4 Mosebok 16:22

Norsk King James

De falt ned med ansiktet mot jorden og sa: 'Å Gud, du som gir liv til alle mennesker, hvis én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 27:16 : 16 La Herren, Gud over åndene, sette en mann over menigheten,
  • Job 12:10 : 10 I hans hånd er sjelen til enhver levende skapning, og ånden hos menneskene.
  • Fork 12:7 : 7 Da skal støvet vende tilbake til jorden som det var: og ånden skal vende tilbake til Gud som gav den.
  • Sak 12:1 : 1 Vekten av Herrens budskap til Israel, sier Herren, som strekker ut himlene og legger grunnlaget for jorden, og former menneskets ånd i ham.
  • Jes 57:16 : 16 For jeg vil ikke stride for alltid, ei heller vil jeg alltid være vred; for ånden skulle svikte for meg, og sjelene som jeg har skapt.
  • Hebr 12:9 : 9 Videre har vi hatt våre jordiske fedre som har rettet oss, og vi har vist dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndens Far og leve?
  • 2 Sam 24:17 : 17 Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
  • 1 Mos 18:23-25 : 23 Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge de rettferdige sammen med de ugudelige? 24 Kanskje det finnes femti rettferdige i byen; vil du ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdige som er der? 25 Det ville være langt fra deg å handle slik, å ødelegge de rettferdige sammen med de ugudelige; så de rettferdige ville være som de ugudelige; det ville være helt uforenlig med deg: Skal ikke dommeren over hele jorden handle rett?
  • 4 Mos 14:5 : 5 Da kastet Moses og Aron seg ned på ansiktene sine foran hele Israels menighet.
  • 1 Mos 18:32 : 32 Og han sa: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale enda bare én gang: Kanskje ti skal finnes der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for ti's skyld.
  • 4 Mos 16:45 : 45 Gå dere vekk fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. Og de falt ned med ansiktet mot jorden.
  • Rom 5:18 : 18 Derfor kom dommen over alle mennesker til fordømmelse ved én mans overtredelse; men slik kom den frie gaven til alle mennesker til rettferdiggjørelse av liv ved én mans rettferdighet.
  • 1 Kor 13:7 : 7 Den bærer alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
  • Jos 7:1-9 : 1 Men barna til Israel syndet ved å ta det som var forbannet; for Achan, sønn av Carmi, sønn av Zabdi, sønn av Zerah, fra Juda-stammen, tok av det forbudte. Derfor ble Herrens vrede tent mot Israel. 2 Og Josva sendte menn fra Jeriko til Ai, som befinner seg ved Bet-Aven, på østsiden av Betel, og han sa til dem: "Gå opp og se på landet." Og mennene dro opp og så på Ai. 3 Og de kom tilbake til Josva og sa til ham: "La ikke hele folket dra opp; la to eller tre tusen menn gå opp og angripe Ai. La ikke hele folket slite seg unødig ut, for de er bare få." 4 Så dro omtrent tre tusen menn opp dit, men de flyktet for mennene i Ai. 5 Og mennene i Ai angrep omtrent trettiseks av dem; de forfulgte dem fra porten og helt til Shebarim, og slo dem i nedstigningen. Da smeltet hjertene til folket, og de ble som vann. 6 Og Josva rev klærne sine, og falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelden, han og de eldste i Israel, og strødde støv på hodene sine. 7 Og Josva sa: "Å, Herre, Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan for å overgi oss til amorittene for å utrydde oss? Hadde vi bare vært fornøyde med å bli på den andre siden av Jordan!" 8 O Herre, hva skal jeg si når Israel snur ryggen til sine fiender? 9 For kanaaneerne og alle innbyggerne i landet vil høre om det, og de vil omringe oss og utrydde vårt navn fra jorden; hva vil du gjøre med ditt store navn? 10 Og Herren sa til Josva: "Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet ditt?" 11 Israel har syndet, og de har også brutt min pakt som jeg befalte dem. De har tatt av det forbudte, de har også stjålet, løyet, og gjemt det blant sine egne eiendeler. 12 Derfor kunne ikke barna til Israel stå imot sine fiender, men de snudde ryggen til sine fiender fordi de var forbannet. Jeg vil ikke være med dere lenger, med mindre dere utrydder det forbudte fra blant dere. 13 Stå opp, helliggjør folket, og si: "Rens dere i morgen, for så sier Herren Israels Gud: Det er en forbannelsesgjenstand midt iblant dere, O Israel; dere kan ikke stå imot deres fiender, før dere fjerner det forbudte fra blant dere." 14 Om morgenen skal dere bli brakt frem etter stammene deres; og den stammen som Herren utvelger, skal komme frem etter familiene; og den familien som Herren utvelger, skal komme frem husvis; og det huset som Herren utvelger, skal komme frem mann for mann. 15 Og den som blir tatt med det forbannede, skal brennes med ild, han og alt han eier, fordi han har brutt Herrens pakt og fordi han har gjort noe galt i Israel. 16 Så Josva stod opp tidlig om morgenen og brakte Israel frem etter stammene; og Juda-stammen ble utvalgt. 17 Og han brakte familien til Juda, så tok han familien til Zarhites; og han førte familien til Zarhites frem, mann for mann; og Zabdi ble utvalgt. 18 Og han brakte familien hans frem, mann for mann; og Achan, sønn av Carmi, sønn av Zabdi, sønn av Zerah, fra Juda-stammen, ble utvalgt. 19 Og Josva sa til Achan: "Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren Gud av Israel, og gjør din bekjennelse til ham; og fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg." 20 Og Achan svarte Josva og sa: "Jeg har virkelig syndet mot Herren Gud av Israel, og slik og slik har jeg gjort:" 21 Da jeg så blant byttet et vakkert babylonisk plagg, to hundre shekler sølv, og et stykke gull som veide femti shekler, da begjærte jeg dem og tok dem. Se, de er gjemt i jorden i teltet mitt, og sølvet ligger under det. 22 Så sendte Josva budbringere, og de løp til teltet; og de så at det var gjemt i teltet hans, og sølvet lå under det. 23 Og de tok dem ut fra teltet og brakte dem til Josva og til alle barna av Israel, og la dem frem for Herren. 24 Og Josva, og hele Israel med ham, tok Achan, sønn av Zerah, og sølvet, og plagget, og gullbiten, og hans sønner, og hans døtre, og hans okse, og hans eseel, og hans sauer, og hans telt, og alt han eide; og de brakte dem til Akordalen. 25 Og Josva sa: "Hvorfor har du plaget oss? Herren vil straffe deg i dag." Og hele Israel steinet ham, og de brente ham med ild, etter at de hadde steinet ham. 26 Og de reiste en stor steinrøys over ham den dagen. Så vendte Herren seg bort fra sin brennende vrede. Derfor ble navnet på dette stedet kalt Akordalen, inntil i dag.
  • 2 Sam 24:1 : 1 Og igjen ble Herren vred på Israel, og han fikk David til å befale dem: Gå, tell Israel og Juda.
  • 4 Mos 16:4 : 4 Og da Moses hørte dette, falt han ned med ansiktet mot jorden:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 23Og Herren talte til Moses og sa:

  • 80%

    18De tok hver sin røkelsesfat, la ild i dem, la røkelse over, og stod i døren til samlings teltet med Moses og Aron.

    19Korah samlet hele menigheten mot dem ved døren til samlings teltet. Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.

    20Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:

    21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg må fortær dem på et øyeblikk.

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned på ansiktene sine foran hele Israels menighet.

  • 79%

    44Og Herren talte til Moses og sa:

    45Gå dere vekk fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. Og de falt ned med ansiktet mot jorden.

    46Moses sa til Aron: 'Ta et røkelsesfat, legg ild i det fra alteret og legg røkelse på; gå raskt til menigheten og gi soning for dem, for det er vrede utgått fra Herren, og plagen har begynt.'

  • 76%

    3De samlet seg mot Moses og Aron og sa: 'Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, og Herren er blant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet?'

    4Og da Moses hørte dette, falt han ned med ansiktet mot jorden:

  • 75%

    15Og Moses talte til Herren og sa,

    16La Herren, Gud over åndene, sette en mann over menigheten,

  • 6Moses og Aron gikk fra folkemengden til inngangen til tabernaklet, og de falt ned på sine ansikter; og Herrens herlighet viste seg for dem.

  • 26Han talte til menigheten og sa: 'Gå, jeg ber dere, vekk fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av deres, så dere ikke blir fortært med dem i syndene deres.'

  • 73%

    41Men neste dag mumlet hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'

    42Og da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, så de mot teltet til forsamlingen: og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.

  • 73%

    16Så sier hele Herrens menighet: Hvilken overtredelse er dette dere har begått mot Israels Gud, ved å vende dere bort denne dagen fra å følge Herren, ved at dere har bygget dere et altar, så dere kan gjøre opprør mot Herren?

    17Er ikke synden fra Peor for liten for oss, fra hvilken vi ikke er renset inntil denne dagen, selv om det var en pest i Herrens menighet,

    18Men må dere i dag vende dere bort fra å følge Herren? Og det vil bli slik at når dere gjør opprør i dag mot Herren, vil han bli sint på hele menigheten av Israel i morgen.

  • 73%

    20Var det ikke Achan, sønnen til Zerah, som begikk en overtredelse med den forbannede tingen, og vrede falt på hele menigheten av Israel? Og den mannen omkom ikke alene i sin synd.

    21Da svarte rubenittene, gadittene og Manasses sønner, og sa til lederne av tusenene i Israel,

  • 2Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og Aron i ørkenen:

  • 10Men hele menigheten ønsket å kaste steiner på dem. Og Herrens herlighet viste seg i teltet for hele Israels barn.

  • 21Og Herren sa til Moses: Gå ned, og advar folket om at de ikke nærmer seg Herren for å skue; ellers vil mange av dem omkomme.

  • 36Og Herren talte til Moses og sa:

  • 34Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: 'Lest jorden også skal svelge oss opp.'

  • 21Og Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, at du har brakt en så stor synd over dem?"

  • 16Og Moses sa til Korah: 'Dere skal stå foran Herren i morgen, dere og de, og Aron:'

  • 30Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd."

  • 1Hele menigheten løftet stemmen sin og ropte; folket gråt hele natten.

  • 71%

    26Og Herren talte til Moses og Aron og sa,

    27«Hvor lenge skal jeg måtte bære med denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt mumlingen til Israels barn.»

  • 16Og Herren sa til Moses: Samle til meg sytti menn av de eldste i Israel, som du vet er de eldste av folket og deres overordnede; og før dem til møtet, så de kan stå der med deg.

  • 15Og israelittene sa til Herren, Vi har syndet: gjør med oss hva som helst som det måtte synes deg godt; frels oss bare, ber vi deg, denne dagen.

  • 13Og hvis hele menigheten av Israel synder i uvitenhet, og saken er skjult for forsamlingens øyne, og de har gjort noe mot Herrens bud om hva som ikke skal gjøres, og er skyldige,

  • 11Og Herren talte til Moses og sa:

  • 11Og Aron sa til Moses: Ve meg, min herre, jeg ber deg, legg ikke synden på oss, for vi har handlet tåpelig og syndet.

  • 10Og Herren talte til Moses og sa,

  • 70%

    12Og Israels barn sa til Moses, Se, vi dør, vi går til grunne, vi vil alle gå til grunne.

    13Hvem som helst nærmer seg tabernaklet til Herren, skal dø: Skal vi virkelig bli utryddet?

  • 9Og Moses sa til Aron: «Si til hele menigheten av Israels barn: Kom nær til Herren, for han har hørt deres murmurer.»

  • 13Og Herren talte til Moses og sa:

  • 24da skal det skje at hvis noe blir gjort i uvitenhet uten menighetens kjennskap, skal hele menigheten bringe en ung okse som et brennoffer, til en velduft for Herren, med sitt matoffer og sitt drikkoffer, i henhold til ordningen, og en kid av geiter som syndoffer.

  • 7Derfor kom folket til Moses og sa: "Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg; be til Herren om at han fjerner slangene fra oss." Og Moses ba for folket.

  • 19Og de sa til Moses: Tal du med oss, og vi skal høre; men la ikke Gud tale med oss, ellers vil vi dø.

  • 40Og de stod opp tidlig om morgenen og dro opp til fjelltoppen og sa: «Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren har lovet; for vi har syndet.»

  • 16Se, disse fikk Israels barn til å synde mot Herren ved råd fra Balaam, i saken om Peor, og det var en pest blant menigheten til Herren.

  • 15Nå, hvis du utrydder alt dette folket som én mann, vil nasjonene som har hørt om deg si,

  • 17Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen?