Du skulle ikke ha gått inn gjennom mitt folks port på deres undergangs dag, du skulle ikke ha sett med skadefryd på deres ulykke på deres undergangs dag; heller ikke skulle du ha strekt ut hånden mot deres eiendom på deres undergangs dag.
Du skulle ikke ha gått inn gjennom porten til mitt folk den dagen ulykken rammet dem; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød den dagen ulykken rammet dem, og du skulle ikke ha lagt hånd på deres eiendom den dagen ulykken rammet dem.
Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag! Se ikke skadefro du også på hans ulykke på ulykkesdagen, og legg ikke hånd på hans eiendom på ulykkesdagen!
Kom ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag. Se heller ikke du på hans ulykke på hans ulykkes dag. Rekk ikke hånden ut etter hans eiendeler på hans ulykkes dag.
Du skulle ikke ha kommet inn i mitt folks porter på deres dag av ødeleggelse; du skulle ikke ha sett på hans elendighet, og du skulle ikke ha strakt ut hånden mot hans rikdom.
Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; du burde heller ikke ha sett på deres elendighet på deres ulykkesdag, eller ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
Du skulle ikke ha gått inn i portene til mitt folk på dagen for deres undergang; du skulle ikke ha sett på deres nød, ei heller lagt hånd på deres eiendom den dagen.
Gå ikke inn i mitt folks porter på deres ulykkes dag, se heller ikke på det de lider på deres ulykkes dag, og grip ikke deres rikdom på deres ulykkes dag.
Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; ja, du burde ikke ha sett på deres lidelse på deres ulykkesdag, og du burde ikke ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
Du skulle ikke ha trådt inn i mitt folks port på dagen for deres ulykke; du skulle ikke ha sett deres lidelser den dagen, heller ikke lagt fingre på deres eiendom.
Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; ja, du burde ikke ha sett på deres lidelse på deres ulykkesdag, og du burde ikke ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
Du skal ikke ha gått inn gjennom mitt folks porter på deres ulykkesdag, nei, du skal ikke ha sett på hans ulykke på hans ulykkesdag, og du skal ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkesdag.
Do not enter the gate of my people on the day of their disaster; do not gloat over their calamity on the day of their disaster; and do not reach out your hand to their wealth on the day of their disaster.
Du skulle ikke ha trengt gjennom mitt folks porter på deres ulykkes dag. Du skulle ikke ha sett ned på hans ulykke på hans ulykkes dag, og du skulle ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkes dag.
Thou shouldest not have entered into the gate of my people in the day of their calamity; yea, thou shouldest not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid hands on their substance in the day of their calamity;
Du skulle ikke ha gått inn i mitt folks porter på deres ulykkes dag; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød på deres ulykkes dag, heller ikke lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkes dag.
You should not have entered the gate of My people in the day of their calamity; indeed, you should not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid hands on their substance in the day of their calamity.
Thou shouldest not have entered into the gate of my people in the day of their calamity; yea, thou shouldest not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid hands on their substance in the day of their calamity;
Gå ikke inn gjennom folkets port den dagen deres ulykke rammer. Ikke se med skadefryd på deres lidelse den dagen deres ulykke rammer, og ikke grip deres rikdom den dagen deres ulykke rammer.
Du skal ikke gå inn gjennom mitt folks porter på deres katastrofedag. Du skal ikke stirre skadefro på hans elendighet på ulykkens dag, eller rekke hånden ut mot hans eiendom på ulykkens dag.
Gå ikke inn i mitt folks port på deres ulykke dag; ja, se ikke på hans lidelse på deres ulykke dag, og legg ikke hånd på hans eiendeler på deres ulykke dag.
Gå ikke inn i mitt folks porter på deres dag av elendighet; se ikke på deres motgang med glede på dagen for deres elendighet, og rør ikke deres eiendeler på dagen for deres ødeleggelse.
Enter{H935} not into the gate{H8179} of my people{H5971} in the day{H3117} of their calamity;{H343} yea, look{H7200} not thou on their affliction{H7451} in the day{H3117} of their calamity,{H343} neither lay{H7971} ye hands on their substance{H2428} in the day{H3117} of their calamity.{H343}
Thou shouldest not have entered{H935}{(H8799)} into the gate{H8179} of my people{H5971} in the day{H3117} of their calamity{H343}; yea, thou shouldest not have looked{H7200}{(H8799)} on their affliction{H7451} in the day{H3117} of their calamity{H343}, nor have laid{H7971}{(H8799)} hands on their substance{H2428} in the day{H3117} of their calamity{H343};
Thou shalt nomore come in at the gates off my people, in the tyme of their decaye: thou shalt not se their mysery in the daye of their fall. Thou shalt sende out no man agaynst their hoost, in the daye of their aduersite:
Thou shouldest not haue entred into the gate of my people, in the day of their destruction, neither shouldest thou haue once looked on their affliction in the day of their destruction, nor haue layde hands on their substance in the day of their destruction.
Thou shouldest not haue entred into the gate of my people in the day of their destruction, neither shouldest thou haue once loked on their affliction in the day of their destructio, nor haue layd handes on their substaunce in the day of their destruction:
Thou shouldest not have entered into the gate of my people in the day of their calamity; yea, thou shouldest not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid [hands] on their substance in the day of their calamity;
Don't enter into the gate of my people in the day of their calamity. Don't look down on their affliction in the day of their calamity, neither seize their wealth on the day of their calamity.
Nor come into a gate of My people in a day of their calamity, Nor look, even thou, on its misfortune in a day of its calamity, Nor send forth against its force in a day of its calamity,
Enter not into the gate of my people in the day of their calamity; yea, look not thou on their affliction in the day of their calamity, neither lay ye `hands' on their substance in the day of their calamity.
Enter not into the gate of my people in the day of their calamity; yea, look not thou on their affliction in the day of their calamity, neither lay ye [hands] on their substance in the day of their calamity.
Do not go into the doors of my people on the day of their downfall; do not be looking on their trouble with pleasure on the day of their downfall, or put your hands on their goods on the day of their downfall.
Don't enter into the gate of my people in the day of their calamity. Don't look down on their affliction in the day of their calamity, neither seize their wealth on the day of their calamity.
You should not have entered the city of my people when they experienced distress. You should not have joined in gloating over their misfortune when they suffered distress. You should not have looted their wealth when they endured distress.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Den dagen du stod på avstand, den dagen fremmede førte bort hans hær som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du selv som én av dem.
12 Du skulle ikke ha sett på din brors dag, på hans uventede dag, og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns undergang; heller ikke skulle du ha talt stort på trengselens dag.
14 Du skulle ikke ha stått ved veikrysset for å avskjære deres flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt deres overlevende på trengselens dag.
15 For Herrens dag er nær over alle folkeslag; som du har gjort, skal det bli gjort mot deg, din gjengjeldelse skal komme over ditt eget hode.
10 Fienden strekker ut hånden sin mot alle hennes kostbare skatter. Hun ser at nasjoner har kommet inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
11 Derfor, siden dere undertrykker den fattige og tar kornavgift av ham, har dere bygget hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem. Dere har plantet ønskelige vinmarker, men dere skal ikke drikke vin fra dem.
12 For jeg kjenner deres mange overtredelser og deres store synder. Dere plager den rettferdige, tar bestikkelser og forvrenger retten for de fattige i porten.
22 Røv ikke fra en fattig fordi han er fattig, og undertrykk ikke en hjelpeløs ved porten.
23 For Herren vil føre deres sak, og ta livene fra de som røver fra dem.
3 Derfor sier Herren: Se, jeg vil la en ulykke komme over denne slekten; dere skal ikke unnslippe, og dere skal ikke gå med stolthet, for det er en ond tid.
4 På den dagen skal man lage et ordtak om dere, og klage med en sørgelig klage, som sier: Vi er helt ødelagt, han har frarøvet mitt folks del; hvordan kan han ta min del fra meg? Han deler ut våre marker til andre.
9 Ve den som samler urettferdig vinning for sitt hus, for å sette sitt rede høyt, for å berge seg fra ulykkens hånd!
10 Du har lagt en skamfull plan for ditt hus, idet du gjorde ende på mange folk og syndet mot din egen sjel.
1 Ve deg, ødelegger, du som ennå ikke er blitt ødelagt! Troløse, selv om ingen har vært troløs mot deg! Når du har fullført din ødeleggelse, skal du selv bli ødelagt. Når du er ferdig med din troløshet, skal man handle troløst mot deg.
14 Herren skal komme til dom over lederne av hans folk og med sine fyrster; for dere har plyndret vingården, og den fattiges tyvegods er i deres hus.
15 Hvorfor undertrykker dere mitt folk og klemmer de elendige? sier Herren, hærskarenes Gud.
2 For å hindre de fattige fra deres rett og røve de hjelpeløses rett blant mitt folk, slik at enker kan være deres bytte, og de kan plyndre de farløse.
3 Men hva vil dere gjøre på straffens dag, i ødeleggelsen som skal komme langt borte fra? Til hvem vil dere fly for hjelp, og hvor vil dere etterlate deres rikdom?
13 Dine øyne er for rene til å se det onde, du kan ikke stå urett ut; hvorfor ser du da på de troløse i stillhet mens den onde sluker en mer rettferdig enn seg selv?
7 De foraktet far og mor i deg, de behandlet fremmede voldsomt midt i deg, de undertrykte faderløse og enker i deg.
8 Du foraktet mine helligdommer og vanhelliget mine sabbater.
12 De tok bestikkelser i deg for å utøse blod; du tok renter og avkastning, utnyttet din nabo med vold, og glemte meg, sier Herren Gud.
13 Se, jeg har slått hendene sammen over din grådighet som du utøvde, og over ditt blod som er midt iblant deg.
3 Dere som vandrer hit og dit for å unngå en ond dag, men likevel nærer dere ved voldens trone.
12 Jordens konger og alle som bor i verden, kunne ikke tro at motstanderen og fienden skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
17 Men dine øyne og ditt hjerte er bare opptatt av egen vinning, å utøse uskyldig blod og å drive undertrykkelse og vold.
10 Undertrykk ikke enker eller farløse, fremmede eller fattige, og planlegg ikke ondt mot hverandre i hjertet.
20 Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land, drept ditt folk. Ondskapens ætt skal aldri nevnes igjen.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.
13 Derfor skal deres rikdom bli til bytte, og deres hus til ødeleggelse. De skal bygge hus, men ikke bo i dem, og plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem.
6 Hver skal gripe fatt i sin bror i hans fars hus og si: "Du har klær, vær vår leder, og la vår nød være under din ledelse."
6 Du skal ikke forvrenge rettighetene til den fattige i en rettstvist.
13 Må Herren dømme mellom meg og deg, og Måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi veien? Se og merk dere, om det er noen smerte som min, som er tilfalt meg; for Herren har bedrøvet meg på sin voldsomme vredes dag.
9 Jeg vil også straffe de som springer over dørterskelen på den dagen, de som fyller sin herres hus med vold og svik.
19 Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
17 Men du ville ha sett det den ugudelige fikk som dom; rett og rettferdighet ville ha holdt deg fast.
21 Ung og gammel lå på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du drepte på din vredes dag, du slaktet, du sparte ikke.
29 Folket i landet undertrykker med vold, de raner bytte, utnytter den elendige og fattige, og undertrykker fremmede uten rett.
10 Gå opp på murene deres og ødelegg dem, men gjør ikke fullstendig ende på dem. Fjern deres greiner, for de tilhører ikke Herren.
11 Dra videre, du kvinne som bor i Sjafir, naken i skam. Hun som bor i Saanan kom ikke ut. Gråten fra Bet-Esel skal ta bort sitt ståsted fra dere.
18 Din vei og dine gjerninger har påført deg disse tingene. Dette er din ondskaps straff, det er bitterhet, og det har nådd ditt hjerte.
19 Så sa Herren til meg: Gå og stå i porten til folket, der Judas konger går inn og ut, og i alle Jerusalems porter.
5 For dette sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, ikke gå for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, både nåde og barmhjertighet.
10 Flytt ikke tilbake det gamle landegrense, og treng ikke inn på de farløses mark.
13 Dere pløyde i urettferdighet og høstet urett, dere spiste løgnens frukt; for du stolte på din vei, på dine mange soldater.
11 Derfor skal ulykken komme over deg, du vil ikke vite hvordan den kommer tidlig, og en ulykke skal ramme deg, du vil ikke kunne avverge den; ødeleggelsen skal plutselig komme over deg, uten at du vet om det.
18 så Herren ikke ser det og det gjør ham utilfreds, og han vender sin vrede fra ham til deg.
10 Du har beseiret Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli nå værende i ditt eget hus; hvorfor oppsøker du ulykke, så du skal falle, du og Juda med deg?
6 For du tok pant fra dine brødre uten grunn og tok klærne fra dem som er nakne.