2 Korinterbrev 3:13
Og ikke på samme måte som Moses, som la et slør over ansiktet, så Israels barn ikke kunne se til slutten av det som ble fjernet.
Og ikke på samme måte som Moses, som la et slør over ansiktet, så Israels barn ikke kunne se til slutten av det som ble fjernet.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle kunne se enden på det som skulle ta slutt.
og ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at israelittene ikke skulle se enden på det som ble borte.
og gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se enden på det som ble borte.
Og ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som ble bortført.
Og vi er ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, for at Israels barn ikke skulle se på slutten av det som ble tatt bort.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se slutten på det som skulle avskaffes.
og ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle skue fast på slutten av det som skulle bli innskrenket:
Vi gjør ikke som Moses, som dekket sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som var midlertidig.
Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt så Israels barn ikke kunne se slutten på det som skulle opphøre.
Og ikke som Moses, som hadde et slør over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke fullt ut kunne se det som var blitt opphevet:
og ikke slik som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke kunne se klart enden på det som skulle forsvinne.
og ikke slik som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke kunne se klart enden på det som skulle forsvinne.
og ikke som Moses, som satte et dekke over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble avskaffet.
not like Moses, who put a veil over his face to prevent the Israelites from seeing the end of what was fading away.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over sitt ansikt, så Israels barn ikke skulle kunne se slutten på det som ble borte.
og (gjøre) ikke som Moses, (der) lagde et Dække over sit Ansigt, for at Israels Børn ikke skulde beskue (det), indtil det, som (skulde) afskaffes, fik Ende.
And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se enden på det som ble avskaffet.
And not like Moses, who put a veil over his face so that the children of Israel could not steadily look to the end of what was being abolished:
ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet for at Israels barn ikke skulle se det som tok slutt.
Vi er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble gjort til intet.
og vi er ikke som Moses som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som forgikk.
Og er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se klart til slutten av den nåværende ordningen;
and do not as Moses which put a vayle over his face that the children of Israel shuld not se for what purpose that served which is put awaye.
and do not as Moses, which put a vayle before his face, so that ye children of Israel mighte not se the ende of it, that is done awaye.
And we are not as Moses, which put a vaile vpon his face, that the children of Israel should not looke vnto the ende of that which should be abolished.
And not as Moyses, which put a vayle ouer his face, that the chyldren of Israel shoulde not see for what purpose that serued which is put away.
And not as Moses, [which] put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn't look steadfastly on the end of that which was passing away.
and `are' not as Moses, who was putting a vail upon his own face, for the sons of Israel not stedfastly to look to the end of that which is being made useless,
and `are' not as Moses, `who' put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away:
and [are] not as Moses, [who] put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away: [
And are not like Moses, who put a veil on his face, so that the children of Israel might not see clearly to the end of the present order of things:
and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn't look steadfastly on the end of that which was passing away.
and not like Moses who used to put a veil over his face to keep the Israelites from staring at the result of the glory that was made ineffective.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men deres sinn ble forblindet; for inntil i dag er sløret ikke fjernet når det leses fra det gamle testamentet; sløret blir fjernet i Kristus.
15Men selv i dag, når Moses leses, er sløret over hjertene deres.
16Likevel, når hjertet vender seg til Herren, vil sløret bli fjernet.
6Han har også gjort oss i stand til å være tjenere av den nye pakten; ikke av bokstaven, men av Ånden; for bokstaven dreper, men Ånden gir liv.
7Men hvis døds-tjenesten, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se på Moses' ansikt på grunn av den kortvarige herligheten, som skulle bli borte,
8Hvordan skal ikke tjenesten for Ånden da være enda mer herlig?
33Og når Moses hadde talt ferdig med dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Men når Moses gikk inn for Herren for å tale med ham, tok han sløret av, inntil han kom ut. Og han kom ut, og talte til Israels barn det han hadde blitt befalt.
35Og Israels barn så Moses' ansikt, at huden i ansiktet hans skinte; og Moses la sløret over ansiktet sitt igjen, inntil han gikk inn for å tale med ham.
10For selv det som ble gjort herlig, hadde ikke herlighet i dette aspektet, på grunn av den herlighet som overgår.
11For dersom det som ble fjernet var herlig, så er det som forblir mye mer herlig.
12Siden vi nå har slik håp, snakker vi med stor klarhet.
29Og det skjedde at da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at huden i ansiktet hans skinte mens han talte med ham.
30Og da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans skinte; og de var redde for å nærme seg ham.
5De tjener som et eksempel og en skygge av det himmelske, slik Gud advarte Moses da han skulle lage tabernaklet; for se, sier han, at du må lage alt i henhold til mønsteret som ble vist deg på fjellet.
18Men vi alle, med åpne ansikter, som i et speil, skuer Herrens herlighet, og blir forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, slik som ved Herrens Ånd.
13Når han sier en ny pakt, har han gjort den første pakt gammel. Nå er det som er gammelt, i ferd med å forsvinne.
18For dere er ikke kommet til det berørte fjell, som brant med ild, eller til mørke, og storm,
2Og han ble forvandlet for dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans var hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elias viste seg for dem og var i samtale med ham.
3Men hvis vårt evangelium er skjult, så er det skjult for dem som er fortapt.
4I dem har guden i denne verden blindet sinnene til de som ikke tror, for at lyset av det herlige evangeliet om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem.
18Mens vi ikke ser på det synlige, men på det usynlige; for det synlige er midlertidig, men det usynlige er evig.
3Bak det andre forhenget var det en helligdom som kalles Det aller helligste.
3Fordi dere åpenbart er Kristi brev, arbeidet av oss, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men i hjerter av kjøtt.
8Med ham vil jeg tale ansikt til ansikt, klart, og ikke i metaforer; han skal se Herrens ansikt: Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
5Og Moses var virkelig trofast i hele sitt hus som tjener, som vitnesbyrd om de ting som skulle bli sagt siden;
23Ved tro ble Moses, da han ble født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at han var et godt barn; de fryktet ikke kongens befaling.
25Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under en veileder.
33Og det skjedde, mens de skilte seg fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her: la oss gjøre tre hytter; en for deg, og en for Moses, og en for Elia, uten at han visste hva han sa.
5For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivbent folk; jeg vil komme inn i midten av dere et øyeblikk og utrydde dere; derfor ta nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
24For Kristus er ikke gått inn i helligdommer laget med hender, som er bilder av det sanne; men inn i himmelen selv, nå for å opptre i Guds nærvær for oss.
11Men Kristus, som kom som øversteprest for kommende gode ting, gjennom en større og mer perfekt tabernakel, ikke laget med hender, det vil si, ikke av denne verden;
20Ved en ny og levende vei, som han har innviet for oss, gjennom forhenget, det vil si, hans kropp;
14Og akkurat som Moses løftet slangen i ørkenen, slik må også menneskesønnen bli løftet opp:
1For loven har bare en skygge av de gode ting som skal komme, og ikke den sanne formen av tingene, og kan aldri med de ofrene de tilbyr år etter år, kontinuerlig gjøre dem som nærmer seg perfekte.
4Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
23Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min baksiden, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
8Den Hellige Ånd viste dermed at veien inn til Det aller helligste ikke var åpen, mens den første tabernakelen fremdeles var i funksjon.
35Og Moses kunne ikke gå inn i teltet for menigheten, fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
17Og dette sier jeg: Pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, slik at den kan avskaffe løftet.
9Løy ikke for hverandre, siden dere har lagt av den gamle mannen med hans handlinger.
41Og Moses sa: «Hvorfor ignorerer dere nå Herrens bud? Det vil ikke lykkes.»
3La ikke deres utsmykning være den ytre prydningen av flettet hår, gullsmykker eller klær; men ikke knytt det bare til det ytre.
7Og han skal ødelegge i dette fjellet sløret som dekker alle folk, og sløret som hviler over alle nasjoner.
21Og så forferdelig var synet, at Mose sa: "Jeg skjelver av frykt."
10Men når det perfekte kommer, skal det som er delvis, bli borte.
18Og Moses gikk inn i skyens midte og steg opp til fjellet; og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
6Videre sa han: Jeg er Gud av din far, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Moses gjemte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
18Det er ingen frykt for Gud i deres øyne.