2 Samuelsbok 20:18
Så sa hun: De sa ofte før i tiden: De skulle alltid spørre råd i Abel; slik pleide man å avgjøre saker.
Så sa hun: De sa ofte før i tiden: De skulle alltid spørre råd i Abel; slik pleide man å avgjøre saker.
Så sa hun: I gamle dager pleide folk å si: ‘La oss spørre råd i Abel,’ og slik fikk de saken avgjort.
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: Spør i Abel! Så ble saken ordnet.
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: «Spør i Abel!», så fikk de saken avsluttet.
Hun fortsatte: 'Før i tiden pleide de å si: La dem spørre ved Abel, og slik endte de en sak. Dette har vært en tradisjon for rettferd, et sted hvor saker ble løst i fred.'
Så talte hun og sa: Det har vært slik før i tiden, at de har sagt: Det skal spørres råd i Abel, og så ble saken avgjort.
Hun sa: «Tidligere pleide de å si: 'Søk råd i Abel', og slik fullførte de saken.
Hun sa: 'I tidligere tider pleide de å si: La dem spørre i Abel, og slik fikk de saker avgjort.'
Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.
Da talte hun: «Tidligere pleide de å si: ‚De skal utvilsomt søke råd ved Abel, og der ble saken avgjort.‘»
Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.
Hun sa: "De pleide å si i tidligere tider: 'La dem spørre om råd i Abel,' og slik endte saken.
She continued, "In the past, people said, 'Seek advice in Abel,' and that is how matters were settled.
Hun fortsatte: 'Tidligere pleide de å si at de skulle spørre råd i Abel, og så ble saken avgjort.'
Og hun sagde, sigende: Fordum pleiede man (saaledes) at tale, sigende: Man skal aldeles adspørge i Abel, og saaledes fuldkommede de det.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask counsel at Abel: and so they ended the matter.
Så sa hun: «Før i tiden pleide folk å si: 'La oss spørre råd i Abel,' og slik løste de saken.
She continued, In former times, they used to say, Let them ask counsel at Abel; and so they resolved disputes.
Deretter talte hun og sa: Det var en gang folk talte og sa: De skal sikkert spørre til råds i Abel, og slik endte de saken.
Hun fortsatte: 'Før i tiden sa man: La dem spørre i Abel, og slik endte de sakene.'
Hun sa: I gamle dager pleide de å si, La oss spørre råd hos Abel, og slik endte de saken.
Hun sa: I gamle dager var det et ordtak om at man skulle rådspørre seg i Abel, og slik gjorde man ende på en sak.
She sayde: The comonsayenge was somtyme: Who so wyll axe, let him axe at Abel, and so came it to a good ende.
Then shee spake thus, They spake in the olde time, saying, They shoulde aske of Abel; so haue they continued.
Then she spake thus: They spake in the olde tyme, saying, They should aske of Abel: And so haue they continued.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter].
Then she spoke, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter].
and she speaketh, saying, `They spake often in former times, saying, Let them diligently ask at Abel, and so they finished.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask `counsel' at Abel: and so they ended `the matter'.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter] .
Then she said, In the old days, there was a saying, Let them put the question in Abel and in Dan, saying, Has what was ordered by men of good faith in Israel ever come to an end?
Then she spoke, saying, "They were used to say in old times, 'They shall surely ask counsel at Abel;' and so they settled it.
She said,“In the past they would always say,‘Let them inquire in Abel,’ and that is how they settled things.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og han gikk gjennom alle stammene i Israel til Abel og til Bethmaachah, og alle som bodde der; og de samlet seg og gikk også etter ham.
15Og de kom og beleiret ham i Abel av Bethmaachah, og de bygde en bank mot byen, og den stod i grøften; og alt folket som var med Joab, banket på muren for å kaste den ned.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg.
17Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter.
2Og Joab sendte bud til Tekoah og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: "Jeg ber deg, la deg fremstille som en sørgende, og ta på deg sørgedrakt; smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde."
3Og kom til kongen og si det på denne måten. Så la Joab ordene i munnen hennes.
20Da sa Absalom til Ahithophel: Gi råd om hva vi bør gjøre.
19Jeg er en av dem som er fredsomme og trofaste i Israel; du søker å ødelegge en by og et sentrum i Israel; hvorfor vil du sluke Herrens arv?
20Og Joab svarte og sa: Langt, langt fra meg å sluke eller ødelegge.
21Saken er ikke slik: men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, selv mot David; overlever ham bare til oss, så vil jeg dra bort fra byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
22Så gikk kvinnen til folket med sin visdom. De hogg hodet av Sheba, sønnen av Bichri, og kastet det ut til Joab. Og han blåste i trompeten, og de forlot byen, hver mann til sitt telt. Og Joab gikk tilbake til Jerusalem til kongen.
18Da svarte kongen og sa til kvinnen: "Skjul ikke fra meg det jeg skal spørre deg om." Og kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
19Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
20For å skape denne talestilen har din tjener Joab gjort dette; og min herre er vis, i henhold til visdommen til en Guds engel, til å kjenne alle ting som er på jorden.
57Og de sa, Vi vil kalle jenten og spørre henne.
14Han sa videre: Jeg har noe å si deg. Og hun sa: Si videre.
18Da hun så at Ruth var fast besluttet på å følge henne, ga hun henne rom.
16Og nå ber jeg om én bønn fra deg, nekt meg ikke. Og hun svarte: Si videre.
17Og han sa: Si til kong Salomo (for han vil ikke si deg nei), at han gir meg Abishag, Shunammitten, til hustru.
18Og Batseba sa: Greit; jeg vil tale for deg til kongen.
33Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har holdt meg denne dagen fra å komme for å utgyte blod, og fra å hevne meg selv med min egen hånd.
12Da sa kvinnen: "La din tjenerinne, jeg ber deg, si et ord til min herre kongen." Og han sa: "Si videre."
20Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
7Og se, hele familien har reist seg mot din tjenerinne og sier: "Gi oss ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han drepte. De vil også utrydde arvingene, slik at de vil utslette det som er igjen av meg; de vil ikke la min mann ha verken navn eller avkom på jorden."
8Og kongen sa til kvinnen: "Gå hjem til deg, og jeg vil ta hånd om saken."
23Og rådene til Ahithophel, som han ga i de dager, var som om en mann hadde spurt ved Guds orakel: slik var alle rådene til Ahithophel både med David og med Absalom.
31At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
35Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg.
24Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes.
20Og det skjedde, da hun red på eselet, at hun kom ned ved foten av fjellet, og se, David og mennene hans kom mot henne; og hun møtte dem.
9Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.
21Og hun sa: Som dere har sagt, så skal det være. Og hun sendte dem bort, og de dro; og hun bandt den røde tråden i vinduet.
11Og en av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og den som er for David, la ham gå etter Joab.
15Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
26Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
5Da sa Absalom: Kall nå også Hushai, arkiten, så vi får høre hva han sier.
39Og da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har tatt opp min sak fra Nabals hånd og har holdt sin tjener borte fra ondt; for Herren har gjengjeldt Nabals ondskap over hans eget hode. Og David sendte bud til Abigail for å ta henne til seg som kone.
40Og da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David sendte oss til deg for å ta deg til ham som kone.
17Og Abner diskuterte med Israels eldste, og sa: Dere har tidligere søkt etter David for å bli konge over dere.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og gikk og fortalte kong David, og sa til ham: Stå opp og krysse vannet raskt; for slik har Ahitofel rådlagt mot deg.
13Ellers ville jeg ha begått forræderi mot mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vært imot meg."
11Og Joab sa til mannen som fortalte ham: "Se, du så ham; hvorfor slo du ham ikke til bakken der? Jeg ville ha gitt deg ti shekler sølv og et belte."
5De sa til ham: Søk råd fra Gud, så vi kan vite om den veien vi går vil bli vellykket.
19Og kvinnen tok og bredde et dekke over brønnens åpning, og strødde malt korn over; og saken ble ikke kjent.