Dommerne 6:15
Og han sa til ham: Åh, min Herre, hvordan skal jeg redde Israel? Se, min familie er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
Og han sa til ham: Åh, min Herre, hvordan skal jeg redde Israel? Se, min familie er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han svarte: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han sa til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.'
Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han svarte: Kunst meg, Herre! Hvordan kan jeg redde Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han svarte: «Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den yngste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.»
Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
Da spurte Gideon: ‘Å, min Herre, med hva skal jeg redde Israel? Se, familien min er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.’
Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
Han svarte: «Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
But Gideon said to him, 'Please, Lord, how can I save Israel? Look, my family is the weakest in Manasseh, and I am the youngest in my father's house.'
Gideon sa: Men Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den minste i min familie.
Og han sagde til ham: (Hør) mig, Herre! hvormed skal jeg frelse Israel? see, min Slægt er den ringeste i Manasse, og jeg er den Yngste i min Faders Huus.
And he said unto him, Oh my Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is poor in Manasseh, and I am the least in my father's house.
Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
And he said unto him, Oh my Lord, how shall I save Israel? Behold, my family is poor in Manasseh, and I am the least in my father's house.
Han sa til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den minst betydningsfulle i min fars hus.
Han svarte: ‘Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.’
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Se, min slekt er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
Da sa han til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
And he said{H559} unto him, Oh,{H994} Lord,{H136} wherewith{H4100} shall I save{H3467} Israel?{H3478} behold, my family{H504} is the poorest{H1800} in Manasseh,{H4519} and I am the least{H6810} in my father's{H1} house.{H1004}
And he said{H559}{(H8799)} unto him, Oh{H994} my Lord{H136}, wherewith{H4100} shall I save{H3467}{(H8686)} Israel{H3478}? behold, my family{H504}{(H8676)}{H505} is poor{H1800} in Manasseh{H4519}, and I am the least{H6810} in my father's{H1} house{H1004}.
But he sayde: My LORDE, wherwithall shal I delyuer Israel? Beholde, my kynred is the smallest in Manasse, & I am the leest in my fathers house?
And he answered him, Ah my Lord, whereby shal I saue Israel? beholde, my father is poore in Manasseh, and I am the least in my fathers house.
And he aunswered him: Oh Lorde, wherwith shall I saue Israel? Behold my kinred is poore in Manasses, and I am litle in my fathers house.
And he said unto him, Oh my Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family [is] poor in Manasseh, and I [am] the least in my father's house.
He said to him, Oh, Lord, with which shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he saith unto him, `O, my lord, wherewith do I save Israel? lo, my chief `is' weak in Manasseh, and I the least in the house of my father.'
And he said unto him, Oh, Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he said unto him, Oh, Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he said to him, O Lord, how may I be the saviour of Israel? See, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
He said to him, "O Lord, how shall I save Israel? Behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house."
Gideon said to him,“But Lord, how can I deliver Israel? Just look! My clan is the weakest in Manasseh, and I am the youngest in my family.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Og Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
17 Og han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.
12 Og Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du tapre kriger.
13 Og Gideon sa til ham: Åh, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd oss? Og hvor er alle hans mirakler som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i hendene på midianittene.
14 Og Herren så på ham og sa: Gå med denne din kraft, og du skal redde Israel fra midianittenes hånd; har jeg ikke sendt deg?
21 Og Saul svarte og sa: "Er ikke jeg en benjamitt, av den minste av Israels stammer? Og min familie er den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du så til meg?"
2 Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
36 Og Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
37 Se, jeg vil legge et ullfleece på gulvet; og hvis dugg er på fleece alene, og det er tørt på all jorden utenom, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
6 Da sa jeg: Å Herre! se, jeg kan ikke snakke, for jeg er ung.
7 Men Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er ung; for du skal gå til alle jeg sender deg, og hva jeg befaler deg, skal du si.
9 Og det skjedde samme natt, at Herren sa til ham: Stå opp, dra ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
10 Men hvis du frykter for å gå ned, kan du gå med din tjener Phurah ned til leiren:
11 Og du skal høre hva de sier; og deretter skal hendene dine bli styrket til å gå ned til leiren. Så gikk han ned med Phurah, sin tjener, til kanten av de væpnede mennene som var i leiren.
17 (For min far kjempet for dere, og risikerte sitt liv, og fridde dere ut av hendene på midianerne.)
14 Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
11 Og Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao og føre Israels barn ut av Egypt?
5 Og du skal tale og si foran Herren din Gud: Min far var en syrer som var nær ved å gå under. Han reiste ned til Egypt og bodde der med få mennesker, og ble der en nasjon, stor, mektig og folkerik.
10 Jeg er ikke verdig til den minste av alle de barmhjertighetene og all den sannheten som du har vist din tjener; for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt to skarer.
2 Og han svarte dem: "Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke innhøstingen av druene fra Efraim bedre enn innhøstingen fra Abiezer?"
3 Gud har overgitt prinsene av Midian, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjort i forhold til dere? Deres sinne avtok mot ham da han sa dette.
13 Og Israel sa til Josef: Beiter brødrene dine flokken i Sikem? Kom, jeg sender deg til dem. Og han sa til ham: Her er jeg.
13 Og han sa: Jeg ber deg, Herre, send meg ved den du ønsker å sende.
27 Og han sa: "Hvis ikke Herren hjelper deg, hvor kan jeg hjelpe deg? Fra låven, eller fra vinpressen?"
6 Og Israel var svært utarmet på grunn av midianittene; og Israels barn ropte til Herren.
7 Og det skjedde at da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
15 Og Herren tok meg mens jeg gjette flokken, og Herren sa til meg, Gå, profeter til mitt folk Israel.
34 For hvordan skal jeg dra opp til min far, uten at gutten er med meg? Frykter jeg for å se den ulykke som skal komme over min far.
20 Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn fra hans alderdom, en liten; og hans bror er død, og han er alene igjen av sin mor, og faren elsker ham.
18 Og han sa til ham: "Vi passerer fra Betlehem i Juda til Efraims fjell; derfra er jeg; jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til HERRENS hus; og ingen tar imot meg i huset."
22 Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
30 For det var lite du hadde før jeg kom, og det har nå økt til en mengde; og Herren har velsignet deg siden jeg kom; og nå, når skal jeg sørge for mitt eget hus også?»
19 Og han sa: "De var mine brødre, sønnene av min mor; så sant Herren lever, hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere."
5 Han sa til dem: Jeg ser at din fars ansikt ikke er like vennlig mot meg som før; men Gud, min fars Gud, har vært med meg.
6 Og dere vet at jeg har tjent deres far med all min styrke.
7 Og Herren sa til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse deg og overgi Midianittene i din hånd; la alle de andre gå hjem, hver mann til sin plass.
5 Da sa jeg, O Herre Gud, hold opp, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob klare seg? For han er så liten.
16 I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin-landet, og du skal salve ham til å være kaptein over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd; for jeg har sett på mitt folk, fordi deres rop har kommet til meg.
8 Han spurte meg: Hvem er du? Jeg sa: Jeg er en amalekitt.
8 Men han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve dette?
16 Og mannen sa til Eli: Jeg er han som kom ut av hæren, og jeg har flyktet fra slaget i dag. Og Eli spurte: Hva har skjedd, min sønn?
27 Og han sa, Velsignet være Herren, min herres Gud Abraham, som ikke har latt min herre mangle sin nåde og sannhet; jeg var på vei, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
31 Josef sa til sine brødre og sitt fars hus: Jeg vil gå opp og vise Farao, og si til ham: Mine brødre og mitt fars hus, som var i Kanaan, er kommet til meg;
9 Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
4 Og Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange; før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem der: de som jeg sier til deg: Denne skal gå med deg, den samme skal gå med deg; og den jeg sier til deg: Denne skal ikke gå med deg, den samme skal ikke gå.
22 Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.
6 Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til de uomskårne filisterne. Kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få."
17 Og han sa til dem: Se på meg, og gjør likens; og, se, når jeg kommer til kanten av leiren, skal det bli slik at, som jeg gjør, slik skal dere gjøre.
12 Hvordan kan jeg alene bære deres byrde, deres belastning og deres strid?
2 Og Herren sa: Juda skal gå opp, se, jeg har gitt landet i hans hender.