2 Krønikebok 6:42
O Herre Gud, vend ikke bort ditt ansikt fra din salvede: husk på Davids, din tjener, miskunn.
O Herre Gud, vend ikke bort ditt ansikt fra din salvede: husk på Davids, din tjener, miskunn.
Herre Gud, vend ikke bort ansiktet fra din salvede! Kom i hu den miskunn du har vist din tjener David.
Herre Gud, vend ikke bort din salvedes ansikt! Kom i hu din tjener David og den miskunn du har lovet ham.
Herre Gud, vend ikke ansiktet bort fra din salvede! Husk de miskunnsløftene du gav David, din tjener.
HERRE Gud, avvis ikke ditt salvede ansikt. Husk på løftene du har gitt din tjener David.
Herre Gud, vend ikke bort ansiktet fra din salvede: husk din tjener Davids barmhjertighet.
Herre Gud, vend ikke ryggen til din salvede, husk din nåde mot David, din tjener.
Herre Gud, vend ikke bort ditt salvedes ansikt, husk din tjeners, Davids, kjærlighet.
Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede; husk din tjener Davids barmhjertighet.
«Å, Israels HERRE, Gud, vend ikke bort ditt smil fra din salvede; husk de miskunnsfulle gjerningene overfor din tjener David.»
Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede; husk din tjener Davids barmhjertighet.
Herre Gud, vend ikke bort fra din salvede. Kom i hu din kjærlighet mot din tjener David.
LORD God, do not reject Your anointed one. Remember the great love promised to Your servant David.
Herre Gud, vend ikke bort ditt ansikt fra din salvede; husk den nåde du har vist din tjener David.
Herre Gud! forskyd ikke den Salvedes Ansigt, kom de Miskundheder ihu mod David, din Tjener!
O LORD God, turn not away the face of thine anointed: remember the mercies of David thy servant.
Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede; husk barmhjertigheten mot din tjener David.
O LORD God, do not turn away the face of your anointed: remember the mercies of David your servant.
Herre Gud, vend ikke bort ditt salvedes ansikt; husk dine nådegjerninger mot din tjener David.
Herre Gud, vend ikke ditt ansikt fra din salvede, husk din tjener Davids gode gjerninger.
Å, Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede: husk din tjeners David barmhjertighet.
Herre Gud, vend ikke bort ditt ansikt fra din salvede; husk den lojale kjærligheten til din tjener David.
O Jehovah{H3068} God,{H430} turn not away{H7725} the face{H6440} of thine anointed:{H4899} remember{H2142} thy lovingkindnesses{H2617} to David{H1732} thy servant.{H5650}
O LORD{H3068} God{H430}, turn not away{H7725}{(H8686)} the face{H6440} of thine anointed{H4899}: remember{H2142}{(H8798)} the mercies{H2617} of David{H1732} thy servant{H5650}.
LORDE God, turne not awaye the face of thine anoynted: thinke vpon the mercies of thy seruaunt Dauid.
O Lord God, refuse not the face of thine anoynted: remember the mercies promised to Dauid thy seruant.
O Lord God, turne not away the face of thyne annoynted: remember the mercies whiche thou hast promised to Dauid thy seruaunt.
O LORD God, turn not away the face of thine anointed: remember the mercies of David thy servant.
Yahweh God, don't turn away the face of your anointed: remember [your] loving kindnesses to David your servant.
O Jehovah God, turn not back the face of Thine anointed, be mindful of the kind acts of David Thy servant.'
O Jehovah God, turn not away the face of thine anointed: remember `thy' lovingkindnesses to David thy servant.
O Jehovah God, turn not away the face of thine anointed: remember [thy] lovingkindnesses to David thy servant.
O Lord God, let him whom you have taken for yourself never be given up by you: keep in mind your mercies to David your servant.
"Yahweh God, don't turn away the face of your anointed: remember [your] loving kindnesses to David your servant."
O LORD God, do not reject your chosen ones! Remember the faithful promises you made to your servant David!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 For din tjener Davids skyld, vend ikke ansiktet bort fra din salvede.
11 Herren har sverget i sannhet til David; han vil ikke vike fra det; av din avkoms frukt vil jeg sette en på din trone.
9 Se, Gud, vår skjold, og se på ansiktet til din salvede.
1 En sang av grader. Herre, husk David og alle hans lidelser:
40 Nå, min Gud, jeg ber deg, la øynene dine være åpne, og la ørene dine være oppmerksomme på bønnen som gjøres på dette stedet.
41 Nå, stå opp, O Herre Gud, til din hvileplass, du og arken av din kraft. La dine prester, O Herre Gud, bli kledd med frelse, og la dine hellige glede seg i det gode.
16 La ditt ansikt skinne over din tjener: redd meg for barmhjertighetens skyld.
49 Herre, hvor er din gamle gode miskunnhet, som du sverget til David i din sannhet?
15 Du som har holdt løftet ditt til din tjener David, min far; for du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16 Nå, derfor, o Herre, Israels Gud, hold med din tjener David, min far, det du har lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann i mitt påsyn som sitter på Israels tron; likevel slik at dine barn tar vare på sin vei for å følge min lov, som du har vandret foran meg.
17 Nå, derfor, O Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
6 Husk, O HERRE, din kjærlighet og barmhjertighet; for de er fra gammel tid.
7 Husk ikke på syndene jeg begikk som ung, ei heller mine overtredelser; etter din barmhjertighet, husk meg for din godhet, O HERRE.
51 Han er frelsens tårn for sin konge; og viser nåde mot sin salvede, David, og hans etterkommere for all evighet.
11 Ikke nekte meg din barmhjertighet, o Herre: la din miskunnhet og sannhet bevare meg for alltid.
8 Når du sa: Søk etter meg; svarte mitt hjerte til deg: Herre, ditt ansikt vil jeg søke.
9 Skjul ikke ditt ansikt fra meg; ikke avvis meg i frustrasjon; du har vært min hjelp; forlat meg ikke, svik meg ikke, O Gud min frelse.
25 Derfor, Herre, Gud av Israel, hold med din tjener David, min far, hva du lovte ham, og sa, Det skal ikke mangle en mann i mitt påsyn for å sitte på Israels trone; så lenge dine barn følger sin vei, så de vandrer foran meg som du har vandret.
26 Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
9 Og David sa til Abishai: Ødelegg ham ikke; for hvem kan rekke hånden ut mot Herrens salvede og være uskyldig?
6 Og han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å strekke ut hånden min mot ham, fordi han er den salvede fra Herren.
15 Men du skal heller ikke holde tilbake din godhet fra mitt hus for alltid; nei, ikke når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.
16 Hør meg, O HERRE; for din godhet er stor: vend deg mot meg i din store nåde.
17 Og skjul ikke ansiktet ditt for din tjener; for jeg er i nød: hør meg snart.
15 Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
19 Vær oppmerksom på din tjener sin bønn, og hans bønn, O Herre, min Gud, så du hører på hans rop og bønnene som din tjener ber til deg.
4 Husk meg, o Herre, med den velsignelse som du viser ditt folk; kom til meg med din frelse.
50 Stort gir han frelse til sin konge; og viser barmhjertighet til sin salvede, til David, og til hans etterkommere for alltid.
23 Herren skal gi hver mann hans rettferdighet og trofasthet; for Herren hadde overgitt deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
10 Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.
19 Derfor ber jeg deg, la min herre kongen høre ordene fra sin tjener. Hvis Herren har reist deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, så forbannet være de for Herren, for de har drevet meg bort fra min arv og sagt: Gå, tjen andre guder.
14 David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
25 Og nå, Herre Gud, må ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, bli etablert for alltid, og gjør som du har sagt.
26 Og la navnet ditt bli forherliget for alltid, og si: Herren over hærskarene er Gud over Israel; og la huset til din tjener David bli etablert foran deg.
38 Men du har avvist og foraktet; du har vært sint på dine salvede.
16 Vend deg mot meg, og vis meg nåde; gi din styrke til din tjener, og frels sønnen av din håndjente.
132 Se, se på meg, og vær barmhjertig mot meg, slik du pleide å gjøre mot dem som elsker ditt navn.
51 Hvordan fiendene dine har vanæret, Herre; hvordan de har vanæret skrittene til dine salvede.
28 Likevel, ha aktelse for bønnene fra din tjener, og hans supplicationer, O Herre min Gud, å høre på ropet og bønnene som din tjener ber til deg i dag:
4 Vend tilbake, Herre, og frels min sjel; redd meg for dine barmhjertigheter.
26 Hjelp meg, Herre, min Gud: frels meg ved din barmhjertighet.
3 Og kongen vendte seg mot folket og velsignet Israel; og hele folket sto.
4 Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
4 For at Herren må oppfylle sitt løfte som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn følger sin vei, ved å vandre foran meg i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg (sa han) en mann på Israels trone.
11 Herren forby at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede; men ta nå spydet som ligger ved hodet hans, og krukken med vann, og la oss dra av sted.
16 David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
1 Og David sa: Finnes det ikke lenger noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonathans skyld?
19 Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
22 La din miskunn, Herre, være over oss, i tråd med vårt håp til deg.
13 Vend tilbake, O Herre, hvor lenge? Gi deg til kjenne for dine tjenere.