Forkynneren 8:6
For hver hensikt har sin tid og dom; derfor er menneskets nød stor.
For hver hensikt har sin tid og dom; derfor er menneskets nød stor.
For hver sak har sin tid og dom; derfor er menneskets plage stor over ham.
For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.
For for hver sak er det en tid og en måte, for menneskets ulykke ligger tungt over ham.
For det finnes en tid og en dom for alt, men mennesket har en tung byrde å bære.
For det er en tid og måle for hver hensikt, derfor er menneskets ulykke tungt på ham.
For alt vi ønsker, har sin tid og dom, fordi menneskets ulykke ligger tungt over ham.
For det er en tid og en dom for enhver hensikt, fordi menneskets ondskap er stor over ham.
For til hvert formål er det tid og dom, derfor er menneskets nød stor over ham.
Siden for hver hensikt finnes en tid og en dom, er menneskets elendighet stor.
For til hvert formål er det tid og dom, derfor er menneskets nød stor over ham.
For hver sak er det en tid og en dom, for menneskets ulykke er stor over det.
For every purpose there is a proper time and procedure, though the misery of mankind weighs heavily upon them.
For det er en tid og dom for alle ting, for menneskets ulykke er stor over ham.
Thi alt (det, man haver) Lyst til, haver Tid og Ret, efterdi Menneskets Ulykke er megen over ham.
Bause to every purpose there is time and judgment, therefore the misery of man is great upon him.
For til enhver hensikt er det tid og dom; derfor er menneskenes elendighet stor over dem.
Because to every purpose there is time and judgment, therefore the misery of man is great upon him.
For det finnes en tid og en måte for hvert formål, selv om menneskets elendighet er tung å bære.
For for hvert behov er det en tid og en dom, fordi menneskets ulykke er stor over ham.
For enhver hensikt er det tid og dom, fordi menneskets elendighet er stor over ham.
For hver hensikt er det en tid og en beslutning, for menneskets sorg er stor i ham.
for to every purpose{H2656} there is{H3426} a time{H6256} and judgment;{H4941} because the misery{H7451} of man{H120} is great{H7227} upon him:
Because to every purpose{H2656} there is{H3426} time{H6256} and judgment{H4941}, therefore the misery{H7451} of man{H120} is great{H7227} upon him.
For euery thinge wil haue opportunite and iudgment, and this is the thinge that maketh men full of carefulnes & sorowe.
For to euery purpose there is a time and iudgement, because the miserie of man is great vpon him.
For euery thing wyll haue oportunitie and iudgement: and this is the thing that maketh men full of carefulnesse and sorowe.
¶ Because to every purpose there is time and judgment, therefore the misery of man [is] great upon him.
For there is a time and procedure for every purpose, although the misery of man is heavy on him.
For to every delight there is a time and a judgment, for the misfortune of man is great upon him.
for to every purpose there is a time and judgment; because the misery of man is great upon him:
for to every purpose there is a time and judgment; because the misery of man is great upon him:
For every purpose there is a time and a decision, because the sorrow of man is great in him.
For there is a time and procedure for every purpose, although the misery of man is heavy on him.
For there is a proper time and procedure for every matter, for the oppression of the king is severe upon his victim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Den som holder budet, vil ikke oppleve ondt; et vis manns hjerte forstår tid og dom.
7 For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham når det vil skje?
1 Til alt er det en tid, og en tid for hvert formål i verden:
2 En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å ta opp det som er plantet;
9 Alt dette har jeg sett, og jeg har anvendt mitt hjerte til alle gjøremål som blir gjort under solen: det finnes et tidspunkt når en mann hersker over en annen til sin egen ulempe.
16 Og videre, jeg så under solen at dommens sted fantes; at ondskap var der; og rettferdighetens sted, at urett var der.
17 Jeg sa i mitt hjerte, Gud skal dømme de rettferdige og de onde; for det er en tid for hvert formål og hvert verk.
18 Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes tilstand, at Gud skal åpenbare dem, slik at de kan se at de er som dyrene.
10 Det som har vært, er allerede kjent, og det er mennesket; han kan ikke stå imot ham som er sterkere enn ham.
11 Når så mange ting øker meningsløsheten, hva har da mennesket å vinne?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans meningsfulle liv som er som en skygge? Hvem kan fortelle en mann hva som vil skje etter ham her under solen?
11 Fordi dom mot en ond gjerning ikke blir fullbyrdet raskt, blir menneskers hjerter lett satt på å gjøre ondt.
14 Det er en meningsløshet på jorden; det finnes rettferdige menn som opplever det onde, og onde menn som opplever det gode; jeg sa at dette også er meningsløst.
15 Derfor roste jeg gleden; for en mann har ikke noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad; for dette vil være til nytte for ham fra hans arbeid de dager han får av Gud under solen.
16 Når jeg rettet mitt hjerte for å forstå visdom og se arbeidet som utføres på jorden: (for det finnes også de som sliter med å finne søvn dag og natt.)
17 Da så jeg hele Guds verk, at en mann ikke kan forstå arbeidet som utføres under solen; for selv om en mann arbeider for å søke det, skal han ikke finne det; ja, videre, selv om en vis mann tror han forstår det, skal han ikke kunne finne det.
8 En tid for å elske, og en tid for å hate; en tid for krig, og en tid for fred.
9 Hva er poenget med at mennesket jobber med det han gjør?
10 Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskene å oppleve.
11 Han har gjort alt vakkert i sin tid; han har også lagt verden i hjertene deres, så ingen kan forstå det Gud skaper fra begynnelsen til slutten.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt for mennesket, men at et menneske skal glede seg og gjøre godt i sitt liv.
11 Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er til den raske, kampen ikke til de sterke, brødet ikke til de vise, rikdom heller ikke til menn med forståelse; men tid og sjanse skjer med dem alle.
12 For mennesket vet ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondt nett, og som fuglene som fanges i snaren; slik blir menneskenes sønner snared på en uventet tid, når det faller plutselig over dem.
13 Denne visdommen har jeg også sett under solen, og den var stor for meg:
8 Men hvis en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, skal han likevel huske på mørke dager; for de skal bli mange. Alt dette er tomhet.
9 Gled deg, unge mann, i din ungdom; la hjertet ditt glede seg i ungdommens dager, og gå i ditt hjertes veier og i synet av øynene dine; men vit at for alt dette, vil Gud føre deg til dom.
1 Jeg har sett en vanlig ondskap her under solen:
14 I velstandens dager, vær glad; men i motgangens dager, tenk etter; for Gud har også satt den ene imot den andre, så mennesket ikke skal finne noe etter ham.
15 Alle ting har jeg sett i mine dager med meningsløshet: det finnes en rettferdig mann som omkommer i sin rettferdighet, og det finnes en ond mann som lever lenge i sin ondskap.
6 En tid for å få, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort;
3 Dette er en ondskap blant alt som skjer under solen, at det er én skjebne for alle: ja, også menneskers hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i dem mens de lever, og etter dette går de til de døde.
22 Derfor innser jeg at det ikke finnes noe bedre enn at et menneske skal glede seg over sitt eget arbeid; for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
1 For alt dette har jeg omtalt i mitt hjerte for å forklare det; at de rettferdige, de vise, og deres gjerninger, er i Guds hender: ingen kjenner verken kjærlighet eller hat ut fra det som skjer.
26 For Gud gir visdom, kunnskap og glede til en mann som er god i hans øyne; men til synderen gir han slit, slik at han samler og lagrer, slik at han kan gi til den som er god i Guds øyne. Dette er også tomt og en jakt på vind.
21 For det er en mann hvis arbeid er i visdom, kunnskap, og rettferdighet; selv til en mann som ikke har arbeidet, vil han etterlate det som sin arv. Dette er også tomt og en stor ondskap.
22 For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
23 For alle hans dager er fylt med sorg, og hans slit er smerte; ja, hans hjerte finner ikke hvile om natten. Dette er også tomt.
6 Sannelig, hver mann vandrer omkring som i tomhet; de blir virkelig urolige uten grunn: han samler rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
8 Det er meningsløsheters meningsløshet, sier forkynneren; alt er meningsløst.
7 Alt menneskets arbeid er for hans munn, likevel blir appetitten aldri mettet.
8 For hva har den kloke mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å leve rett?
13 Jeg, Prekeren, har søkt med visdom på alle ting som skjer under himmelen: denne vanskelige oppgaven har Gud gitt menneskene som en prøvelse.
17 Derfor hatet jeg livet; fordi arbeidet som gjøres under solen er tungt for meg; for alt er tomt og en jakt på vind.
1 Har ikke menneskene en fastsatt tid her på jorden? Er ikke dagene deres som dagene til en leiekar?
18 For mye visdom fører med seg mye sorg; den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
2 Det er bedre å gå til et sorghus enn til et festhus; for det er enden for alle mennesker, og de levendes hjerter vil ta det til etterretning.
14 For Gud skal dømme hver gjerning, med hver hemmelighet, enten de er gode eller onde.
19 Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.
16 Og dette er også en stor urett, at slik han kom, slik skal han dra bort: og hvilken fortjeneste har han som har arbeidet for vinden?
20 Hvorfor blir lys gitt til den som lider, og liv til den som er bitter til sinns;