1 Tessalonikerbrev 2:17
Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid i legemet, men ikke i hjertet, lengtet enda mer etter å se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid i legemet, men ikke i hjertet, lengtet enda mer etter å se dere ansikt til ansikt.
Vi derimot, søsken, ble revet bort fra dere for en kort tid – i det ytre, ikke i hjertet – og i sterk lengsel la vi desto mer vinn på å få se ansiktet deres igjen.
Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.
Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, er blitt frarøvet dere for en kort tid i ansiktet, ikke i hjertet, strakte oss desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, kjære brødre, var fraværende fra dere en tid, ansikt til ansikt, men ikke i hjerte, vi lengtet enda mer etter å se deres ansikt.
Men vi, søsken, som for en kort tid har vært adskilt fra dere i kropp, men ikke i hjertet, har med stor lengsel gjort enda større anstrengelser for å se ansiktet deres igjen.
Men vi, brødre, ble adskilt fra dere for en kort tid i nærvær, ikke i hjerte, og vi forsøkte desto mer ivrig å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid, bare i nærvær, ikke i hjerte, lengtet enda mer ivrig etter å se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, som var adskilt fra dere for en liten tid i det ytre, men ikke i hjertet, lengtet enda mer intensivt etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, selv om vi bare var adskilt fra dere en kort stund i legemlig nærvær, ikke i hjertet, lengtet vi sterkt etter å få møte dere igjen.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, har blitt berøvet dere for en stund, i syn, men ikke i hjerte. Vi anstrengte oss svært for å se dere ansikt til ansikt i vår store lengsel.
But we, brothers and sisters, being separated from you for a short time—in person, not in heart—made every effort, with great longing, to see you face to face.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for et kort øyeblikk – i fysisk nærvær, men ikke i hjerte – har desto mer lengtet etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, Brødre! som en stakket Tid have været skilte fra eder med Legemet, ikke med Hjertet, vi have med megen Forlængsel gjort os desmere Flid, for at faae see eders Ansigt.
But we, brethren, being taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavoured the more abundantly to see your face with great desire.
Men vi, brødre, som har vært frarøvet dere for en kort stund i nærvær, men ikke i hjertet, har gjort alt vi kunne for å få se dere ansikt til ansikt, med stor lengsel.
But we, brothers, having been taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavored more eagerly to see your face with great desire.
Men vi, brødre, som ble fratatt dere for en kort stund, i nærvær, men ikke i hjerte, forsøkte enda hardere å se deres ansikt med stor lengsel,
Men vi, brødre, har blitt skilt fra dere for en kort stund – i kropp, ikke i hjerte – og lengtet desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, som ble berøvet dere for en kort stund, i person men ikke i hjerte, prøvde desto mer å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, mine brødre, som har vært borte fra dere en kort tid, i kropp men ikke i hjertet, hadde enda sterkere ønske om å se deres ansikt;
For as moch brethren as we are kept from you for a season as concernynge the bodyly presence but not in the herte we enforsed the more to se you personally with great desire.
But we (brethren) for as moch as we haue bene kepte from you for a season, as concernynge the bodely presence, but not in the hert, we haue haisted the more with greate desyre to se you personally.
For asmuch, brethren, as we were kept from you for a season, concerning sight, but not in the heart, we enforced the more to see your face with great desire.
Forasmuch brethren, as we are kept from you for a short season, in person, not in heart, we enforced ye more to see you personally with great desire.
¶ But we, brethren, being taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavoured the more abundantly to see your face with great desire.
But we, brothers, being bereaved of you for a short season, in presence, not in heart, tried even harder to see your face with great desire,
And we, brethren, having been taken from you for the space of an hour -- in presence, not in heart -- did hasten the more abundantly to see your face in much desire,
But we, brethren, being bereaved of you for a short season, in presence not in heart, endeavored the more exceedingly to see your face with great desire:
But we, brethren, being bereaved of you for a short season, in presence not in heart, endeavored the more exceedingly to see your face with great desire:
But we, my brothers, being away from you for a short time, in body but not in heart, had all the more desire to see your face;
But we, brothers, being bereaved of you for a short season, in presence, not in heart, tried even harder to see your face with great desire,
Forced Absence from Thessalonica But when we were separated from you, brothers and sisters, for a short time(in presence, not in affection) we became all the more fervent in our great desire to see you in person.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men vi var milde blant dere, som en omsorgsfull mor som tar seg av sine barn.
8Så, med stor kjærlighet til dere, var vi villige til å dele ikke bare Guds evangelium med dere, men også våre egne liv, fordi dere betyr så mye for oss.
9For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: vi arbeidet natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium.
18Derfor ville vi ha kommet til dere, også jeg, Paulus, en gang og igjen; men Satan hindret oss.
19For hva er vår håp, eller glede, eller krans av glede? Er ikke dere selv i vår Herre Jesu Kristi nærvær når han kommer?
10Vi ber intenst natt og dag for å se ansiktet deres og for å hjelpe dere med det som mangler i troen deres.
4For virkelig, da vi var sammen med dere, ga vi dere en tidlig advarsel om at vi måtte møte trengsel;
5Av denne grunn, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg bud for å høre om troen deres, for å hindre fristeren fra å ha fristet dere, og vårt arbeid skulle ikke bli forgjeves.
6Men nå, da Timoteus kom fra dere til oss og bragte oss gode nyheter om troen og kjærligheten deres, og at dere alltid husker oss godt og ivrig ønsker å se oss, slik som vi også ønsker å se dere,
7Derfor, brødre, ble vi trøstet av deres tro i all vår trengsel og nød:
22For denne grunn har jeg også vært hindret fra å komme til dere.
23Men nå har jeg ikke mer plass i disse delene, og har et dypt ønske om å komme til dere i mange år;
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, mente vi det var best å bli igjen alene i Aten;
11For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan dele åndelige gaver med dere for å styrke dere;
12det vil si at jeg kan bli trøstet sammen med dere gjennom den troen vi deler.
13Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt som mål å komme til dere, men jeg har vært hindret til nå, så jeg kunne få noe frukt blant dere, som blant de andre hedningene.
16De hindrer oss fra å tale til hedningene så de kan bli frelst, og fyller alltid opp sine synder; for Guds vrede har kommet over dem til det ytterste.
1For dere, brødre, vet at vår inntreden blant dere ikke var forgjeves.
2Men etter at vi hadde lidt mye på forhånd og blitt dårlig behandlet, slik dere vet, i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere på tross av stor motstand.
12Jeg har mange ting å skrive til dere, men jeg ønsker ikke å skrive med papir og med blekk; men jeg har tillit til å komme til dere, og tale ansikt til ansikt, for at vår glede kan bli full.
1Nå ber vi dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved vår samling med ham,
19Men jeg ber dere om å gjøre dette, slik at jeg kan bli gjenforent med dere raskt.
4Jeg lengter etter å se deg, for jeg husker tårene dine, så jeg kan bli fylt med glede igjen.
15Og i denne tilliten hadde jeg i sinne å komme til dere tidligere, så dere kunne få nytte av det;
16Og å passere forbi dere til Makedonia, og å komme igjen fra Makedonia til dere, og at dere måtte føre meg på min vei til Judea.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, for vi ble kraftig presset, over vår styrke, så vi til og med mistet motet til livet:
5For vårt evangelium kom ikke bare til dere med ord, men også med kraft, i Den Hellige Ånd, og i stor visshet; som dere vet hvordan vi opptrådte blant dere for deres skyld.
7Og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han fikk fra dere, da han fortalte oss om deres sterke ønsker, deres sorg; slik at jeg gledet meg enda mer.
7For vi har stor glede og trøst i kjærligheten din, fordi de hellige blir oppfrisket av deg, bror.
4For med mye affliction og tårer skrev jeg til dere; ikke for at dere skulle bli triste, men for at dere skulle forstå den kjærligheten jeg har for dere.
19Igjen, tror dere at vi unnskylder oss? Vi taler foran Gud i Kristus: men vi gjør alt dette, for å bygge dere opp, kjære venner.
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere; som jeg har sagt før, dere er i hjertet mitt for å dele liv og død med dere.
4De bad oss ivrig om å ta imot denne gaven og være med i tjenesten for de hellige.
15For kanskje han måtte dra bort fra deg for en tid, så du kan ta imot ham for alltid;
17De er entusiastiske for dere, men ikke til det gode; ja, de vil ekskludere dere, slik at dere kan være entusiastiske for dem.
18Men det er godt å være ivrig alltid i gode ting, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.
28Jeg sendte ham derfor med omsorg, for at når dere ser ham igjen, må dere glede dere, og jeg kan bli mindre bedrøvet.
8Vi er trygge, sier jeg, og foretrekker snarere å være fraværende fra kroppen og til stede hos Herren.
26At deres glede kan bli mer overflodig i Jesus Kristus for meg ved mitt besøk til dere igjen.
10Og faktisk gjør dere dette mot alle brødrene som er i hele Makedonia; men vi ber dere, brødre, at dere skal øke enda mer;
14Der fant vi brødre, og de ønsket oss å bli hos dem i syv dager; så dro vi videre mot Roma.
22Og jeg ber dere, brødre, ta imot ordet om formaning, for jeg har skrevet til dere med få ord.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg med dere i ånden, og gleder meg over ordenen deres og den faste troen deres på Kristus.
3Derfor har jeg sendt brødrene for å unngå at vår ros blir unødvendig; slik at dere kan være forberedt, som jeg nevnte.
1Jeg ønsker at dere skal vite hvilken stor åndelig kamp jeg har for dere, og for dem i Laodikea, og for så mange som ikke har sett mitt ansikt personlig;
9Vær flittig og kom snart til meg:
26For han lengtet etter dere alle og var full av bekymring, fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.
10Bare ønsket de at vi skulle huske de fattige; som jeg også ønsket å gjøre.
15Hvor er da velsignelsen dere snakket om? For jeg kan vitne om at, hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
36Og noen dager etter sa Paulus til Barnabas: La oss dra igjen og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens ord og se hvordan de har det.