Galaterbrevet 3:15
Brødre, jeg taler etter menneskelig måte; selv om det bare er en menneskelig pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen oppheve den eller legge noe til.
Brødre, jeg taler etter menneskelig måte; selv om det bare er en menneskelig pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen oppheve den eller legge noe til.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt—når den er stadfestet—opphever ingen eller legger noe til.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskes testamente, når det er stadfestet, opphever ingen eller legger noe til.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskelig testamente—når det er stadfestet—setter ingen til side eller legger noe til.
Brødre, jeg taler etter menneskelig vis; selv om det bare er en menneskelig pakt, så hvis den er bekreftet, kan ingen annulere eller legge noe til.
Brødre, slik jeg sier det i menneskelige termer: Når en avtale er bekreftet av et menneske, kan ingen oppheve den eller legge til noe til den.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Et testament som er gjort gyldig, gjør ingen til intet, eller legger noe til.
Brødre, jeg taler som et menneske; Selv om det bare er en menneskes pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen forandre eller legge noe til den.
Brødre, jeg bruker et menneskelig uttrykk: Selv en menneskelig pakt, når den er bekreftet, oppheves ikke eller får tillagt noe.
Brødre, jeg taler etter menneskelig vis: Selv om det bare er et menneskes pakt, blir det, når det er bekreftet, ikke opphevet, og heller ikke blir noe lagt til.
Brødre, jeg taler etter manns måte; selv om det bare er en menneskeskapt pakt, så lenge den er fast, kan ingen forkaste den eller tilføye noe.
Brødre, la meg bruke et bilde fra menneskelivet: Selv når en pakt bare dreier seg om en menneskelig avtale, kan ingen oppheve eller legge til noe når den først er stadfestet.
Brødre, la meg bruke et bilde fra menneskelivet: Selv når en pakt bare dreier seg om en menneskelig avtale, kan ingen oppheve eller legge til noe når den først er stadfestet.
Brødre, jeg taler i menneskelige termer, selv om det er en menneskelig avtale, ingen opphever eller legger til noe i en bindende testamente.
Brothers and sisters, let me take an example from everyday life: Just as no one can set aside or add to a human covenant that has been duly ratified, so it is in this case.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv med et menneskelig testamente, når det er stadfestet, kan ingen oppheve det eller legge noe til det.
Brødre! jeg vil tale efter menneskelig Viis: Ingen gjør dog et Menneskes Testament, som er stadfæstet, til Intet, eller sætter Noget dertil.
Brethren, I speak after the manner of men; Though it be but a man's covenant, yet if it be confirmed, no man disannulleth, or addeth thereto.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskes testamente, når det er stadfestet, kan ingen gjøre ugyldig eller føye noe til.
Brethren, I speak after the manner of men: Though it is but a man's covenant, yet if it is confirmed, no man annuls or adds to it.
Brødre, jeg taler som mennesker. Selv om det kun er en menneskets pakt, opphever ingen en beseglet pakt eller legger noe til den.
Brødre, jeg taler etter menneskelig måte: Selv med et menneskelig testament blir ingen opphever det eller legger til når det er stadfestet.
Brødre, jeg taler som mennesker pleier: Selv om det er en menneskelig pakt, når den er bekreftet, kan ingen gjøre den ugyldig eller legge noe til den.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Når en menneskelig avtale er bekreftet, kan ingen oppheve eller legge noe til den.
Brethren I will speake after the maner of men. Though it be but a mans testament yet no ma despiseth it or addeth eny thinge therto when it is once alowed.
Brethren, I wil speake after the maner of men. Though it be but a mas Testamet, yet no man despyseth it, or addeth eny thinge therto, whan it is confirmed.
Brethren, I speake as men do: though it be but a mans couenant, when it is confirmed, yet no man doeth abrogate it, or addeth any thing thereto.
Brethren, I speake after ye maner of men: Though it be but a mans testamet, yet if it be alowed, no man reiecteth it, or addeth therto.
Brethren, I speak after the manner of men; Though [it be] but a man's covenant, yet [if it be] confirmed, no man disannulleth, or addeth thereto.
Brothers, I speak like men. Though it is only a man's covenant, yet when it has been confirmed, no one makes it void, or adds to it.
Brethren, as a man I say `it', even of man a confirmed covenant no one doth make void or doth add to,
Brethren, I speak after the manner of men: Though it be but a man's covenant, yet when it hath been confirmed, no one maketh it void, or addeth thereto.
Brethren, I speak after the manner of men: Though it be but a man's covenant, yet when it hath been confirmed, no one maketh it void, or addeth thereto.
Brothers, as men would say, even a man's agreement, when it has been made certain, may not be put on one side, or have additions made to it.
Brothers, speaking of human terms, though it is only a man's covenant, yet when it has been confirmed, no one makes it void, or adds to it.
Inheritance Comes from Promises and not Law Brothers and sisters, I offer an example from everyday life: When a covenant has been ratified, even though it is only a human contract, no one can set it aside or add anything to it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Nå ble løftene gitt til Abraham og hans avkom. Han sier ikke: 'Og til avkom', som om det var mange, men som med ett: 'Og til ditt avkom', som er Kristus.
17Og dette sier jeg: Pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, slik at den kan avskaffe løftet.
18For hvis arv kommer av loven, er det ikke lenger av løfte; men Gud ga det til Abraham ved løfte.
19Hvorfor finnes da loven? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, for at avkommet skulle komme, til hvem løftet var gitt; og den ble ordnet av engler ved hjelp av en mellommann.
14Slik kan Abrahams velsignelse komme over hedningene gjennom Jesus Kristus, så vi kan motta løftet om Ånden ved tro.
29Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams avkom og arvinger etter løftet.
13For da Gud gav løftet til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
14Og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og mangedoble deg.
15Og slik, etter at han hadde utholdt med tålmodighet, fikk han løftet.
16For mennesker sverger ved noe større; og en ed som bekreftelse er for dem en ende på all strid.
17Hvorfor Gud, villig til å vise arvingene av løftet hvor uforanderlig hans råd er, bekreftet det med en ed:
16Derfor er det av tro, slik at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle,
13For løftet om at han skulle være arving til verden, ble ikke gitt Abraham eller hans avkom gjennom loven, men gjennom rettferdighet basert på tro.
14For hvis de som er av loven er arvinger, blir troen uten verdi, og løftet har ingen virkning.
16Den pakt som han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak.
17Og han har bekreftet det samme til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt.
25Dere er profetenes barn, og av den pakt som Gud har gjort med våre fedre, idet han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter bli velsignet.
21Er da loven imot Guds løfter? Langt ifra; for hvis det hadde vært en lov som kunne gitt liv, da skulle virkelig rettferdighet vært av loven.
22Men Skriften har konkludert alt under synd, for at løftet om troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
7Vet dere derfor at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte evangeliet på forhånd til Abraham og sa: 'I deg skal alle nasjoner bli velsignet.'
9Så da er de som er av tro velsignet sammen med troens Abraham.
10For så mange som er av lovens gjerninger, er under forbannelsen; for det er skrevet: 'Forbannet er enhver som ikke holder seg til alt det som er skrevet i lovens bok, for å gjøre det.'
22For det er skrevet at Abraham hadde to sønner, den ene med en trellkvinne, den andre med en fri kvinne.
23Men han som var av trellkvinnen, ble født etter kjødet; men han som var av den frie kvinnen, var født etter løftet.
9Og Gud sa til Abraham: Du skal derfor holde min pakt, du og dine etterkommere i generasjonene etter deg.
10Dette er min pakt som dere skal holde: Hver guttebarn skal omskjæres.
28Nå er vi, brødre, som Isak var, barn av løftet.
6Men han hvis slekt ikke blir regnet med, mottok tiender fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
9Den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
8Nå sier jeg at Jesus Kristus var en tjener for jødene for Guds sannhet, for å bekrefte løftene gitt til fedrene:
18For hvem det var sagt, I Isaac skal ditt avkom kalles.
3Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg avkom, og en som er født i mitt hus er min arving.
73eden som han svor til vår far Abraham,
4Når det gjelder meg, se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange nasjoner.
1Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?
16Og vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men gjennom troen på Jesus Kristus. Derfor har vi også trodd på Jesus Kristus, slik at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovens gjerninger; for ingen skal bli rettferdiggjort ved lovens gjerninger.
30Siden det er én Gud som skal rettferdiggjøre de omskårne ved tro, og de som ikke er omskåret gjennom tro.
31Gjør vi da loven ugyldig ved tro? Gud forby! Ja, vi bekrefter loven.
7Og jeg vil etablere min pakt mellom meg og deg og din etterkommere i generasjonene dine, til en evig pakt, for å være en Gud for deg og din etterkommer.
17Da jeg derfor hadde dette i sinne, brukte jeg da lettsinnighet? Eller de tingene jeg har forsett, beslutter jeg i kjød, så det med meg skulle være ja ja, og nei nei?
17For en pakt har kraft etter at menn er døde; ellers har den overhode ingen styrke så lenge testatoren lever.
30Men hva sier skriften? Kast ut trellkvinnen og hennes sønn; for sønnen av trellkvinnen skal ikke arve sammen med sønnen av den frie kvinnen.
31Så da, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie.
6Men de som var ansett som viktige betydde ikke noe for meg; Gud ser ikke på folks utseende. De som ble sett på som viktige, la ikke noe til meg.
13Den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt med dine penger, må omskjæres; og min pakt skal være i deres kjøtt til en evig pakt.
2Og jeg vil inngå en pakt med deg, og vil gjøre deg veldig fruktbar.
10Hvordan ble det da regnet? Mens han var omskåret, eller mens han var uomskåret? Det skjedde ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
3For jeg vitner igjen til enhver mann som lar seg omskjære, at han er skyldig til å oppfylle hele loven.
9For dette er løftets ord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.