1 Kongebok 18:3
Ahab kalte på Obadja, guvernøren for hans hus, for Obadja fryktet Herren meget.
Ahab kalte på Obadja, guvernøren for hans hus, for Obadja fryktet Herren meget.
Ahab kalte til seg Obadja, som var forvalter i huset hans. (Obadja fryktet Herren svært:
Akab kalte til seg Obadja, som hadde tilsyn med palasset. Obadja fryktet Herren svært.
Ahab kalte til seg Obadja, som var palassforvalter. Obadja fryktet Herren høyt.
Akab kalte på Obadja, som var forvalter av hans hus. Obadja fryktet Herren veldig.
Akab kalte til seg Obadja, som var forvalter over hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
Akab hadde kalt til seg Obadja, som var førsteløytnant. Obadja hadde stor respekt for Herren.
Akab kalte Obadja, som var over hoffet, til seg. Obadja fryktet Herren meget.
Akab kalte til seg Obadja, som styrte hans hus. (Obadja fryktet Herren sterkt:
Ahab kalte Obadja, som var over hans hus. (Men Obadja fryktet Herren høyt:
Akab kalte til seg Obadja, som styrte hans hus. (Obadja fryktet Herren sterkt:
Akab kalte til seg Obadja, som var over slottet. Obadja fryktet Herren meget.
Ahab summoned Obadiah, who was in charge of the palace. (Now Obadiah revered the LORD greatly.)
Akab kalte på Obadja, som var ansvarlig for slottet. Obadja fryktet Herren høyt.
Og Achab havde kaldet ad Obadias, som var Hofmester; men Obadias frygtede Herren saare.
And Ahab called Obadiah, which was the governor of his house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Akab kalte til seg Obadja, som var forvalteren i hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
And Ahab called Obadiah, who was the governor of his house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for huset. (Obadja fryktet Herren sterkt;
og Akab kalte til seg Obadja, som hadde ansvar for hans hus. Obadja fryktet Herren sterkt.
Akab kalte til seg Obadja, som var over husholdningen. (Obadja hadde stor frykt for Herren:
Og Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for kongens hus. (Obadja hadde stor frykt for Herren;
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
And Achab called Abdia his chefe officer: (As for Abdia, he feared ye LORDE greatly:
And Ahab called Obadiah the gouernour of his house: (and Obadiah feared God greatly:
And Ahab called Obadia, which was the gouernour of his house: (and Obadia feared God greatly.
And Ahab called Obadiah, which [was] the governor of [his] house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Yahweh greatly:
and Ahab calleth unto Obadiah, who `is' over the house -- and Obadiah hath been fearing Jehovah greatly,
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
And Ahab sent for Obadiah, the controller of the king's house. (Now Obadiah had the fear of the Lord before him greatly;
Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Yahweh greatly:
So Ahab summoned Obadiah, who supervised the palace.(Now Obadiah was a very loyal follower of the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For det var slik at da Jesabel utslettet Herrens profeter, tok Obadja hundre av Herrens profeter og skjulte dem i grupper av femti i en hule, og ga dem brød og vann.)
5Og Ahab sa til Obadja: Gå ut i landet til alle vannkilder og bekker; kanskje vi kan finne noe gress for å redde hestene og mulene, så vi ikke mister dem alle.
6Så de delte landet mellom seg for å dra gjennom det: Ahab gikk en vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
7Og mens Obadja var på veien, møtte Elias ham; han kjente ham, falt ned på sitt ansikt, og sa: Er du min herre, Elias?
8Og han svarte ham: Ja, det er jeg; gå, fortell din herre: Se, Elias er her.
9Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elias er her.
12Det vil skje, så snart jeg har gått fra deg, at Herrens ånd vil bære deg dit jeg ikke vet; når jeg kommer og forteller Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra jeg var ung.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter i grupper av femti i en hule, og ga dem brød og vann?
14Og nå sier du: Gå, og fortell din herre: Se, Elias er her; og han vil slå meg ihjel.
15Og Elias sa: Så sant Herren hærers Gud lever, skal jeg helt sikkert vise meg for ham i dag.
16Så Obadja gikk for å møte Ahab og fortalte ham det; og Ahab gikk for å møte Elias.
17Og det hendte, da Ahab så Elias, at Ahab sa til ham: Er du den som skaper problemer for Israel?
18Og han svarte: Jeg har ikke skapt problemer for Israel; men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og har fulgt Baal.
19Send nå derfor og samle hele Israel til fjellet Karmel, og profetene til Baal, fire hundre og femti, og profetene til haugene, fire hundre, som spiser ved Jesabels bord.
20Så Ahab sendte bud til alle Israels barn, og samlet profetene sammen til fjellet Karmel.
1Og det skjedde etter mange dager at Herren kom til Elias i det tredje året, og sa: Gå, vis deg for Ahab; og jeg vil sende regn over jorden.
2Og Elias gikk for å vise seg for Ahab. Og det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, la sekk på kroppen, og fastet; så la han seg i sekken og beveget seg stille rundt.
28Og Herrens ord kom til Elia, tisbitten og sa:
29Ser du hvordan Akab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg, vil jeg ikke føre ulykke over ham i hans dager; men i hans sønners dager vil jeg bringe det over huset hans.
15Og Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
1Og Ahab fortalte Jezabel alt som Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezabel en budbærer til Elia og sa: «Slik skal gudene gjøre mot meg og mer også, hvis jeg ikke gjør ditt liv likt livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.»
3Og da han så dette, sto han opp og flyktet for livet sitt og kom til Beersheba, som tilhørte Juda, og han lot sin tjener bli der.
17Og Herrens ord kom til Elia, tisbitten og sa:
18Stå opp, gå ned for å møte Akab, kongen av Israel, som er i Samaria; se, han er i vingården til Nabot, dit han er gått for å ta besittelse av den.
20Og Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Og han svarte: Ja, jeg har funnet deg; fordi du har solgt deg selv for å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
45Og det skjedde i mellomtiden, at himmelen ble svart med skyer og vind; et stort regn kom, og Ahab red til Jezreel.
46Og Herrens hånd var over Elias; han spente opp sine klær, og løp foran Ahab til inngangen til Jezreel.
36Og det skjedde ved kveldsofret, at profeten Elias kom nær og sa: Herre Gud av Abraham, Isak og Israel, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alle disse tingene etter ditt ord.
13Og se, det kom en profet til Ahab, kongen av Israel, og sa: Slik sier HERREN: Har du sett hele denne store mengden? Se, jeg vil overgi den til din hånd i dag; og du skal vite at jeg er HERREN.
13Og han sendte igjen den tredje kapteinen med femti menn. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne foran Elia, og ba ham: O mann av Gud, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne være dyrebart i dine øyne.
30Og Ahab, sønn av Omri, gjorde ondt i Herrens øyne mer enn alle som var før ham.
31Og det skjedde, som om det hadde vært en lett sak for ham å vandre i syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, at han tok til seg hustru Jezebel, datter av Ethbaal, kongen av sidonerne, og gikk og tilba Baal.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
41Og Elias sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk; for det er en lyd av mye regn.
42Så Ahab gikk opp for å spise og drikke. Elias gikk til toppen av Karmel; han kastet seg ned på jorden og la sitt ansikt mellom knærne.
11Men Jehosjafat sa: 'Finnes det ikke her en profet av Herren, slik at vi kan spørre Herren via ham?' En av tjenestene til kongen av Israel svarte og sa: 'Her er Elisa, sønn av Shafat, han som helte vann på hendene til Elia.'
12Jehosjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro kongen av Israel, Jehosjafat og kongen av Edom ned til ham.
1Det skjedde etter disse tingene at Nabot, jezreelitten, hadde en vingård som lå i Jezreel, nær palasset til Akab, kongen av Samaria.
8Og Herrens ord kom til ham og sa:
2Etter noen år dro han til Ahab i Samaria. Ahab slaktet mange sauer og okser for ham og folket som var med ham, og overtalte ham til å dra opp til Ramot i Gilead i stor mengde.
9Da sendte kongen en kaptein med femti menn til ham. Og han gikk opp til ham; og der satt han på toppen av et fjell. Han sa til ham: Du mann av Gud, kongen har sagt: Kom raskt ned.
10Vit nå at ikke et eneste ord som Herren talte om huset til Ahab vil forsvinne; for Herren har oppfylt det han sa gjennom sin tjener Elia.
3Men Herrens engel sa til Elia, Tishbite: Stå opp og gå for å møte budbringere fra Samarias konge, og si til dem: Er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel, at dere sendes for å spørre Baalzebub, guden i Ekron?
7Da sa Isabel, kona hans: Regjerer du ikke over Israel? Stå opp, spis og la hjertet ditt glede seg; jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot, jezreelitten.
13Og Elia sa til henne: «Frykt ikke; gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg, og deretter kan du lage til deg selv og din sønn.»
25Men ingen var som Akab, som solgte seg selv for å gjøre ondt i Herrens øyne, og hvis onde gjerninger ble oppildnet av kona Isabel.
9Og han kom dit til en hule og ble der; og se, HERRENs ord kom til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»