Forkynneren 6:5
Dessuten har han ikke sett solen og vet ingenting; en som er tidlig født, finner mer hvile enn han.
Dessuten har han ikke sett solen og vet ingenting; en som er tidlig født, finner mer hvile enn han.
Det har heller ikke sett solen eller kjent noe; det har mer ro enn den andre.
Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.
Det har verken sett solen eller kjent til noe; det får mer ro enn han.
Selv om et slikt menneske aldri har sett solen eller kjent noe godt, er det i en vanskeligere tilstand enn dette mennesket.
Det har heller ikke sett solen eller kjent noe, men har mer hvile enn den andre.
Det har verken sett solen eller kjent den; dette har mer ro enn han.
Selv solen så det ikke og kjente det ikke. Det har en ro mer enn han.
Den har heller ikke sett solen, eller kjent noe; den har mer hvile enn den andre.
Dessuten har han verken sett solen eller fått innsikt i noe; dette gir ham mer hvile enn den andre.
Den har heller ikke sett solen, eller kjent noe; den har mer hvile enn den andre.
Selv solens lys har han ikke sett eller kjent, men han har større hvile enn den andre.
Though it has never seen the sun or known anything, it has more rest than that man.
Det har heller ikke sett solen eller kjent noen ting; likevel har det ro, mer enn han.
Det seer end ikke Solen, kjender den ei heller; dette haver større Rolighed end han.
Moreover he hath not seen the sun, nor known any thing: this hath more rest than the other.
Han har heller ikke sett solen eller kjent noe: dette har mer hvile enn den andre.
Moreover, it has not seen the sun nor known anything: this has more rest than the other.
Dessuten har den verken sett solen eller kjent den. Denne har fred heller enn den andre.
og heller ikke har han sett solen eller kjent den; mer hvile har denne enn den andre.
dessuten har den verken sett solen eller kjent den; denne har hvile fremfor den andre:
Ja, det så ikke solen, og det fikk ingen kunnskap; det er bedre med dette enn med det andre.
Morouer, he seyth not the Sonne, and knoweth of no rest nether here ner there:
Also he hath not seene ye sunne, nor knowen it: therefore this hath more rest then the other.
Moreouer he seeth not the sunne, and knoweth not of it: and yet hath he more rest then the other.
Moreover he hath not seen the sun, nor known [any thing]: this hath more rest than the other.
Moreover it has not seen the sun nor known it. This has rest rather than the other.
Even the sun he hath not seen nor known, more rest hath this than that.
moreover it hath not seen the sun nor known it; this hath rest rather than the other:
moreover it hath not seen the sun nor known it; this hath rest rather than the other:
Yes, it saw not the sun, and it had no knowledge; it is better with this than with the other.
Moreover it has not seen the sun nor known it. This has rest rather than the other.
though it never saw the light of day nor knew anything, yet it has more rest than that man–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Ja, selv om han lever to ganger tusen år, har han ikke opplevd noe godt. Går ikke alle til samme sted?
7Alt menneskets arbeid er for hans munn, likevel blir appetitten aldri mettet.
8For hva har den kloke mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å leve rett?
9Det er bedre å se med egne øyne enn å jage etter begjær; dette er også meningsløst og gir uro i sjelen.
10Det som har vært, er allerede kjent, og det er mennesket; han kan ikke stå imot ham som er sterkere enn ham.
11Når så mange ting øker meningsløsheten, hva har da mennesket å vinne?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans meningsfulle liv som er som en skygge? Hvem kan fortelle en mann hva som vil skje etter ham her under solen?
1Jeg har sett en vanlig ondskap her under solen:
2En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe for sin sjel av alt han ønsker, men Gud gir ham ikke evnen til å nyte det; en fremmed får nyte det i stedet. Dette er meningsløst, det er en ond sykdom.
3Hvis en mann får hundre barn og lever mange år, slik at hans leveår er mange, men han ikke får oppleve noe godt og ikke har gravsted, da er en tidlig fødsel bedre enn han.
4For han kommer inn med meningsløshet og forlater i mørket; hans navn skal forbli skjult i mørket.
2Derfor roste jeg de døde, som allerede er døde, mer enn de som fortsatt lever.
3Ja, bedre er han enn begge, som ikke har vært til, og som ikke har sett det onde som skjer under solen.
21For det er en mann hvis arbeid er i visdom, kunnskap, og rettferdighet; selv til en mann som ikke har arbeidet, vil han etterlate det som sin arv. Dette er også tomt og en stor ondskap.
22For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
23For alle hans dager er fylt med sorg, og hans slit er smerte; ja, hans hjerte finner ikke hvile om natten. Dette er også tomt.
14Men disse rikdommene går tapt på grunn av dårlig arbeid: og han får en sønn, men har ingenting i hånden.
15Slik som han kom fra sin mors liv, skal han returnere naken som han kom, og han skal ta med seg ingenting fra sitt arbeid.
16Og dette er også en stor urett, at slik han kom, slik skal han dra bort: og hvilken fortjeneste har han som har arbeidet for vinden?
17Alle hans dager spiser han i mørket, og han har mye sorg og angst med sin sykdom.
5Solen går opp og ned, og returnerer til sitt sted.
16Når jeg rettet mitt hjerte for å forstå visdom og se arbeidet som utføres på jorden: (for det finnes også de som sliter med å finne søvn dag og natt.)
17Da så jeg hele Guds verk, at en mann ikke kan forstå arbeidet som utføres under solen; for selv om en mann arbeider for å søke det, skal han ikke finne det; ja, videre, selv om en vis mann tror han forstår det, skal han ikke kunne finne det.
3Hva nytte har et menneske av alt sitt arbeid som han gjør under solen?
5For de levende vet at de skal dø; men de døde vet ingenting, de har heller ikke mer å forvente; for minnet om dem er glemt.
6Også deres kjærlighet, og hat, og misunnelse, er nå borte; de har heller ikke del i noe mer som skjer under solen.
7Så jeg vendte tilbake, og jeg så tomhet under solen.
8Det er en som er alene, og det finnes ikke en annen; ja, han har verken barn eller bror; likevel er det ingen ende på alt hans arbeid, og øyet hans blir ikke tilfredsstilt med rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er en tung prøvelse.
19Han skal komme til sine forfedre; de skal aldri se lyset.
7Sannelig, lyset er søtt, og det er en gledelig ting for øynene å se solen.
8Men hvis en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, skal han likevel huske på mørke dager; for de skal bli mange. Alt dette er tomhet.
9Som skyen forvinner, slik skal han som går ned til graven, ikke komme opp igjen.
10Han skal ikke vende tilbake til sitt hus, heller ikke skal hans sted bli kjent.
6La ham hvile, så han kan fullføre dagen, som en leiearbeider.
12Så ligger mennesket ned og reiser seg ikke mer; før himlene er borte, skal de ikke vekkes eller heves fra sin søvn.
9Øyet som så ham, skal ikke se ham mer; heller ikke skal hans sted se ham mer.
19Den rike mannen skal legge seg ned, men han skal ikke samles; han åpner øynene, men han er ikke der.
15Jeg vurderte alle de levende som vandrer under solen, sammen med den som skal etterfølge ham.
16Det er ingen ende på alle folkene, selv de som har vært før dem; de som kommer etter, skal heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og indre uro.
20For han vil knapt huske dagene i sitt liv; fordi Gud gir ham glede i hjertet.
10Og jeg så de onde bli begravet, som hadde vært i det hellige, og de ble glemt i byen der de hadde vært; dette er også tomhet.
19Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.
12Søvnen til en arbeider er søt, enten han spiser lite eller mye; men de rike får ikke fred i sin søvn på grunn av sin overflod.
16For det er ingen erindring av den vise mer enn dårskapen; det som nå er, vil i fremtiden bli glemt. Og hvordan dør den vise? Som dårskapen.
17Derfor hatet jeg livet; fordi arbeidet som gjøres under solen er tungt for meg; for alt er tomt og en jakt på vind.
17Der slutter de onde å plage; og der er de utmattede i fred.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham når det vil skje?
9Det som har vært, vil komme til å bli; og det som er gjort, vil bli gjort igjen; det er ingen nyhet under solen.
6Lyset skal bli mørkt i hans hus, og lyset vil bli slukket.
29Han skal ikke bli rik, ei heller skal hans eiendom vare; han vil ikke forlenge sin velstand på jorden.