5 Mosebok 1:12
Hvordan kan jeg alene bære deres byrde, deres belastning og deres strid?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrde, deres belastning og deres strid?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres besvær, deres byrde og deres strid?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære bryet deres, byrdene deres og tvistene deres?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres strev, deres byrder og deres tvister?
Hvordan kunne jeg alene bære byrden av deres problemer og stridigheter?
Hvordan kan jeg bære tyngden, byrden og striden mellom dere alene?
Hvordan kan jeg alene bære møtene, byrdene og stridighetene deres?
Hvordan kan jeg bære vanskene, tyngden og stridene deres alene?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
Hvordan skal jeg alene klare å bære deres last, deres byrder og deres stridigheter?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, deres tunge krav og deres strider?
But how can I alone bear your troubles, your burdens, and your disputes?
Hvordan kan jeg alene bære byrden og ansvaret for dere og deres stridigheter?
Hvorledes kan jeg alene bære eders Møie og eders Byrde og eders Trætte?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burn, and your strife?
Hvordan kan jeg alene bære alle de byrder og stridigheter som følger med dere?
How can I alone bear your problems, your burdens, and your complaints?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, og problemer og strid?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, vekten og striden?
Hvordan kan jeg alene bære deres problemer, byrder og strider?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres vanskeligheter, problemer og strid?
How{H349} can I myself alone bear{H5375} your cumbrance,{H2960} and your burden,{H4853} and your strife?{H7379}
How{H349} can I myself alone bear{H5375}{(H8799)} your cumbrance{H2960}, and your burden{H4853}, and your strife{H7379}?
how (sayde I) can I myselfe alone, beare the combraunce, charge and stryffe that is amonge you:
How can I alone beare soche cobraunce, & charge, & stryfe amoge you?
Howe can I alone beare your combrance and your charge, and your strife?
Howe can I my selfe alone, beare your cumbraunce, your charge, & your stryfe that is among you?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
How can I myself alone bear your encumbrance, and your burden, and your strife?
`How do I bear by myself your pressure, and your burden, and your strife?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
How is it possible for me by myself to be responsible for you, and undertake the weight of all your troubles and your arguments?
How can I myself alone bear your encumbrance, and your burden, and your strife?
But how can I alone bear up under the burden of your hardship and strife?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Og jeg sa til dere på den tiden: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene:
10 Herren, deres Gud, har gjort dere til mange, og se, dere er i dag så mange som stjernene på himmelen.
11 (Må Herren, Gud av deres fedre, gjøre dere tusen ganger flere og velsigne dere, som han har lovet dere!)
13 Ta kloke og forstandige menn, kjent blant stammene deres, så skal jeg gjøre dem til ledere over dere.
14 Og dere svarte meg og sa: Det du har sagt, er godt for oss å gjøre.
15 Så tok jeg de ledende blant stammene deres, kloke og kjente menn, og gjorde dem til ledere over dere, ledere over tusener, over hundre, over femti og over ti, samt til offiserer blant stammene deres.
16 Og jeg ga deres dommere på den tiden ordren om å høre sakene mellom deres brødre og dømme rettferdig mellom hver mann og hans bror, og den fremmede som er hos ham.
11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du påført din tjener lidelse? og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, at du legger hele byrden av dette folket på meg?
12 Har jeg unnfanget dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn, som en ammende far bærer sitt barn, til det land som du svor til deres fedre?
13 Hvor skal jeg hente kjøtt til å gi dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise.
14 Jeg klarer ikke å bære alt dette folket alene, for det er for tungt for meg.
15 Og hvis du vil behandle meg slik, så drep meg, jeg ber deg, straks, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg ikke se min elendighet.
18 Du vil sikkert slite deg ut, både du og dette folket som er med deg; for denne saken er for tung for deg; du kan ikke klare det alene.
19 Hør nå på min røst, jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg: Vær for folket ovenfor Gud, slik at du kan ta spørsmålene til Gud.
31 Og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren, deres Gud, bar dere, som en far bærer sin sønn, på hele veien dere har gått, frem til dette stedet.
9 Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere meg om hvordan jeg skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
10 Og de unge mennene svarte: Slik skal du si til dette folket: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør det lettere for oss; slik skal du si til dem: Min lille finger er tykkere enn min fars lår.
11 Og nå, selv om min far la et tungt åk på dere, vil jeg pålegge dere enda tyngre byrder: min far tuktes med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
17 Og jeg vil komme ned og tale med deg der; og jeg vil ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem; og de skal bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke må bære den alene.
9 Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere for at vi skal svare dette folket som har talt til meg, og sagt: Lett noe på åket som din far la på oss?
10 Og de unge mennene som han vokste opp med, svarte ham og sa: Slik skal du svare dette folket som har talt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men lett det for oss; slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lår.
22 Og la dem dømme folket til alle tider; og i hvert store spørsmål skal de bringe det til deg, men i hvert lite spørsmål skal de dømme selv; slik blir det lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
23 Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, da skal du kunne utholde, og alt dette folket skal også gå til sine plasser med fred.
6 Jeg løste hans skuldre fra byrden: hans hender ble frigjort fra krukkene.
3 O mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Og hvordan har jeg tungt for deg? Vitne imot meg.
4 Din far gjorde vårt åk tungt: nå gjør derfor tjenesten han påla oss lettere, så skal vi tjene deg.
7 Stå derfor stille, så jeg kan snakke med dere foran Herren om alle de gode gjerningene Herren har gjort mot dere og deres fedre.
8 Da Jakob kom til Egypt, og fedrene deres ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte dem ut av Egypt og fikk dem til å bo i dette landet.
27 «Hvor lenge skal jeg måtte bære med denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt mumlingen til Israels barn.»
11 Deres småbarn, deres koner, og den fremmede som lever i leiren dere har, fra vedhoggeren til vannbæreren:
42 Og Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjempe; for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått foran fiendene deres.
4 Din far gjorde vårt åk tungt: lett da noe på den grusomme tjenesten din far la på oss, så vil vi tjene deg.
13 Se, jeg blir presset av dere, som en vogn som presses når den er full av korn.
12 Slik sier Herren: Selv om de er stille, og mange, vil de bli kuttes ned når han passerer gjennom. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
13 For nå vil jeg bryte hans åk fra deg, og sprenge bindingene dine i stykker.
22 Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.
23 Og det var godt i mine øyne; derfor tok jeg tolv menn av dere, en fra hver stamme:
33 David sa til ham: Hvis du går videre med meg, vil du bli en byrde for meg:
20 Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
8 Og din tjener er midt i ditt folk som du har valgt, et stort folk som ikke kan telles eller måles for sin mengde.
24 Derfor sier Herren, Herren over hærskarene, den mektige av Israel, Å, jeg vil ta hevn over mine motstandere, og heve min vrede over mine fiender.
30 For det var lite du hadde før jeg kom, og det har nå økt til en mengde; og Herren har velsignet deg siden jeg kom; og nå, når skal jeg sørge for mitt eget hus også?»
10 Og nå har dere til hensikt å holde Judahs og Jerusalems barn som slaver for dere: Men finnes det ikke blant dere synder mot Herren, deres Gud?
11 Hør derfor på meg, og sett fangene fri igjen, som dere har tatt fra deres brødre; for Herrens sterke vrede hviler over dere.
10 Jeg vil være din konge; finnes det noen annen som kan redde deg i alle dine byer? Hvem sa du: Gi meg en konge og ledere?
12 Også sidonerne, og amalekittene, og maonittene undertrykte dere; og dere ropte til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd.
6 Kom derfor nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg; for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan vinne over dem og drive dem ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
16 Og Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
2 Og han svarte dem: "Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke innhøstingen av druene fra Efraim bedre enn innhøstingen fra Abiezer?"
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.