerusalem, er i gang med å bygge den opprørske og onde byen. De fullfører murene og reparerer grunnvollene.
13 La kongen vite at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir ferdige, vil de ikke betale deg skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes inntekter.
9 Dette har jeg hørt fra Herren, hærskarenes Gud: Mange hus skal bli øde, store og gode, men uten innbyggere!
10 Juda sa: De som bærer byrdene er svak og det er så mye søppel at vi ikke klarer å bygge på muren.
4 Vi svarte dem og oppga navnene på mennene som arbeidet på denne bygningen.
1 Da Samballat, Tobia, Gesem araberen, og våre andre fiender hørte at jeg hadde bygd muren og det ikke var noen brudd igjen i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene,
8 Det skal kongen vite at vi har vært i provinsen Juda, til den store Guds hus, og man bygger det med store steiner og legger treverk i veggene. Arbeidet utføres raskt og lykkes godt i deres hender.
9 Vi spurte de eldste og sa: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Det skulle være tre rekker med store steiner og en rekke med nytt treverk, og kostnadene skulle dekkes av kongens hus.
73 Prestene, levittene, portvaktene, sangerne, noen av folket, Nethinim og alt Israel bodde i sine byer. Og når den syvende måneden kom, var israelittene i sine byer.
13 plasserte jeg folket på de laveste delene bak muren og på de åpne stedene, organisert etter slekter med sverd, spyd og buer.
14 Så inspiserte jeg alt og sa til de ledende, øvrigfolk og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk den store og mektige Herren, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.
4 Og hver som er blitt igjen på hvert sted hvor han bor som fremmed, skal folket der støtte ham med sølv, gull, gods og buskap, sammen med frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.
5 Da gjorde lederne for Judas og Benjamins familier, prestene og levittene seg klare, alle som Gud hadde vekket til å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
7 Han sa til Juda: La oss bygge disse byene, omgi dem med murer og tårn, porter og bommer, for landet er fortsatt vårt. Vi har søkt Herren vår Gud, og han har gitt oss fred rundt oss. Så de bygde, og det lyktes for dem.
1 Da judafolkets og Benjamins motstandere hørte at de hjemvendte begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
7 La dem arbeide på dette Guds hus, la jødenes leder og de eldste bygge dette Guds hus på sin plass.
22 På den tiden sa jeg til folket: La alle være med sine tjenere om natten i Jerusalem, så vi kan ha vakter om natten og arbeide om dagen.
4 Er det tid for dere å bo i deres fint panelte hus mens dette huset ligger i ruiner?
16 Så kom denne Sesbassar og la grunnsteinen til Guds hus i Jerusalem, og siden den gang har de fortsatt å bygge, men det er ennå ikke fullført.
3 De sier: 'Det er ikke så nær; la oss bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.'
9 Dere ventet dere mye, men se, det ble lite. Og da dere førte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere løper hver til sitt eget hus.
38 Se, dager kommer, sier Herren, da denne byen skal bygges for Herren fra Hananeels tårn til hjørneporten.
16 Folk gikk ut og hentet grener og laget seg løvhytter, hver på sin takterrasse, i gårdsplassene sine, i gårdsplassene til Guds hus, på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraims port.
16 Jeg arbeidet også med denne murens konstruksjon, og vi kjøpte ingen jorder, og alle mine tjenere samlet seg til arbeidet.
21 Gi derfor befaling om å stanse disse mennene, slik at byen ikke blir bygd før det blir gitt en ny befaling fra meg.
70 Så bosatte prestene, levittene, noen av folket, sangerne, portvaktene og netinimene seg i byene sine, og hele Israel bodde i sine byer.
3 Jerusalem er bygd som en by som er tett sammenføyet.
3 Er det noen igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?