Matteus 8:27

Norsk King James

Men mennene undret seg og sa: Hvilken mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 1:27 : 27 Og de var alle forundret, så de spurte hverandre: Hva er dette? Hva er denne nye læren? For med autoritet befaler han selv de urene åndene, og de adlyder ham.
  • Mark 6:51 : 51 Og han gikk opp til dem i båten; og vinden stilnet; og de ble helt forundret innad, og undret seg.
  • Mark 7:37 : 37 Og de var overmåte forundret og sa: "Han har gjort alt vel: han får både de døve til å høre og de stumme til å tale."
  • Matt 14:33 : 33 Da kom de som var i båten, og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
  • Matt 15:31 : 31 Slik at folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli hele, de lamme gå, og de blinde se, og de herliggjorde Israels Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    22Det skjedde på en bestemt dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine, og han sa til dem: La oss seile over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.

    23Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

    24Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

    25Og han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de, redde, undret seg, og sa til hverandre: Hvilken mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham.

    26Og de kom til landet Gadarenes, som ligger på den andre siden av Galilea.

  • 92%

    35Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.

    36Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.

    37Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.

    38Og han lå i den bakerste delen av båten, sovende på en pute; og de vekket ham og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?

    39Og han stod opp og talte til vinden, og sa til sjøen, Stil deg, vær stille. Og vinden stanset, og det ble en stor stillhet.

    40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan er det at dere ikke har tro?

    41Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvilken mann er dette, at selv vinden og sjøen adlyder ham?

  • 89%

    23Og da han gikk ombord i båten, fulgte disiplene hans med ham.

    24Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.

    25Og disiplene kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss; vi går under.

    26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så sto han opp og talte til vindene og havet; og det ble stor stilhet.

  • 81%

    47Og da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Og han så dem slite med å ro; for vinden var imot dem: og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de det var en ånd, og skrek:

    50For de så ham alle sammen, og blei redde. Og straks talte han med dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde.

    51Og han gikk opp til dem i båten; og vinden stilnet; og de ble helt forundret innad, og undret seg.

  • 79%

    30Men da han så at vinden var kraftig, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, Frels meg.

    31Og straks rakte Jesus ut hånden, tok ham og sa: O du med lite tro, hvorfor tvilte du?

    32Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.

    33Da kom de som var i båten, og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • 27Og de var alle forundret, så de spurte hverandre: Hva er dette? Hva er denne nye læren? For med autoritet befaler han selv de urene åndene, og de adlyder ham.

  • 79%

    11Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.

    12Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.

    13Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.

  • 8Men da folket så det, beundret de seg, og glorifiserte Gud, som hadde gitt slik makt til menneskene.

  • 78%

    18Sjøen begynte å reise seg på grunn av en sterk vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er jeg; vær ikke redde.

  • 28Og da han kom til den andre siden, til landet til gergasenerne, møtte det ham to som var besatt av onde ånder, som kom ut av gravene, svært sterke, så ingen kunne passere den veien.

  • 77%

    24Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.

    25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: Det er en ånd; og de ropte av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.

  • 36Og de var alle forundret og talte blant seg selv og sa: Hva er dette for et ord! For med autoritet og makt befaler han de urene åndene, og de kommer ut.

  • 75%

    24Disse ser HERRENs verk, og hans under i dybden.

    25For han befaler, og reiser opp stormfulle vind, som løfter opp bølgene.

  • 43Og de var alle forundret over Guds mektige kraft. Men mens de undret seg over alt som Jesus gjorde, sa han til disiplene sine,

  • 29Han gjør stormen stille, så bølgene blir stille.

  • 73%

    35Og de gikk ut for å se hva som hadde skjedd; og de kom til Jesus, og fant mannen som var besatt av onde ånder, sittende ved Jesu føtter, kledd og i sitt rette sinn; og de ble redde.

    36De som så det, fortalte dem hvordan han som var besatt av djevler, var blitt helbredet.

    37Da ba hele mengden i Gadarenes området ham om å dra bort fra dem; for de var overveldet av stor frykt; og han gikk om bord i skipet og dro tilbake.

  • 32Og de ble overrasket over hans lære; for hans ord var med autoritet.

  • 23Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte ut,

  • 20Og han dro bort og begynte å forkynne i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham; og alle mennesker undret seg.

  • 18Nå da Jesus så at store folkemengder var omkring ham, ga han ordre om å dra over til den andre siden.