1 Mosebok 28:17
Og han ble redd og sa: Hvor forferdelig dette stedet er! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Og han ble redd og sa: Hvor forferdelig dette stedet er! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er ikke annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: Fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Da ble han grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble redd og sa: « Hvor skremmende er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.»
Og han var redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Det er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble fylt av frykt og sa: Hvor forferdelig er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.
Frykt grep ham, og han sa: "Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette må være Guds hus, og selv himmelens port."
Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Og han ble redd og sa: Hvor fryktelig dette stedet er! Det er ingen annen enn Guds hus, og det er himmelens port.
Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktsomt er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
He was afraid and said, 'How amazing is this place! This is none other than the house of God; this is the gate of heaven.'
Han ble fylt med frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er sannelig Guds hus, og dette er himmelens port.»
Og han frygtede og sagde: Hvor forfærdeligt er dette Sted! dette er ikke andet end Guds Huus, og dette er Himmelens Port.
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! this is none other but the house of God, and this is the gate of heaven.
Han ble fylt av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
And he was afraid, and said, How awesome is this place! This is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
Han ble grepet av frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ikke noe mindre enn Guds hus, og dette er himmelens port.»
Han ble redd, og sa: 'Hvor fryktinngytende er dette stedet; dette er intet annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.'
Og han ble redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Her er jo Guds hus, og her er himmelens port.
Frykt kom over ham, og han sa: Dette er et hellig sted; dette er ikke mindre enn Guds hus og himmelens port.
And he was afrayde and sayde how fearfull is this place? it is none other but euen the house of God and the gate of heaue.
And he was afraied, and sayde: How fearfull is this place? here is nothinge els but an house of God, & a gate vnto heaue.
And he was afraid, & said, How fearefull is this place! this is none other but the house of God, and this is the gate of heauen.
And he was a frayde, and saide: howe dreadefull is this place? it is none other but euen the house of God, & it is the gate of heauen.
And he was afraid, and said, How dreadful [is] this place! this [is] none other but the house of God, and this [is] the gate of heaven.
He was afraid, and said, "How dreadful is this place! This is none other than God's house, and this is the gate of heaven."
and he feareth, and saith, `How fearful `is' this place; this is nothing but a house of God, and this a gate of the heavens.'
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! This is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! this is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
And fear came on him, and he said, This is a holy place; this is nothing less than the house of God and the doorway of heaven.
He was afraid, and said, "How dreadful is this place! This is none other than God's house, and this is the gate of heaven."
He was afraid and said,“What an awesome place this is! This is nothing else than the house of God! This is the gate of heaven!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
16Og Jakob våknet av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
18Og Jakob stod tidlig opp om morgenen, tok steinen han hadde lagt som hodepute, reiste den opp som en søyle, og helte olje på toppen av den.
19Og han kalte navnet på stedet Betel; men byen het tidligere Luz.
20Og Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg, og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise, og klær å ha på,
21Slik at jeg kommer tilbake til min fars hus i fred; da skal Herren min Gud bli min Gud:
22Og denne steinen, som jeg har reist opp som en søyle, skal være Guds hus; og av alt du gir meg, vil jeg helt sikkert gi tiende til deg.
11Og han kom til et bestemt sted og ble der hele natten fordi solen var gått ned; og han tok steinene fra stedet og la dem som hodepute, og la seg ned for å sove.
12Og han drømte, og se, en stige var reist opp fra jorden, og toppen nådde opp til himmelen; og Guds engler steg opp og ned på den.
13Og, behold, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Gud av Abraham, din far, og Gud av Isak: landet som du ligger på, vil jeg gi det til deg og til dine etterkommere;
1Og Gud sa til Jakob: Stå opp, dra til Betel, og bo der; og lag et alter til Gud der, som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.
13Og Gud fór opp fra ham på stedet hvor han talte med ham.
14Og Jakob reiste en søyle på stedet hvor han talte med ham, en steinsøyle; han helte et drikkoffer over den, og han helte olje over den.
15Og Jakob kalte navnet på stedet hvor Gud talte med ham, Betel.
6Så kom Jakob til Luz, som ligger i Kanaan, det vil si Betel, han og hele folket som var med ham.
7Og han bygde der et alter og kalte stedet Elbetel, fordi Gud åpenbarte seg for ham der da han flyktet fra sin bror.
1Og Jakob gikk videre på sin vei, og Guds engler møtte ham.
2Og da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds hær: og han kalte stedet for Mahanaim.
7Jorden skjelver for Herren, for Jakobs Guds ansikt;
13Jeg er Gud i Betel, der du salvet søylen og der du avla et løfte til meg: nå stå opp, dra bort fra dette landet og vend tilbake til din slekt.
3Og la oss stå opp og dra til Betel; jeg vil lage et alter til Gud der, som svarte meg i min nød, og var med meg på veien jeg gikk.
11Og Guds engel talte til meg i drømmen og sa: Jakob! Og jeg svarte: Her er jeg.
2Og Gud talte til Israel i drømmer om natten, og sa: Jakob, Jakob. Og han svarte: Her er jeg.
3Og han sa: Jeg er Gud, din fars Gud: vær ikke redd for å dra til Egypt; for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
32og sa: Jeg er Gud av dine fedre, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud. Da skalv Moses, og våget ikke å se på.
30Og Jakob kalte stedet Peniel; for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er bevart.
53Abrahams Gud, Nakors Gud, og deres fars Gud, døm mellom oss. Og Jakob sverget ved frykten for sin far Isak.
9Og han sa til dem: Jeg er en hebreer; jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre landet.
10Da ble mennene meget redde og sa til ham: Hva har du gjort? For de visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem.
8Deretter flyttet Abram til fjellene øst for Betel og slo leir med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte hans navn.
31Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg fryktet for at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.
27Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
6Videre sa han: Jeg er Gud av din far, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Moses gjemte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
28Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake; se, de er allerede i sekken min! Og hjertet deres sviktet dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?
5Inntil jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs mektige Gud.
20Og han reiste der et alter, og kalte det Elelohe-Israel.
2Hvordan han sverget til Herren og lovet den mektige Gud av Jakob;
22Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
9Og Jakob sa: Å Gud av min far Abraham, og Gud av min far Isak, Herren som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg:
9Og Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut fra Padan-Aram, og velsignet ham.
45Og Jakob tok en stein og reiste den som et minnesmerke.