Jona 1:10
Da ble mennene meget redde og sa til ham: Hva har du gjort? For de visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem.
Da ble mennene meget redde og sa til ham: Hva har du gjort? For de visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem.
Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet bort fra Herren; det hadde han fortalt dem.
Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han var på flukt fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.
Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.
Da ble mennene svært redde og sa til ham: 'Hva har du gjort?' For mennene visste at han flyktet fra Herrens åsyn, fordi han hadde fortalt dem det.
Da ble mennene meget redde, og de sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens åsyn, for han hadde fortalt dem det.
Da ble mennene enda mer redde, og de sa til ham: Hva har du gjort? For de visste at han flyktet fra Herrens nærvær, fordi han hadde fortalt dem det.
Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: "Hva er det du har gjort?" For de visste at han flyktet bort fra Herrens nærvær, siden han hadde fortalt dem det.
Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærvær, fordi han hadde fortalt dem det.
Ved dette ble mannenene svært redde og sa til ham: «Hvorfor har du gjort dette?» For de hadde forstått at han hadde flyktet fra Herrens nærvær, slik han selv hadde fortalt dem.
Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærvær, fordi han hadde fortalt dem det.
Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: «Hva er det du har gjort!» De visste at han var på flukt fra Herrens nærhet, for han hadde fortalt dem det.
Then the men were terrified, and they said to him, "What have you done?" For they knew he was fleeing from the presence of the Lord, because he had told them so.
Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: 'Hva er det du har gjort?' For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærhet, da han hadde fortalt dem det.
Da frygtede Mændene sig ganske meget, og de sagde til ham: Hvorfor gjorde du det? thi Mændene vidste, at han flyede fra Herrens Ansigt, thi han havde kundgjort dem (det).
Then were the men exceedingly afraid, and said unto him, Why hast thou done this? For the men knew that he fled from the presence of the LORD, because he had told them.
Da ble mennene svært redde og spurte ham: «Hvorfor har du gjort dette?» For de visste at han flyktet fra Herrens nærhet, fordi han hadde sagt det til dem.
Then the men were exceedingly afraid, and said to him, Why have you done this? For the men knew that he fled from the presence of the LORD, because he had told them.
Da ble mennene svært redde og sa til ham: "Hva er det du har gjort?" For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærvær, siden han hadde fortalt dem det.
Mennene ble svært redde og sa til ham: «Hva er det du har gjort!» for de visste at han flyktet fra Herrens ansikt, siden han hadde fortalt dem det.
Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hva er det du har gjort? For mennene visste at han flyktet bort fra Herrens åsyn, fordi han hadde fortalt dem det.
Da ble mennene fylt av stor frykt og sa til ham, Hva er det du har gjort? For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde sagt det til dem.
Then were the men{H582} exceedingly{H1419} afraid,{H3372} and said{H559} unto him, What is this that thou hast done?{H6213} For the men{H582} knew{H3045} that he was fleeing{H1272} from the presence{H6440} of Jehovah,{H3068} because he had told{H5046} them.
Then were the men{H582} exceedingly{H1419}{H3374} afraid{H3372}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Why hast thou done{H6213}{(H8804)} this? For the men{H582} knew{H3045}{(H8804)} that he fled{H1272}{(H8802)} from the presence{H6440} of the LORD{H3068}, because he had told{H5046}{(H8689)} them.
Then were the men exceadingly afrayd and sayd vn to him why diddest thou so? For they knew that he was fled from the presens of the LORde because he had told them.
Then were ye men exceadingly afrayed, & sayde vnto him: why didest thou so? (for they knewe, that he was fled from the presence of the LORDE, because he had tolde them)
Then were the men exceedingly afrayde, and said vnto him, Why hast thou done this? (for the men knewe, that he fled from the presence of the Lorde, because he had tolde them)
Then were the men exceedingly afraide, & saide vnto him: Why hast thou done this? (for the men knewe that he fled from the presence of the Lorde, because he had tolde them.)
Then were the men exceedingly afraid, and said unto him, Why hast thou done this? For the men knew that he fled from the presence of the LORD, because he had told them.
Then were the men exceedingly afraid, and said to him, "What is this that you have done?" For the men knew that he was fleeing from the presence of Yahweh, because he had told them.
And the men fear a great fear, and say unto him, `What `is' this thou hast done!' for the men have known that from the face of Jehovah he is fleeing, for he hath told them.
Then were the men exceedingly afraid, and said unto him, What is this that thou hast done? For the men knew that he was fleeing from the presence of Jehovah, because he had told them.
Then were the men exceedingly afraid, and said unto him, What is this that thou hast done? For the men knew that he was fleeing from the presence of Jehovah, because he had told them.
And the men were in great fear, and they said to him, What is this you have done? For the men had knowledge of his flight from the Lord because he had not kept it from them.
Then were the men exceedingly afraid, and said to him, "What is this that you have done?" For the men knew that he was fleeing from the presence of Yahweh, because he had told them.
Hearing this, the men became even more afraid and said to him,“What have you done?”(The men said this because they knew that he was trying to escape from the LORD, because he had previously told them.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herren, og han dro ned til Joppa. Der fant han et skip som gikk til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å dra bort fra Herren.
4 Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det brøt ut en voldsom storm, slik at skipet var i fare for å gå ned.
5 Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.
6 Kapteinen kom til ham og sa: Hva betyr dette, du som sover? Stå opp, be til din Gud; kanskje Gud vil ta seg av oss, så vi ikke går under.
7 Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan vite hvem som forårsaker denne onde skjebnen for oss. Så de kastet lodd, og loddet falt på Jona.
8 Da sa de til ham: Fortell oss, hvem forårsaker denne ulykke for oss? Hva er ditt yrke, hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du fra?
9 Og han sa til dem: Jeg er en hebreer; jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre landet.
11 Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.
12 Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.
13 Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.
14 Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke omkomme for denne mannens liv, og gjør ikke oss skyldige i uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du fant det godt.
15 Så tok de Jona og kastet ham ut i havet, og havet ble stille.
16 Da fryktet mennene Herren meget, og ofret et offer til Herren, og avla løfter.
17 Nå hadde Herren forberedt en stor fisk til å svelge Jona. Og Jona var i magen på fisken i tre dager og tre netter.
40 Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan er det at dere ikke har tro?
41 Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvilken mann er dette, at selv vinden og sjøen adlyder ham?
8 Derfor stod Abimelek tidlig om morgenen opp og samlet alle sine tjenere, og fortalte dem alt dette; de ble svært redde.
14 Og han svarte: "Hvem har gjort deg til prins og dommer over oss? Har du tenkt å drepe meg, slik du drepte egyptieren?" Og Moses fryktet og sa: "Sannelig, dette er blitt kjent."
10 Og Abimelek sa til Abraham: «Hva så du som fikk deg til å gjøre dette?»
11 Og Abraham sa: "Fordi jeg tenkte: Sikkert er ikke frykten for Gud tilstede her; de vil drepe meg for min kones skyld."
26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så sto han opp og talte til vindene og havet; og det ble stor stilhet.
27 Men mennene undret seg og sa: Hvilken mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham!
19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.
20 Men han sa til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
26 Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: Det er en ånd; og de ropte av frykt.
20 Den som fryktet Herrens ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt kveg til å flykte inn i husene.
9 Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.
6 For han visste ikke hva han skulle si; de var sterkt redde.
10 Og han sa: Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd, så jeg skjulte meg, fordi jeg var naken.
24 Og alle mennene i Israel, da de så mannen, flyktet fra ham og ble svært redde.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
15 Og sa: Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse tingene til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er der i.
28 Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake; se, de er allerede i sekken min! Og hjertet deres sviktet dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?
17 Og han ble redd og sa: Hvor forferdelig dette stedet er! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de sterke vannene.
30 Men da han så at vinden var kraftig, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, Frels meg.
21 Og så forferdelig var synet, at Mose sa: "Jeg skjelver av frykt."
29 Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.
30 Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,
17 Og det skjedde at da de hadde ført dem ut, sa han: Flykt for livet; se ikke bak deg, og ikke stans i hele sletten; flykt til fjellet, ellers vil du bli tilintetgjort.
5 Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?
18 Og Josef sa til dem den tredje dagen: Dette gjør, og lev; for jeg frykter Gud.
31 Det er en fryktelig ting å falle i hendene på den levende Gud.
50 For de så ham alle sammen, og blei redde. Og straks talte han med dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde.
17 Men jordmødrene fryktet Gud, og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt dem, men lot guttebarna leve.
9 Og alle mennesker skal frykte, og erklære Guds verk; for de skal vurdere klokt hans gjerninger.
24 Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.