Sakarja 4:7
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal legge avslutningssteinen under rop av: Nåden, nåden være med den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal legge avslutningssteinen under rop av: Nåden, nåden være med den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre fram sluttsteinen under jubelrop: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal føre fram sluttsteinen under rop: Nåde, nåde med den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal ta fram sluttsteinen under rop: Nåde! Nåde over den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en jevn mark. Han skal føre fram sluttsteinen mens folk roper: ‘Nåde, nåde være med den!’»
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli jevnet med bakken, og han skal føre frem toppsteinen med rop av nåde, nåde over den.
Hvem er du, store fjell? For Serubbabel skal du bli til en flat mark; og han skal bringe frem hovedsteinen med jubelrop, og skrike: Nåde, nåde til den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal sette på plass sluttstenen under rop: Nåde! Nåde! til den."
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette, og han skal bringe fram sluttsteinen med rop om nåde, nåde over den.
Hvem er du, o mektige fjell? For foran Zerubbabel skal du bli gjort om til en slett, og han skal avdekke dens hjørnestein med jubelrop, ropende: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette, og han skal bringe fram sluttsteinen med rop om nåde, nåde over den.
»Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre frem hovedstenen med rop om nåde, nåde til den.»
Who are you, O great mountain? Before Zerubbabel, you will become a plain. He will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace to it!'
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Og han skal bringe fram sluttstenen med rop: Nåde, nåde være med den!»
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel thou shalt become a plain: and he shall bring forth the headstone thereof with shoutings, crying, Grace, grace unto it.
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal legge sluttstenen med rop av nåde, nåde over den.
Who are you, O great mountain? Before Zerubbabel you shall become a plain: and he shall bring forth the headstone with shoutings, crying, Grace, grace to it.
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel thou shalt become a plain: and he shall bring forth the headstone thereof with shoutings, crying, Grace, grace unto it.
"Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en slette; og han skal bringe frem sluttsteinen med rop om 'Nåde, nåde over den!'"
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette! Og han skal legge toppsteinen med rop: 'Nåde, nåde til den!'.
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal bære frem toppsteinen med rop om nåde, nåde til den.
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette; han skal bringe fram toppsteinen med rop om nåde, nåde over den.
What art thou (thou greate mountayne) before Zorobabel? thou must be made eauen. And he shal bringe vp the first stone, so that men shall crie vnto him: good lucke, good lucke.
Who art thou, O great mountaine, before Zerubbabel? thou shalt be a plaine, and he shall bring foorth the head stone thereof, with shoutings, crying, Grace, grace vnto it.
What art thou great mountaine before Zorobabel? thou must be made euen, and he shall bring foorth the head stone therof, with showtinges, crying, Grace grace vnto it.
Who [art] thou, O great mountain? before Zerubbabel [thou shalt become] a plain: and he shall bring forth the headstone [thereof with] shoutings, [crying], Grace, grace unto it.
Who are you, great mountain? Before Zerubbabel you are a plain; and he will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace, to it!'"
Who `art' thou, O great mountain Before Zerubbabel -- for a plain! And he hath brought forth the top-stone, Cries of Grace, grace -- `are' to it.'
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel `thou shalt become' a plain; and he shall bring forth the top stone with shoutings of Grace, grace, unto it.
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel [thou shalt become] a plain; and he shall bring forth the top stone with shoutings of Grace, grace, unto it.
Who are you, O great mountain? before Zerubbabel you will become level: and he will let all see the headstone, with cries of Grace, grace, to it.
Who are you, great mountain? Before Zerubbabel you are a plain; and he will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace, to it!'"
Oracle of Response“What are you, you great mountain? Because of Zerubbabel you will become a level plain! And he will bring forth the temple capstone with shoutings of‘Grace! Grace!’ because of this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herrens ord kom til meg og sa:
9Serubabels hender har lagt grunnstenen til dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du forstå at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.
10Hvem forakter denne dag da alt er lite? De skal glede seg når de ser loddet i Serubabels hånd. Dette er Herrens øyne som ser over hele jorden.
5Engelen som snakket med meg svarte: Vet du ikke hva disse tingene er? Jeg sa: Nei, herre.
6Han svarte: Dette er Herrens ord til Serubabel: Det skal ikke skje ved makt eller styrke, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.
2Snakk med Serubabel, sønn av Sealthiel, fyrste av Juda, og med Josva, sønn av Jozadak, øverstepresten, og med resten av folket, og si:
3Er det noen igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
4Men nå, Serubabel, vær modig, sier Herren, og vær modig, Josva, sønn av Jozadak, du øversteprest, og vær modig, hele folket i landet, sier Herren, og arbeid, for jeg er med dere, sier Herren over hærskarene,
23På den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Serubabel, sønn av Sealthiel, min tjener, sier Herren, og gjøre deg til en signetring, for jeg har utvalgt deg, sier Herren over hærskarene.
21Si til Serubabel, fyrste av Juda: Jeg vil ryste himmelen og jorden.
14Det skal sies: Bygg vei, bygg vei, rydd stener fra veien for mitt folk!
4Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver høyde skal senkes. Det som er krumt, skal bli rett, og det røffe skal bli som en slette.
4Hans føtter skal på den dagen stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal deles i to fra øst til vest, slik at det blir en stor dal. Halvparten av fjellet skal rykke nordover, og den andre halvdelen sørover.
5Da skal dere flykte til min fjelldal, for fjelldalen når til Asal. Dere skal flykte som da dere flyktet for jordskjelvet i kong Ussias av Juda sine dager. Herren, min Gud, skal komme, og alle de hellige med ham.
8Hør nå, Josva, øverstepresten, du og dine følgesvenner som sitter foran deg, for de er menn som er et tegn: For se, jeg vil la min tjener Spire komme.
9For se, steinen jeg har lagt foran Josva - på denne ene stein er det sju øyne. Se, jeg vil inngravere et innskrift på den, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil fjerne landets misgjerning på én dag.
25Se, jeg er imot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden, og jeg vil løfte min hånd mot deg, velte deg ned fra klippene og gjøre deg til et utbrent fjell.
26De skal ikke ta en stein fra deg til et hjørne eller en stein til grunnvollen, men du skal bli til evige ruiner, sier Herren.
10Gå gjennom, gå gjennom portene! Gjør klar vei for folket. Bygg opp, bygg opp veien, rydd den for steiner, løft et banner for folkene.
1Men det skal skje i de siste dager at Herrens hus skal stå fast på toppen av fjellene, og det skal være høyere enn haugene, og folkeslagene skal strømme til det.
8Gå opp i fjellet og hent tømmer, bygg huset, så vil jeg glede meg over det og vise min herlighet, sier Herren.
5Hver dal skal fylles, og hvert fjell og høyde skal jevnes ut, det som er kroket skal bli rett, og de ujevne veier skal bli slette.
8Og du, vakttårn, haug, du Siions datter! Til deg skal riket komme, det første herredømmet, Jerusalems datters rike.
14Og Herren vekte ånden til Serubabel, sønn av Sealtiel, fyrste av Juda, og ånden til Josva, sønn av Josadak, den øverste prest, og ånden til hele det gjenværende folket, og de kom og arbeidet på huset til Herren, hærskarenes Gud,
9Du som bringer Sion gode budskap, stig opp på et høyt fjell! Du som bringer Jerusalem gode nyheter, løft din røst med kraft, frykt ikke! Si til Judas byer: «Se, deres Gud!»
12Si til ham: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, en mann, hans navn er Spire, og fra sitt sted skal han spire opp og bygge Herrens tempel.
15Se, jeg gjør deg til en skarp, ny treskeslede med dobbelte tenner. Du skal treske fjell og knuse dem, og gjøre høyene som agner.
12Han skal bøye ned forsvaret av dine høye murer, trykke det ned til jorden, helt ned i støvet.
6For slik sier Herren over hærskarene: Enda en gang, om en liten stund, så vil jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre.
7Ja, jeg vil ryste alle folkeslagene, og folkeslagenes lengsel skal komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren over hærskarene.
9Så sier Herrens, hærskarenes Gud: La deres hender være sterke, dere som hører disse ordene fra profetenes munn i disse dager, som talte til dere den dagen Herrens, hærskarenes Guds, hus' grunnvoll ble lagt, for at tempelet skulle bygges.
4Fjellene skal smelte under ham, og dalene skal revne som voks for ilden, som vann som renner nedover.
10Hele landet skal bli som en flat slette fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Byen skal høyt heves og bebos der den står, fra Benjamins port til stedet for den første port, til hjørneporten og fra Hananel-tårnet til kongens pressekummer.
16Derfor sa Herren Gud: Se, jeg legger i Sion en grunnstein, en prøvd stein, en kostbar hjørnestein som er vel fundamentert. Den som tror skal ikke forhaste seg.
12Derfor skal Sion pløyes som en åker for deres skyld, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelberget til høye åser i skogen.
38Se, dager kommer, sier Herren, da denne byen skal bygges for Herren fra Hananeels tårn til hjørneporten.
9Dette husets siste herlighet skal bli større enn dets første, sier Herren over hærskarene, og jeg vil gi fred på dette stedet, sier Herren over hærskarene.
8Herrens ord kom til Sakarja igjen, og han sa:
3Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
15Sett derimot dette i hjertet deres fra denne dagen og framover, før det ble lagt stein på stein i Herrens tempel:
4Edom sier kanskje: Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte steder. Men Herren, hærskarenes Gud, sier: Om de bygger, skal jeg rive ned. De skal kalles ondskapens grenser og folket som Herren er vred på til evig tid.
15De som er langt borte, skal komme og bygge Herrens tempel, og dere skal vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere. Dette skal skje, hvis dere flittig hører på Herren deres Guds røst.
12Da adlød Serubabel, sønn av Sealtiel, og Josva, sønn av Josadak, den øverste prest, og hele det gjenværende folket Herrens, deres Guds, røst og profeten Haggais ord, slik Herren deres Gud hadde sendt ham, og folket fryktet for Herrens ansikt.
1Hør hva Herren sier: Gjør deg klar, tal med fjellene, og la høydene høre din stemme!
2I de siste dager skal Herrens hus' fjell være grunnfestet over alle fjell og løftes over høydene, og alle folkeslag skal strømme til det.
4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg bygde, river jeg ned, og det jeg plantet, drar jeg opp med roten, ja, hele dette landet.
17Rop igjen og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Mine byer skal igjen flyte over av velstand, og Herren skal igjen trøste Sion og velge ut Jerusalem.
3Men Serubabel, Jesua og de andre lederne blant Israels folk svarte dem: Det er ikke rett at dere blir med oss og bygger et hus for vår Gud; vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
17Men på Sions fjell skal det være en rømningsvei, og det skal være hellig, og Jakobs hus skal eie sine eiendommer.