Esekiel 21:32
Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer; for jeg, Herren, har sagt det.
Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer; for jeg, Herren, har sagt det.
Du skal bli brensel for ilden; blodet ditt skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket. For jeg, Herren, har talt.
Omstyrtelse, omstyrtelse, omstyrtelse vil jeg gjøre det! Også dette skal ikke skje før han kommer som retten tilhører; jeg vil gi det til ham.
Omveltning, omveltning, omveltning vil jeg gjøre det til! Heller ikke dette skal bestå, før han kommer som retten tilhører; ham vil jeg gi det.
Jeg vil forvrenge alt; ja, alt skal snus; det som er rettferdig, vil jeg gi til ham.
Du skal være som brennstoff for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer huskes: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli mat for ilden, ditt blod skal flyte i landet; du skal ikke bli minnet, for jeg, Herren, har sagt det.
Omvelting, omvelting, omvelting vil jeg gjøre det til. Det skal ikke være før han kommer som retten tilhører, og jeg vil gi det til ham.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal flyte midt i landet, og du skal ikke lenger bli husket, for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
Jeg skal utøse min harme over deg, tenne min vrede som en ild over deg, og overlate deg til brutale menn som er eksperter i å ødelegge.
A ruin, a ruin, I will make it a ruin! It will not be restored until the one to whom it rightfully belongs comes, and to him I will give it.
Jeg vil gjøre det til en ruin, en ruin, en ruin. Det skal ikke skje før han kommer som har retten til det, og ham skal jeg gi det.
Du skal være Ilden til Spise, dit Blod skal være (udøst) midt i Landet; du skal ikke ihukommes, thi jeg, Herren, jeg haver talet det.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Du skal være som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli mer husket: for jeg, Herren, har talt det.
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke lenger bli husket: for jeg, Herren, har talt.
Du skal bli til brensel for ilden, ditt blod skal være midt i landet, du vil ikke bli husket, for jeg, Herren, har talt!
Du skal være brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket: for jeg, Herren, har talt det.
Du vil være mat for ilden; ditt blod vil bli tappet ut i landet; det vil ikke være noe mer minne om deg, for jeg, Herren, har sagt det.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Thou shalt fede the fyre, and yi bloude shall be shed in the londe, that thou mayest be put out of remembraunce. Euen I the LORDE haue spoken it.
Thou shalt bee in the fire to be deuoured: thy blood shall be in the middes of the lande, and thou shalt be no more remembred: for I the Lord haue spoken it.
Thou shalt feede the fire, and thy blood shalbe shed in the lande: thou shalt be put out of remembraunce, for I the Lorde haue spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no [more] remembered: for I the LORD have spoken [it].
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be no more remembered: for I, Yahweh, have spoken it.
To the fire thou art for fuel, Thy blood is in the midst of the land, Thou art not remembered, For I, Jehovah, have spoken!'
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
You will be food for the fire; your blood will be drained out in the land; there will be no more memory of you: for I the Lord have said it.
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be remembered no more: for I, Yahweh, have spoken it.
You will become fuel for the fire– your blood will stain the middle of the land; you will no longer be remembered, for I, the LORD, have spoken.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Jeg vil utgyte min vrede over deg, jeg vil blåse mot deg i flammen av min harme, og overgi deg i hånden på brutale menn, dyktige i ødeleggelse.
21Jeg vil gjøre deg til en frykt, og du skal ikke lenger eksistere; selv om du blir søkt, skal du aldri bli funnet igjen, sier Herren Gud.
18Du har vanhelliget dine helligdommer ved mange lovløsheter; derfor vil jeg bringe ild fra deg, og den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden foran alle som ser på deg.
19Alle de som kjenner deg blant folkene skal bli forbauset over deg: du skal bli en fryktelig skrekk, og du skal aldri mer eksistere.
21Ja, jeg vil samle dere, og blåse til dere i ilden av min vrede, og dere skal bli smeltet midt i den.
22Som sølv smeltes midt i smelteren, slik skal dere bli smeltet midt i den; og dere skal vite at jeg, Herren, har utgytt min harme over dere.
23Og Herrens ord kom til meg og sa:
14Og jeg vil føre deg bort med dine fiender inn i et ukjent land; for en ild er tent i min vrede, som skal brenne mot deg.
20Du skal ikke bli med dem i gravferden, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk: frøet av ugjerningsmenn skal aldri bli kjent.
4Og du skal miste arven jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene fiendene dine i et ukjent land: for dere har tent opp en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
9Jeg vil gjøre deg til en evig ødemark, og byene dine skal ikke komme tilbake; og dere skal forstå at jeg er Herren.
14Videre vil jeg gjøre deg til en ødemark og et sted for skam blant nasjonene som er rundt deg, i påsyn av alle som går forbi.
15Så skal det bli en skam og en bespottelse, et eksempel og en undring for nasjonene rundt deg, når jeg skal dømme deg i vrede og raseri. Jeg, Herren, har talt det.
7Se, derfor vil jeg rekke ut hånden min mot deg, og gi deg som bytte til folkeslagene; jeg vil kutte deg av fra folkene og la deg bli ødelagt i landene; jeg vil sette en slutt på deg, så du skal vite at jeg er Herren.
14Derfor sier Herren over hærskarene, Fordi dere taler dette ordet, se, jeg vil gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og det skal fortære dem.
6Derfor sier Herren Gud: Med vinplanten blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
7Og jeg vil sette mitt ansikt imot dem; de skal gå ut fra en ild, og en annen ild skal fortære dem; og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg setter mitt ansikt imot dem.
9Du skal gjøre dem til en brennende ovn i din vrede: HERREN skal fortære dem i sin vrede, og ilden skal fortære dem.
11Dere skal bære halm; dere skal bære strå; åndedraget deres, som ild, skal fortære dere.
12Og folket skal være som brennende kalk; som torner i ild, skal de brenne.
31Derfor har jeg utgytt min harme over dem; jeg har fortært dem med ilden av min vrede; deres egne veier vil jeg gjengjelde over deres hoder, sier Herren Gud.
38Og dere skal forgå blant hedningene, og landet til fiendene deres skal ete dere opp.
14Men jeg vil straffe deg i samsvar med fruktene av dine gjerninger, sier Herren; jeg vil tenne en ild i skogen der, og den skal fortære alt som er rundt omkring.
14Og Herren har gitt et budskap angående deg, at ingen av ditt navn lenger skal bli nevnt: Jeg vil kutte av både de støpte bildene og gravene til dine guder; jeg vil lage din grav, for du er avskyelig.
7Og jeg vil sende ødeleggere mot deg, hver med sitt våpen; de skal felle dine utvalgte sedertre, og kaste dem på bålet.
62Da skal du si: Å HERRE, du har talt mot dette stedet, for å skjære det av, slik at ingen skal bli værende i det, verken mann eller dyr, men at det skal bli øde for alltid.
4Så ta dem igjen og kast dem i ilden for å brenne; for en ild skal bre seg over hele Israels hus.
32Og jeg vil bringe landet til øde; og fiendene deres som bor der skal bli forferdet over det.
33Og jeg vil spre dere blant hedningene, og vil dra et sverd mot dere; og landet deres skal bli øde, og byene deres skal bli ødelagt.
40Og jeg vil bringe en evig skam over dere, og en vedvarende skam, som ikke skal glemmes.
20Derfor sier Herren Gud: Se, min harme og min vrede skal bli utøst over dette stedet, over mennesket, over dyret, over markens trær og over jordens frukt; og det skal brenne, og det skal ikke slukkes.
4Du er blitt skyldig for blodet du har utgytt; du har vanhelliget deg selv med avgudene du har laget; du har fått dagene dine til å nærme seg, og nådd din livs fylde: derfor har jeg gjort deg til en skam blant folkene, og til et spott for alle land.
6Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil føre deg til blod, og blod skal forfølge deg; fordi du har ikke hatet blod, skal blod forfølge deg.
14Jeg, Herren, har talt: Det skal skje, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke gå tilbake, verken spare eller angre; etter dine veier og dine gjerninger, skal de dømme deg, sier Herren Gud.
14Kan ditt hjerte utholde, eller kan dine hender være sterke, på de dager jeg skal handle med deg? Jeg, Herren, har talt det, og vil gjøre det.
15Og jeg vil spre deg blant folkene, fordele deg i landene, og vil fjerne din urenhet fra deg.
6Jeg vil også vanne landet med blodet ditt der du svømmer, helt opp til fjellene; elvene skal flyte over av deg.
4Mine øyne vil ikke spare, og jeg vil ikke vise medfølelse: jeg vil dømme deg etter dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt blant deg; så skal dere vite at jeg er Herren.
14Og jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe: du skal bli et sted for å spre nett; du skal aldri bygges opp igjen; for jeg, Herren, har talt det, sier Herren Gud.
7Og de drepte skal falle blant dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
4Jeg vil legge byene dine i ruiner, og du skal bli øde; og du skal forstå at jeg er Herren.
41Og de skal brenne husene dine med ild, og fullbyrde dommer mot deg i påsyn av mange kvinner; og jeg vil gjøre at du slutter å spille horkvinne, og du skal heller ikke gi noe mer.
9Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Jeg vil gjøre brennstedet stort.
11Denne byen skal ikke være deres gryte, og dere skal ikke være kjøttet i den; men jeg vil dømme dere ved grensen av Israel.
26Og de skal ikke ta av deg en stein til et hjørne, ei heller en stein til fundament; men du skal bli øde for alltid, sier HERREN.
26Og jeg vil kaste deg og din mor, som fødte deg, til et annet land, hvor dere ikke er født; og der skal dere dø.
14Se, de skal være lik halm; ilden skal brenne dem; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det vil ikke være noe kull å varme seg ved, ennå ikke ild å sitte foran.
30Og jeg vil ødelegge de høye stedene deres, og hugge ned bildene deres, og kaste likene deres på likene av avgudene deres; min sjel skal avsky dere.
10Du skal dø som de uomskårne, av fremmedes hånd; for jeg har sagt det, sier Herren Gud.
18Han vil kaste deg som en ball inn i et stort land; der skal du dø, og der vil stridsvognene i din herlighet bli til skam for ditt herres hus.