Lukas 16:5

Norsk King James

Så kalte han inn alle de som stod i gjeld til sin herre, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 18:24 : 24 Og da han begynte å regne, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
  • Luk 7:41-42 : 41 Det var en kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre penninger, og den andre femti. 42 Og da de ikke hadde noe å betale med, tilgav han dem begge. Si meg derfor, hvem av dem vil elske ham mest?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1Han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst bort godene hans.

    2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan er det mulig at jeg hører dette om deg? Gi meg en redegjørelse for ditt forvalterskap, for du kan ikke lenger være forvalter.

    3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvalterskapet; jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.

    4Jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre, så når jeg mister forvalterskapet, kan folk ta meg inn i sine hjem.

  • 82%

    6Han svarte: Hundre mål olje. Han sa til ham: Ta fakturaen din og sett deg raskt ned og skriv femti.

    7Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta fakturaen din og skriv åtti.

    8Og herren rostet den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet kløktig; for denne verdens barn er i sin generasjon smartere enn lysets barn.

    9Og jeg sier til dere: Skaff dere venner ved urettferdig rikdom, så når dere faller, kan de ta imot dere i evige hjem.

  • 78%

    23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.

    24Og da han begynte å regne, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.

    25Men siden han ikke hadde noe å betale, befalte herren at han skulle selges, han, hans kone, barn og alt han eide, for å betale gjelden.

    26Tjeneren falt derfor ned, og ba ham, og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.

    27Så fikk herren til den tjeneren medynk, og løste ham og tilga ham skyld.

    28Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenerer som skyldte ham hundre penninger, og han la hender på ham og tok ham i halsen og sa: Betal meg det du skylder.

    29Og hans medtjener falt ned ved føttene hans og ba ham, og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.

    30Men han ville ikke, men gikk og kastet ham i fengsel inntil han skulle betale gjelden.

    31Da de andre tjenerne så hva som hadde skjedd, ble de meget bedrøvet og kom og fortalte sin herre alt som var blitt gjort.

    32Da kalte herren ham inn og sa: O du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du bad meg.

  • 78%

    41Det var en kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre penninger, og den andre femti.

    42Og da de ikke hadde noe å betale med, tilgav han dem begge. Si meg derfor, hvem av dem vil elske ham mest?

  • 76%

    15Og det skjedde at da han var kommet tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, befalte han at disse tjenerne skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent.

    16Den første kom og sa: «Herre, din mynt har tjent ti mynter.»

  • 26Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.

  • 75%

    18Men han som hadde mottatt ett, gikk og gravde det ned i jorden og skjulte sin herres penger.

    19Etter lang tid kom herren til tjenerne og fikk regnskap med dem.

    20Og han som hadde mottatt de fem talentene, kom med fem talenter til og sa: Herre, du gav meg fem talenter; se, jeg har fått fem talenter til.

  • 34Og herren ble sint og overlot ham til bødlene inntil han skulle betale alt han skyldte.

  • 21Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.

  • 74%

    16Da sa han til ham: En viss mann laget en stor middag og innbød mange.

    17Og sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var innbudt: Kom; for alt er nå klart.

  • 42Og Herren sa: Hvem er da den trofaste og kloke forvalter, som hans herre skal sette til å styre sitt hus, for å gi dem deres del av maten i rett tid?

  • 74%

    8Så når kvelden kom, sa vinmarkens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem deres betaling, begynnende med de sist ankomne og deretter de første.

    9Og da de som var ansatt omtrent den ellevte timen kom, fikk de hver sin denar.

    10Men da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også hver sin denar.

  • 73%

    7Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller passer buskap, vil si til ham straks han kommer hjem fra marken: Gå og spis?

    8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand noe så jeg kan spise, bind beltet ditt og tjen meg, inntil jeg har spist og drukket; og deretter kan du spise og drikke?

  • 73%

    26Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjeneste, du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har strødd.

    27Du skulle derfor ha satt pengene mine til vekslerne, og da jeg kom, ville jeg fått mitt eget tilbake med renter.

  • 73%

    22Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, onde tjener. Du visste at jeg var en streng herre, som krever det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.

    23Hvorfor ga du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ha fått tilbake min egen med renter ved min ankomst?

    24Og han sa til dem som sto ved, «Ta fra ham minen og gi den til ham som har ti miner.»

    25Og de sa til ham: «Herre, han har ti miner.»

  • 72%

    12Han sa derfor: En viss adelsmann dro til et fjernt land for å motta et kongerike og for å vende tilbake.

    13Og han kalte til seg sine ti tjenere og gav dem ti mynter, og sa til dem: «Forvalt dem til jeg kommer tilbake.»

  • 3Og han sa denne lignelsen til dem:

  • 20Og en annen kom og sa: «Herre, her er pengene dine, som jeg har holdt skjult i et håndkle:

  • 16Og han talte en lignelse til dem og sa: En viss rik mann hadde en grunn som bar rikelig.

  • 2Og da tiden var inne, sendte han en tjener til dyrkerne for å motta frukten fra vingården.

  • 12Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem skal da gi dere det som er deres eget?

  • 14For himmelriket er som en mann som reiste til et fjernt land; han kalte på sine egne tjenere og ga dem sin formue.