Jesaja 49:1
Hør, o øyer, til meg; og hør, dere folk fra fjerne steder. Herren har kalt meg fra mors mag, han har nevnt navnet mitt fra tidlig i livet.
Hør, o øyer, til meg; og hør, dere folk fra fjerne steder. Herren har kalt meg fra mors mag, han har nevnt navnet mitt fra tidlig i livet.
Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.
Hør på meg, kystland! Lytt, dere folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
Hør på meg, kystland! Lytt, folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors barm nevnte han navnet mitt.
Hør på meg, øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra mors liv; fra mors mage nevnte han navnet mitt.
Hør, dere øyer, lytt til meg! Lytt, dere folk i det fjerne: Herren har kalt meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Hør meg, dere øyer! Lytt, dere folk langt borte! Herren kalte meg før jeg ble født, han husket mitt navn fra min mors liv.
Lykkes, øyer, og hør etter, folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra morsliv av, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn.
Hør, øyer, til meg, og lytt, folk fra fjerne land! Herren kalte meg allerede i livmoren; fra min mors dyp gjorde han omtale om mitt navn.
Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn.
Hør på meg, dere øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte: Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Listen to me, you distant islands, and pay attention, you faraway nations: The Lord called me from the womb; even before I was born, He mentioned my name.
Hør på meg, dere øyer! Lytt, folk langt borte! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
Hører mig, I Øer! og mærker, I Folk langt borte! Herren kaldte mig fra (Moders) Liv, han kom mit Navn ihu fra min Moders Liv af.
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye people, from far; The LORD hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name.
Hør på meg, dere fjerne øyer, og lytt, dere folk, fra det fjerne; Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv hørte jeg mitt navn bli nevnt.
Listen to me, O islands; and hear me, you people from afar; The LORD has called me from the womb; from my mother's body he has made mention of my name.
Hør på meg, øyer, og lytt, dere folk fra fjern: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors kropp har han nevnt mitt navn.
Lytt til meg, dere øyer, og hør etter, dere folk fra det fjerne. Herren har kalt meg fra mors liv; Han nevnte mitt navn mens jeg ennå var i min mors skjød.
Lytt til meg, øyer, og hør, alle folk langt borte: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Lytt til meg, dere fjerne kystland; og hør på, dere folk langt borte: Herren har merket meg ut fra begynnelsen; mens jeg ennå var i min mors liv, husket han mitt navn.
Herken vnto me, ye Iles, and take hede ye people from farre: The LORDE hath called me fro my byrth, and made mecion of my name fro my mothers wobe:
Heare yee me, O yles, and hearken, yee people from farre. The Lorde hath called me from the wombe, and made mention of my name from my mothers bellie.
Ye Isles hearken vnto me, and take heede ye people from farre: The Lord hath called me from my birth, and made mention of my name from my mothers wombe:
¶ Listen, O isles, unto me; and hearken, ye people, from far; The LORD hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name.
Listen, isles, to me; and listen, you peoples, from far: Yahweh has called me from the womb; from the bowels of my mother has he made mention of my name:
Hearken, O isles, unto me, And attend, O peoples, from afar, Jehovah from the womb hath called me, From the bowels of my mother He hath made mention of my name.
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye peoples, from far: Jehovah hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name:
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye peoples, from far: Jehovah hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name:
Give ear, O sea-lands, to me; and take note, you peoples from far: I have been marked out by the Lord from the first; when I was still in my mother's body, he had my name in mind:
Listen, islands, to me; and listen, you peoples, from far: Yahweh has called me from the womb; from the bowels of my mother has he made mention of my name:
Ideal Israel Delivers the Exiles Listen to me, you coastlands! Pay attention, you people who live far away! The LORD summoned me from birth; he commissioned me when my mother brought me into the world.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og han har gjort munnen min som et skarpt sverd; i skyggen av hånden sin har han skjult meg, og gjort meg til en slipt pil; i sine piler har han gjemt meg.
3Og han sa til meg: Du er min tjener, o Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.
5Og nå, sier Herren som skapte meg fra mors mag til å være hans tjener, for å føre Jacob tilbake til ham, selv om Israel ikke er samlet, vil jeg bli æret av Herren, og min Gud skal være min styrke.
6Og han sa: Det er lite at du skal være min tjener for å reise opp Jakobs stammer og gjenopprette de som er bevart av Israel; jeg vil også gi deg som et lys for folkene, for å være min frelse til jordens ender.
7Slik sier Herren, løseren av Israel, og hans Hellige, til ham som mennesker ser ned på, til en tjener for herskere: Konger skal se og reise seg, fyrstene skal også tilbe, på grunn av Herren som er trofast, den Hellige av Israel, som skal velge deg.
8Slik sier Herren: I en velbehagelig tid har jeg hørt deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg; og jeg vil beskytte deg, og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenopprette jorden og gi de øde arvelandene.
4Da kom Herrens ord til meg, og sa,
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; og før du ble født, helliget jeg deg, og jeg opphøyd deg til profet for folkene.
6Da sa jeg: Å Herre! se, jeg kan ikke snakke, for jeg er ung.
3Hør på meg, Jakobs hus og resten av Israels hus, som jeg har båret fra unnfangelsen.
4Og helt til dere blir gamle, er jeg med dere; til dere får grå hår vil jeg bære dere: jeg har skapt dere, og jeg vil bære; ja, jeg vil frelse dere.
9Men du er den som tok meg ut av mors liv; du fikk meg til å håpe, da jeg lå ved min mors bryst.
10Jeg ble kastet til deg fra mors liv; du er min Gud fra jeg var i mors liv.
6Fra morsliv har du støttet meg: du er han som tok meg ut av min mors liv; min lovprisning skal alltid være til deg.
1Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har valgt.
2Slik sier Herren som har skapt deg, og formet deg fra mors liv, som vil hjelpe deg; Frykt ikke, O Jakob, min tjener, og du, Jesurun, som jeg har valgt.
8Ja, du hørte ikke; ja, du visste ikke; ja, fra den tiden da ditt øre ikke var åpnet, for jeg visste at du ville handle svikende, og du har vært kalt en forræder fra mors liv.
15Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal få sin vei til å lykkes.
16Kom nær til meg, hør dette; jeg har ikke talt i hemmelighet fra begynnelsen; fra den tiden var jeg til, der er jeg: og nå har Herren Gud, og hans Ånd, sendt meg.
2Hør, o himler, og lytt, o jord: for Herren har talt. Jeg har oppdratt barn og gitt dem omsorg, men de har gjort opprør mot meg.
4For Jakobs, min tjener, og Israels, min utvalgte, skyld, har jeg kalt deg ved navn: jeg har gitt deg et annet navn, selv om du ikke har kjent meg.
9Jeg hentet deg fra jordens ytterste deler, og kalt deg fra de fremste av dem; og sagt til deg, 'Du er min tjener; jeg har valgt deg, og ikke forlatt deg.'
24Slik sier Herren, din gjenløser, og han som har formet deg fra mors liv: Jeg er Herren som gjør alt; jeg alene strekker ut himlene; jeg sprer ut jorden.
4Hør på meg, mitt folk; lyt til meg, min nasjon: for en lov skal gå ut fra meg, og min dom skal hvile som et lys for folket.
5Min rettferdighet er nær; min frelse har kommet, og mine armer skal dømme folket; øyene skal vente på meg, og de skal stole på min arm.
14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.
15Kan en kvinne glemme sitt spedbarn, slik at hun ikke har medlidenhet med sitt barn fra sin liv? Ja, de kan glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
16Se, jeg har gravert deg på håndflatene mine; dine murer er alltid foran meg.
13For du har dannet meg; du har formet meg i mors liv.
4Herren Gud har gitt meg visdommens tunge, så jeg vet hvordan jeg skal si et ord til den sliten i rette tid: han vekker meg morgen for morgen, han vekker mitt øre til å høre som de lærde.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, jeg snudde ikke ryggen til.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og vil holde din hånd, og bevare deg, og gi deg som en pakt for folket, som et lys for folkeslagene;
17Fordi han ikke drepte meg før jeg ble født; eller at min mor kunne ha vært min grav, og hun alltid vært fylt med meg.
12Hør på meg, Jakob og Israel, mine utvalgte; jeg er han; jeg er den første, jeg også er den siste.
19Ditt avkom ville også vært som sand, og avkommet fra dine innvoller som korn av sand; hans navn skulle ikke ha blitt utryddet eller ødelagt fra mitt ansikt.
16Du vil motta rikdom fra hedningene, og du skal få gaver fra kongene; og du skal vite at jeg, Herren, er din frelser og din forløser, den mektige Jakob.
1Men nå sier Gud som skapte deg, O Jakob, og han som formet deg, O Israel, Frykt ikke! For jeg har forløst deg, jeg har kalt deg ved ditt navn; du er min.
18(For fra min ungdom har han oppdratt meg som en far, og jeg har veiledet henne siden hun var i mors liv.)
16Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har dekket deg i skyggen av min hånd, slik at jeg kan plante himmelen, og legge grunnlaget på jorden, og si til Sion: Du er mitt folk.
1Hør på meg, dere som søker rettferdighet, dere som søker Herren: se til fjellet dere er hentet fra, og til dybden dere er hogd fra.
9Skal jeg bringe til fødsel og ikke få det til å bli født? sier Herren: Skal jeg få det til å bli født og stenge livmoren? sier din Gud.
9Så strakte Herren ut hånden sin og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt ordet mitt i din munn.
1Se min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, i hvem min sjel finner glede; jeg har lagt min ånd på ham: han skal føre rettferdighet til folkeslagene.
1Da Israel var et barn, elsket jeg ham, og kalte min sønn ut av Egypt.
23Jeg ble til fra evighet, fra begynnelsen, før jorden ble til.
9Sannelig, øyene skal vente på meg, og skipene Tarsis først, for å bringe sønnene dine fra langt hold, med sølv og gull til Herrens navn.
15Skapte ikke han som laget meg i mors liv, også dem?
25Før fjellene ble til, før høydedragene ble skapt, ble jeg født.
19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et godt land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
7Hver eneste en som er kalt med mitt navn; for jeg har skapt ham til min ære, jeg har formet ham.