1 Kongebok 1:10
Men profeten Nathan, Benaiah, og de mektige mennene, og hans bror Solomon, kalte han ikke.
Men profeten Nathan, Benaiah, og de mektige mennene, og hans bror Solomon, kalte han ikke.
Men profeten Natan og Benaja og heltene og hans bror Salomo kalte han ikke.
Men profeten Natan, Benaja, heltene og hans bror Salomo innbød han ikke.
Men profeten Natan, Benaja, heltene og hans bror Salomo innbød han ikke.
Men profeten Natan, Benaja, de mektige menn, og hans bror Salomo ble ikke invitert til denne feiringen.
Men profeten Natan, Benaja og de mektige mennene og Salomo, hans bror, kalte han ikke.
Men profeten Natan, Benaja, krigerne og sin bror Salomo inviterte han ikke.
Men han inviterte ikke profeten Natan, Benaja, heltene eller sin bror Salomo.
Men profeten Natan, Benaja, de mektige mennene og hans bror Salomo, inviterte han ikke.
Men han kalte ikke inn profeten Natan, Benaia, de tapre mennene eller sin bror Salomo.
Men profeten Natan, Benaja, de mektige mennene og hans bror Salomo, inviterte han ikke.
Men profeten Natan, Benaia, de mektige mennene, og hans bror Salomo inviterte han ikke.
But he did not invite Nathan the prophet, Benaiah, the mighty men, or his brother Solomon.
Men profeten Natan, Benaja, krigerne og sin bror Salomo innbød han ikke.
Men Nathan, Propheten, og Benaja og de Vældige og Salomo, sin Broder, indbød han ikke.
But Nathan the prophet, and Benaiah, and the mighty men, and Solomon his brother, he called not.
Men profeten Natan, Benaja, de mektige mennene, og sin bror Salomo kalte han ikke.
But Nathan the prophet, and Benaiah, and the mighty men, and Solomon his brother, he did not call.
Men profeten Natan, Benaja, krigerne og hans bror Salomo kalte han ikke.
Men profeten Natan, Benaia, de sterke mennene og Salomo, hans bror, inviterte han ikke.
Men profeten Natan, Benaja, de modige mennene og hans bror Salomo kalte han ikke.
Men han inviterte ikke profeten Natan, Benaja, krigsmennene eller sin bror Salomo.
But the prophet Nathan and Benaia, and the Worthies, and his brother Salomon called he not.
But Nathan the Prophet, and Benaiah, and the mightie men, and Salomon his brother hee called not.
But Nathan the prophete, and Banaiah, and the mightie men, and Solomon his brother he called not.
But Nathan the prophet, and Benaiah, and the mighty men, and Solomon his brother, he called not.
but Nathan the prophet, and Benaiah, and the mighty men, and Solomon his brother, he didn't call.
and Nathan the prophet, and Benaiah, and the mighty ones, and Solomon his brother, he hath not called.
but Nathan the prophet, and Benaiah, and the mighty men, and Solomon his brother, he called not.
but Nathan the prophet, and Benaiah, and the mighty men, and Solomon his brother, he called not.
But he did not send for Nathan the prophet and Benaiah and the other men of war and Solomon his brother.
but Nathan the prophet, and Benaiah, and the mighty men, and Solomon his brother, he didn't call.
But he did not invite Nathan the prophet, Benaiah, the elite warriors, or his brother Solomon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenestepike og sa: Solomon, sønnen din, skal regere etter meg, og han skal sitte på min trone.
18Og nå, se, Adonijah regjerer; og nå, min herre kongen, vet du det ikke:
19Og han har slaktet okser og fete storfe og sauer i overflod, og han har kalt alle kongens sønner, og Abiatar presten, og Joab, hærens kaptein; men han har ikke invitert Solomon, din tjener.
20Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.
21Ellers vil det skje at når min herre kongen sover med fedrene, vil jeg og sønnen Solomon bli regnet som lovbrytere.
22Og se, mens hun snakket med kongen, kom profeten Nathan også inn.
23Og de sa til kongen: Se, Nathan profeten. Og da han kom inn foran kongen, bøyde han seg dypt.
24Og Nathan sa: Min herre, konge, har du virkelig sagt: Adonijah skal regere etter meg, og han skal sitte på min trone?
25For han har gått ned i dag og slaktet okser og fete storfe og sauer i overflod, og han har kalt alle kongens sønner, og hærens kapteiner, og Abiatar presten; og se, de spiser og drikker foran ham og sier: Gud frelse kong Adonijah.
26Men jeg, din tjener, presten Zadok, Benaiah, sønn av Jehojada, og din tjener Solomon, har han ikke kalt.
27Er dette noe min herre kongen har gjort, men ikke informert din tjener om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
28Da svarte kong David og sa: Kall på Batseba. Og hun kom inn til kongen og sto foran ham.
11Derfor talte Nathan til Batseba, moren til Solomon, og sa: Har du ikke hørt at Adonijah, sønn av Haggith, regjere, og at David, vår herre, ikke vet om det?
12Nå kommer jeg for å gi deg råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Solomon.
13Gå til kong David og si til ham: Har du ikke, min herre, kongen, sverget til din tjenestepike og sagt: Solomon, sønnen din, skal helt sikkert regere etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor tar da Adonijah makten?
4Og jenta var svært vakker og tok seg av kongen; men kongen kjente henne ikke.
5Da erklærte Adonijah, sønn til Haggith: Jeg vil være konge; og han forberedte vogner og ryttere, og førtifem menn til å løpe foran seg.
6Og faren hans hadde aldri kritisert ham ved å si: Hvorfor har du gjort slik? Han var også en svært tiltalende mann; han var moren hans sitt barn etter Absalom.
7Og han samarbeidet med Joab, sønn av Zeruiah, og med Abiatar presten; de som fulgte Adonijah, støttet ham.
8Men presten Zadok, Benaiah, sønn av Jehojada, og profeten Nathan, og Shimei, og Rei, og David sine mektige menn, var ikke med Adonijah.
9Adonijah slaktet sauer og okser og fete storfe ved steinen Zoheleth nær Enrogel, og kalte alle brødrene sine, kongens sønner, og alle Judas menn, kongens tjenere:
32Og kong David sa: Kall på presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada. Og de kom foran kongen.
33Kongen sa også til dem: Ta med dere kongens tjenere, og la Solomon, sønnen min, ri på min egen mule, og før ham ned til Gihon:
34Og la presten Zadok og profeten Nathan salve ham der til konge over Israel; og blås i trompeten og si: Gud frelse kong Solomon.
35Så skal dere komme opp etter ham, så han kan komme og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utpekt ham til leder over Israel og Juda.
42Og mens han talte, se, kom Jonathan, sønn av Abiatar presten: og Adonijah sa til ham: Kom inn; for du er en modig mann og bringer gode nyheter.
43Og Jonathan svarte og sa til Adonijah: Sannelig, vår herre kong David har gjort Solomon til konge.
44Og kongen har sendt med ham presten Zadok og profeten Nathan og Benaiah, sønn av Jehojada, og Cherethittene og Pelethittene, og de har fått ham til å ri på kongens mule:
45Og presten Zadok og profeten Nathan har salvet ham til konge i Gihon; og de er kommet opp derfra og gledet seg, slik at byen rungte. Dette er lyden som dere har hørt.
46Og se, Solomon sitter nå på kongens trone.
21Og hun sa: La Abishag, Shunammitten, gis til Adonija, din bror, til hustru.
22Og kong Salomo svarte og sa til sin mor: Hvorfor spør du om Abishag, Shunammitten, for Adonija? Be om kongeriket for ham, for han er min eldre bror; ja, for ham, og for Abjatar, presten, og for Joab, sønn av Zeruja.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Må Gud gjøre slik med meg, og mer til, hvis ikke Adonija har talt dette ordet mot sitt eget liv.
38Så gikk presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada, og Cherethittene og Pelethittene ned, og fikk Solomon til å ri på kong Davids mule, og førte ham til Gihon.
39Og presten Zadok tok et horn med olje fra tabernaklet og salvet Solomon. Og de blåste i trompeten; og alt folket sa: Gud frelse kong Solomon.
24Og David trøstet Batseba, sin kone, og gikk inn til henne og lå med henne; hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo; og Herren elsket ham.
25Og han sendte bud gjennom Natan, profeten, og kalte ham Jedidja, fordi Herren.
13Og Adonija, sønn av Haggit, kom til Batseba, mor til Salomo. Hun sa: Kommer du fredelig? Han svarte: Fredelig.
25Og kong Salomo sendte ved hånden til Benaiah, sønn av Jehojada; og han slo ned på ham så han døde.
6Deretter kalte han på sin sønn Salomo og ba ham bygge et hus for Herren Israels Gud.
19Så gikk Batseba til kong Salomo for å snakke med ham om Adonija. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne, satte seg ned på tronen sin, og ba om en stol for kongens mor; hun satte seg ved hans høyre hånd.
29Nå er de resterende gjerningene til Salomo, både de første og de sist, ikke de skrevet i boken til profeten Natan, i profetien fra Ahijah fra Shilo, og i visjonene til Iddo seeren mot Jeroboam, sønn av Nebat?
11Så sendte kongen bud etter presten Ahimelek, sønnen til Ahitub, og hele familien hans, prestene som var i Nob; de kom alle til kongen.
1Videre sa David, kongen, til hele menigheten: "Salomo, min sønn, som Gud alene har utvalgt, er enda ung og svak, og arbeidet er stort; for palasset er ikke for mennesker, men for Herren Gud."
4Nå er disse navnene på barna hans i Jerusalem: Shammua, Shobab, Nathan og Salomo,
1Og Herren sendte Natan til David. Og han kom til ham og sa til ham: Det var to menn i én by; den ene var rik, og den andre var fattig.
15I tråd med alle disse ordene, og ifølge denne visjonen, talte Natan til David.
3Og denne natten kom Guds ord til Natan og sa til ham:
14Og disse er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Shammua, Shobab, Nathan og Salomo.
4Og det skjedde den natten at Herrens ord kom til Natan og sa: