2 Mosebok 12:34
Og folket tok deig før det var blitt surdeig; deres eltemaskiner var bundet opp i klærne deres på skuldrene.
Og folket tok deig før det var blitt surdeig; deres eltemaskiner var bundet opp i klærne deres på skuldrene.
Folket tok deigen sin før den var hevet, deigtrauene bundet inn i klærne sine og båret på skuldrene.
Folket tok med seg deigen før den var syret, deigtrauene sine var bundet inn i kappene og lagt på skuldrene.
Folket tok deigen sin før den var blitt syret, de bar deigtrauene sine bundet inn i kappene over skuldrene.
Så tok folket deigen sin før den enda hadde gjæret, og pakket sine baketrau inn i kappene sine og bar dem på skuldrene.
Og folket tok sin deig før den hadde hevet, deres elteboller pakket i sine klær på sine skuldre.
Folket tok deigen sin før den ble syret, de knaddeikorger bundet i klærne sine på skuldrene.
Så tok folket deigen sin før den ble syret, pakket deigtrauene inn i klærne sine og bar dem på skuldrene.
Folket tok med seg deigen før den var tilberedt, deres baketrau var bundet opp i klærne på skuldrene deres.
Folket tok med seg deigen før den hadde hevet, og bindet deigen sammen i kjeppene på skuldrene sine.
Folket tok med seg deigen før den var tilberedt, deres baketrau var bundet opp i klærne på skuldrene deres.
Folket tok deigene sine før de var syret, bundet inn i klærne sine, og bar dem på skuldrene.
So the people took their dough before it was leavened, with their kneading bowls wrapped in their clothes and carried on their shoulders.
Og folket tok deigen sin før den var syrnet, i sine bakeboller, innsvøpt i klærne sine på skuldrene.
Saa tog Folket sin Deig op, før den blev syret, deres Deigtruge, bundne i deres Klæder, paa deres Axler.
And the people took their dough before it was leavened, their kneadingtroughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
Og folket tok deres deig før den var gjæret, deres baktrau var bundet i klærne deres på skuldrene.
And the people took their dough before it was leavened, their kneading bowls being bound in their clothes on their shoulders.
Folket tok deigen sin før den ble syret, og kneadetrogene bundet inn i klærne sine på skuldrene.
Folket tok deigen sin før den var gjæret, satte baketrauene sine sammenbundet i klærne og bar dem på skuldrene.
Og folket tok deigen sin før den var hevet, og pakket deigtrauene sine inn i klærne sine på skuldrene.
Så tok folket deigen sin før den var syrnet, pakket deigen og sine baketranger inn i klærne sine og bar dem på ryggen.
And the people took their dough before it was leavened, their kneading-troughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
And the people took their dough before it was leavened, their kneadingtroughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
And the people toke the dowe before it was sowered which they had in stoare, and bounde it in clothes ad put it vpo their shulders
And the people toke the rawe dowe, before it was leuended (for their foode) bounde in their clothes vpon their shulders.
Therfore the people tooke their dough before it was leauened, euen their dough bound in clothes vpon their shoulders.
And the people toke there dowgh before it was sowred, whiche they had in store, being bounde in clothes vpon their shoulders.
And the people took their dough before it was leavened, their kneadingtroughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
The people took their dough before it was leavened, their kneading-troughs being bound up in their clothes on their shoulders.
and the people taketh up its dough before it is fermented, their kneading-troughs `are' bound up in their garments on their shoulder.
And the people took their dough before it was leavened, their kneading-troughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
And the people took their dough before it was leavened, their kneading-troughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
And the people took their bread-paste before it was leavened, putting their basins in their clothing on their backs.
The people took their dough before it was leavened, their kneading troughs being bound up in their clothes on their shoulders.
So the people took their dough before the yeast was added, with their kneading troughs bound up in their clothing on their shoulders.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Og en blandet mengde gikk også opp med dem; og flokker og storfe, ja, meget storfe.
39Og de bakte usyrede kaker av deigen de hadde brakt ut av Egypt, for den var ikke surdeiget; fordi de ble drevet ut av Egypt og kunne ikke bli værende, og heller ikke hadde de tilberedt seg noen mat.
40Nå var oppholdet til Israels barn som bodde i Egypt, fire hundre og tretti år.
33Og egypterne var ivrige på folket for å sende dem ut av landet i hast; for de sa: Vi er alle døde menn.
35Og Israels barn gjorde i samsvar med Moses' ord; og de lånte av egypterne sølv- og gullsmykker og klær.
36Og Herren ga folket nåde i egypternes øyne, slik at de lånte dem det de ba om. Og de rasket til seg egypterne.
10Og dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen; det som er igjen til morgenen, skal dere brenne med ild.
11Slik skal dere spise det: med beltet om livet, skoene på føttene og staven i hånden; og dere skal spise det i hast: for det er Herrens påskemat.
4Så laget de en listig plan og later som de er utsendinger. De tok gamle sekker på asnene sine og sprukne vinflasker som de bandt sammen;
5Og gamle sko på føttene, og gamle klær; alt brødet de hadde med var tørt og mugnet.
12Dette brødet tok vi varmt med oss som proviant fra hjemmene våre den dagen vi dro; nå er det tørt og mugnet.
13Disse vinflaskene, vi fylte dem nylig; nå er de sprukket; og disse klærne og skoene våre har blitt gamle på grunn av reisen.
32Og Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan bevares for deres generasjoner; så de kan se brødet som jeg har gitt dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
3Du skal ikke spise surdeigsbrød sammen med det; i syv dager skal du spise usyret brød, også kalt nødbrød; for du kom ut av Egypt i hast: så du må huske dagen da du kom ut fra Egypt i alle dine livs dager.
3Og Moses sa til folket: Husk denne dagen, da dere kom ut fra Egypt, fra slaveriet; for med stor kraft førte Herren dere ut fra dette stedet: Ingen surdeig skal bli spist.
20Dere skal spise ingenting som er surdeig; i alle deres oppholdssteder skal dere spise usyret brød.
12Så folkene spredte seg over hele landet Egypt for å samle strå.
8Og de skal spise kjøttet den natten brent i ovn, med usyret brød og bitre urter skal de spise det.
27Da skal dere si: Det er offeret for Herrens påskemat, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt, da han slo egypterne og frelset våre hus. Og folket bøyde hodet og tilbad.
5Så gikk de nærmere og bar dem ut av leiren i kjorteler, slik som Moses hadde sagt.
18Men Gud førte folket bort, gjennom veien i ørkenen mot Rødehavet; og Israels barn dro ut fra Egypt utstyrt.
21Og jeg vil gi dette folket nåde i egypternes øyne, og når dere går, skal det skje at dere ikke går tomhendte.
22Men hver kvinne skal låne fra naboene, og fra dem som bor i hennes hus, sølvskatter, gullskatter og klær; og dere skal sette dem på deres sønner og døtre; og dere skal ta bytte fra egypterne.
23Og han sa til dem: «Dette er det som Herren har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren; forbered det dere vil bake i dag, og kok det dere vil koke; og det som blir til overs, legg bort til dere til morgenen.»
24Og de la det bort til morgenen, slik som Moses hadde befalt; og det stank ikke, verken var det noen larve i det.
15I syv dager skal dere spise usyret brød; på den første dagen skal dere fjerne surdeigen i husene deres; for hver som spiser surdeig fra den første dagen til den syvende dagen, skal den sjelen hives ut fra Israel.
25Og han løsnet hjulene på deres vogner, så de fikk tungt for å dra dem; så egypterne sa: La oss flykte for Israels ansikt, for Herren strider for dem mot egypterne.
17Og dere skal holde påsken for usyret brød; for på denne samme dag førte jeg deres herre ut av Egypt: derfor skal dere holde denne dagen for deres generasjoner som en evig forskrift.
18I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød, inntil den enogtyvende dagen i måneden om kvelden.
13Og egypterne tvang Israels barn til å arbeide hardt.
14Og de gjorde livene deres bitre med hard slavearbeid, i mur og tegl, og i alle slags tjenester på markene; all tjenesten de tvang dem til å utføre, var med stor hardhet.
10De tvinger ham til å gå naken, og de tar kornbunten fra de sultne.
4Da skal du ta frem det du eier om dagen i deres påsyn, som om du skal flytte; og om kvelden skal du gå ut i deres påsyn, som de som går i fangenskap.
5Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?
6Og han gjorde klar sin vogn og tok med seg sine soldater:
4Da folket hørte de onde nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg smykkene sine.
5For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivbent folk; jeg vil komme inn i midten av dere et øyeblikk og utrydde dere; derfor ta nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
6Og Israels barn tok av seg smykkene ved fjellet Horeb.
4Og kongen av Egypten sa til dem: Hvorfor lar dere folkets arbeid stoppe, Moses og Aron? Gå tilbake og gjør det dere skal.
26Og de lastet eslene sine med korn, og dro derfra.
2og usyret brød og usyrede kaker blandet med olje, og usyrede kjeks som er salvet med olje: av hvetemel skal du lage dem.
18Du skal holde høytiden for usyret brød. I syv dager skal du spise usyret brød, slik jeg befalte deg, i måneden Abib; for i måneden Abib kom du ut av Egypt.
16Dette er det som Herren har befalt: Samle av det hver mann etter sitt behov, en omer for hver mann, etter antallet av deres familiemedlemmer; la hver av dem ta for dem som er i teltene deres.
8Og folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller slo den i en morter, og bakt den i panner og laget kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje.
15Hvor våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
20Dere skal tilby en kake av det første av deigen deres som en hevgave; som hevgave, slik dere hever fra treskeplassen.
12Og du skal spise det som byggbrød, og du skal bake brødet med menneskelig avføring, i deres påsyn.
6Og egypterne behandlet oss hardt og plaget oss, og påla oss hardt arbeid.