2 Samuelsbok 23:1
Dette er de siste ordene til David. David, sønn av Jesse, sa; mannen som er hevet høyt, den salvede av Jakobs Gud, og sangeren i Israel, sa:
Dette er de siste ordene til David. David, sønn av Jesse, sa; mannen som er hevet høyt, den salvede av Jakobs Gud, og sangeren i Israel, sa:
Dette er Davids siste ord. David, Isais sønn, sa – mannen som ble løftet høyt, den salvede av Jakobs Gud, Israels kjære sanger, sa:
Og dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som ble opphøyet, den salvede av Jakobs Gud, den kjære i Israels sanger.
Dette er Davids siste ord: Utsagn av David, Isais sønn, ord av mannen som ble opphøyet, den salvede av Jakobs Gud, den kjære i Israels sanger.
Dette er Davids siste ord, Davids sønn Isai, uttalt av mannen som ble opphøyet og salvet av Herren, Jakobs Gud, Israels elskede sanger.
Dette er de siste ordene til David: David, sønn av Isai, sa, mannen som ble opphøyd, Den salvede av Israels Gud, og den kjære salmedikter i Israel, sa:
Dette er Davids siste ord: Så sa David, Isais sønn, mannen som Gud har løftet høyt, Jakobs Guds salvede, den kjære i Israels sanger:
Dette er de siste ordene av David, Isais sønn, hvordan han steg opp og ble den salvede av Jakobs Gud, og den elskede sangforfatteren i Israel.
Dette er de siste ordene til David. David, sønn av Isai, sa, mannen som ble løftet opp høyt, salvet av Jakobs Gud, og den kjære salmist i Israel, sa,
Dette er nå Davids siste ord. David, sønn av Jesse, talte, og den opphøyde, Guds salvede i Jakob, og Israels kjære salmedikter, sa:
Dette er de siste ordene til David. David, sønn av Isai, sa, mannen som ble løftet opp høyt, salvet av Jakobs Gud, og den kjære salmist i Israel, sa,
Disse er de siste ord av David, Davids sønn av Isai, ord av den mann som ble opphøyd, den salvede av Jakobs Gud, og Israels kjære sanger.
These are the last words of David: the declaration of David, son of Jesse, the declaration of the man who was raised up on high, the anointed one of the God of Jacob, and the sweet singer of Israel.
Dette er de siste ordene til David, sønn av Isai, og de uttalelsene til den opphøyede mannen, salvet av Jakobs Gud, og den elskede sanger av Israel.
Og disse ere de sidste Davids Ord: Saa sagde David, Isai Søn, og saa sagde den Mand, som er høit opreist, Jakobs Guds Salvede, og liflig i Israels Psalmer:
Now these be the last words of David. David the son of Jesse said, and the man who was raised up on high, the anointed of the God of Jacob, and the sweet psalmist of Israel, said,
Dette er de siste ordene til David. David, sønn av Isai, sa, mannen som ble opphøyd av Gud, den salvede av Jakobs Gud, og Israels kjære salmedikter, sa:
Now these are the last words of David. David, the son of Jesse, said, and the man who was exalted, the anointed of the God of Jacob, and the sweet psalmist of Israel, said,
Dette er de siste ord fra David. David, sønn av Isai, sier, mannen som ble opphøyd, sier, den salvede av Jakobs Gud, Israels søte sanger:
Dette er de siste ordene til David: Davids utsagn, sønn av Isai, og utsagnet fra mannen som ble opphøyd, den salvede av Jakobs Gud, sangenes sødme i Israel:
Dette er de siste ordene til David. David, sønn av Isai, sier, han som ble opphøyd av Gud, Den salvede av Jakobs Gud, og den kjente salmedikteren i Israel:
Her er de siste ordene fra David. David, sønn av Isai, sier, mannen som ble opphøyet på høyden, mannen som Guds olje helliget, Israels elskede sanger, sier:
These are the last wordes of Dauid: Dauid the sonne of Isai sayde. The man, that was set vp to be ye anoynted of the God of Iacob, & a pleasaunt dyter of songes of Israel, sayde:
These also be the last wordes of Dauid, Dauid the sonne of Ishai saith, euen the man who was set vp on hie, the Anointed of the God of Iacob, and the sweete singer of Israel saith,
These also be the last wordes of Dauid: Dauid the sonne of Isai said: and ye man which was ordayned the annoynted of the God of Iacob and the sweete Psalmist of Israel, sayde:
¶ Now these [be] the last words of David. David the son of Jesse said, and the man [who was] raised up on high, the anointed of the God of Jacob, and the sweet psalmist of Israel, said,
Now these are the last words of David. David the son of Jesse says, The man who was raised on high says, The anointed of the God of Jacob, The sweet psalmist of Israel:
And these `are' the last words of David: -- `The affirmation of David son of Jesse -- And the affirmation of the man raised up -- Concerning the Anointed of the God of Jacob, And the Sweetness of the Songs of Israel:
Now these are the last words of David. David the son of Jesse saith, And the man who was raised on high saith, The anointed of the God of Jacob, And the sweet psalmist of Israel:
Now these are the last words of David. David the son of Jesse saith, And the man who was raised on high saith, The anointed of the God of Jacob, And the sweet psalmist of Israel:
Now these are the last words of David. David, the son of Jesse, says, the man who was lifted up on high, the man on whom the God of Jacob put the holy oil, the loved one of Israel's songs, says:
Now these are the last words of David. David the son of Jesse says, the man who was raised on high says, the anointed of the God of Jacob, the sweet psalmist of Israel:
David’s Final Words These are the final words of David:“The oracle of David son of Jesse, the oracle of the man raised up as the ruler chosen by the God of Jacob, Israel’s beloved singer of songs:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
3Israels Gud sa, Klippen i Israel talte til meg: den som hersker over menneskene, må være rettferdig og lede med respekt for Gud.
19Og velsignet være hans herlige navn for alltid; og la hele jorden fylles med hans herlighet; Amen, og Amen.
20Bønnene til David, sønnen av Jesse, er fullført.
1David sang denne sangen til Herren den dagen Gud fridde ham fra alle hans fiender og fra Saul.
2Og han sa: Herren er min klippe, min festning og min redningsmann;
28Og han døde i en god gammel alder, full av dager, rikdom og ære; og Salomo, hans sønn, regjerte i hans sted.
29Nå er Davids, kongens, handlinger, først og sist, se, de er skrevet i boka til Samuel, seeren, og i boka til Natan, profeten, og i boka til Gad, seeren,
30med all hans regjering og hans makt, og de tidene som kom over ham, og over Israel, og over alle rikene i landene.
1Da David ble gammel og fylt av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.
26Slik regjerte David, sønn av Isai, over hele Israel.
1Da nærmet seg døden for David, og han ga sin befaling til sin sønn Salomo og sa,
16Og det skjedde at da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet stemmen sin og gråt.
14David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
15David kalte en av de unge mennene og sa: Gå nærmere og drep ham. Og han slo ham, så han døde.
16David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
10Derfor velsignet David Herren foran hele menigheten, og David sa: "Velsignet være du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet."
15Han sa, Velsignet være Herren Israels Gud, som talte til David, min far, og oppfylte det med sin hånd, og sa,
25For David sa: 'Herren Israels Gud har gitt sitt folk hvile, så de kan bo i Jerusalem for alltid.'
51Han er frelsens tårn for sin konge; og viser nåde mot sin salvede, David, og hans etterkommere for all evighet.
17David befalte også alle prinsene i Israel å hjelpe sin sønn Salomo og sa:
22Og da han hadde fjernet ham, reiste han opp David til konge; til hvem han også ga sitt vitnesbyrd og sa: Jeg har funnet David, Jesse sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal oppfylle all min vilje.
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
29Menn og brødre, la meg fritt tale til dere om patriarken David, at han både er død og begravet, og hans grav er hos oss inntil denne dag.
3Derfor kom alle Israels eldste til kongen i Hebron; og David lagde en avtale med dem i Hebron for Herren, og de salvet David til konge over Israel, i henhold til Herrens ord gjennom Samuel.
20Jeg har funnet David, min tjener; med min hellige olje har jeg salvet ham.
34Og når det gjelder at han reiste ham opp fra de døde, nå ikke mer å vende tilbake til fordervelse, sa han således: Jeg vil gi dere de trygge nådene fra David.
4Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
18Gjør det nå, for Herren har talt om David, og sagt: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd, og fra hånden til alle deres fiender.
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, ved navn Jesse, og han hadde åtte sønner; han var kjent som en eldre mann på Sauls tid.
7Og Natan sa til David: Du er mannen. Slik sier Herren, Gud av Israel: Jeg salvet deg som konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd;
1En sang av grader. Herre, husk David og alle hans lidelser:
2Hvordan han sverget til Herren og lovet den mektige Gud av Jakob;
50Stort gir han frelse til sin konge; og viser barmhjertighet til sin salvede, til David, og til hans etterkommere for alltid.
32Og kong David sa: Kall på presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada. Og de kom foran kongen.
20Og David sa til hele menigheten: "Nå velsign Herren deres Gud." Og hele menigheten velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene sine, og tilbad Herren og kongen.
26Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
12David innså at Herren hadde gjort ham til konge over Israel, og at han hadde hevet hans rike for sitt folks skyld.
1Da sa David: Dette er Herren Guds hus, og dette er alteret for de brente ofrene for Israel.
10David sa videre: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; eller hans dag skal komme til å dø; eller han skal falle i kamp og omkomme.
15I tråd med alle disse ordene, og ifølge denne visjonen, talte Natan til David.
58Og Saul sa til ham: 'Hvis sønn er du, unge mann?' Og David svarte: 'Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.'
27For ved Davids siste ord ble levittene talt fra tjue års alder og oppover.
23Derfor, la nå, Herre, det som du har talt om din tjener og hans hus bli fastsatt for alltid, og gjør som du har sagt.
17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
17I samsvar med alle disse ordene og i forhold til denne visjonen talte Natan til David.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra fårehuset, fra å følge sauene, for at du skulle bli hersker over mitt folk Israel.
3Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem foran Herren; de salvet David til konge over Israel.
52Lovet være Herren for alltid. Amen, og Amen.