4 Mosebok 16:22
De falt ned med ansiktet mot jorden og sa: 'Å Gud, du som gir liv til alle mennesker, hvis én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?'
De falt ned med ansiktet mot jorden og sa: 'Å Gud, du som gir liv til alle mennesker, hvis én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?'
Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Å Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Da falt de ned på sine ansikter og sa: Gud, du som er Gud for åndene i alt som lever! Skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Men de kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever! Skal én mann synde, og så blir du vred på hele forsamlingen?»
De kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: "Gud, du som er ånden Gud for alt kjøtt! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
Men de falt på ansiktet og sa: "O Gud, alle kjøds ånders Gud, når én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?"
Men de falt ned på ansiktet og sa: "Gud, all kjødets Gud! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?'
De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
But Moses and Aaron fell facedown and cried out, "O God, the God who gives breath to all living things, will you be angry with the entire assembly when only one man sins?"
De falt på sine ansikter og sa: «Å Gud, du som er ånden i alt liv! Om én mann synder, skal du da være sint på hele forsamlingen?»
De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Men de falt på sitt ansikt og sa: "Gud, ånden for livets Gud, èn mann har syndet og vil du bli vred på hele menigheten?"
Men de falt ned på sine ansikter og sa: 'Gud, du som gir ånd til alt kjød, en mann synder, og skal du da bli vred på hele menigheten?'
Men de faldt ned paa deres Ansigter og sagde: Gud! som er alt Kjøds Aanders Gud, om den ene Mand vilde synde, vilde du derfor blive vred paa al Menigheden?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
Og de falt ned på sine ansikter og sa: Å Gud, du alle kjøtts ånders Gud, skal en manns synd føre til at du er vred på hele menigheten?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will You be angry with all the congregation?
De falt på sitt ansikt, og sa: Gud, åndenes Gud over alt kjøtt, skal én mann synde, og vil du bli sint på hele forsamlingen?
De falt på sine ansikter og sa: 'Gud, Gud over åndene i alt kjød, vil en manns synd gjøre at du er vred på hele menigheten?'
Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten?
Da falt de ned på sine ansikter og sa: Å Gud, Åndens Gud for alt kjød, vil din vrede ramme hele folket på grunn av én manns synd?
And they fell{H5307} upon their faces,{H6440} and said,{H559} O God,{H410} the God{H430} of the spirits{H7307} of all flesh,{H1320} shall one{H259} man{H376} sin,{H2398} and wilt thou be wroth{H7107} with all the congregation?{H5712}
And they fell{H5307}{(H8799)} upon their faces{H6440}, and said{H559}{(H8799)}, O God{H410}, the God{H430} of the spirits{H7307} of all flesh{H1320}, shall one{H259} man{H376} sin{H2398}{(H8799)}, and wilt thou be wroth{H7107}{(H8799)} with all the congregation{H5712}?
And they fell apon their faces and sayed: O most myghtie God of the spirites of all fleshe one ma hath synned and wilt thou be wroth with all the multitude?
And they fell vpon their faces, & sayde: O God, thou God of the spretes of all flesh, yf one man haue synned, wilt thou therfore be wroth ouer the whole congregacion?
And they fell vpon their faces and saide, O God the God of the spirits, of all fleshe, hath not one man onely sinned, and wilt thou bee wroth with all the Congregation?
And they fell vpon their faces, and sayde: O God, the God of spirites of all fleshe, hath not one man sinned? Wilt thou be wroth with all the multitude?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
They fell on their faces, and said, God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will you be angry with all the congregation?
and they fall on their faces, and say, `God, God of the spirits of all flesh -- the one man sinneth, and against all the company Thou art wroth!'
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
Then falling down on their faces they said, O God, the God of the spirits of all flesh, because of one man's sin will your wrath be moved against all the people?
They fell on their faces, and said, "God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will you be angry with all the congregation?"
Then they threw themselves down with their faces to the ground and said,“O God, the God of the spirits of all people, will you be angry with the whole community when only one man sins?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og Herren talte til Moses og sa:
18 De tok hver sin røkelsesfat, la ild i dem, la røkelse over, og stod i døren til samlings teltet med Moses og Aron.
19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved døren til samlings teltet. Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21 Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg må fortær dem på et øyeblikk.
5 Da kastet Moses og Aron seg ned på ansiktene sine foran hele Israels menighet.
44 Og Herren talte til Moses og sa:
45 Gå dere vekk fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. Og de falt ned med ansiktet mot jorden.
46 Moses sa til Aron: 'Ta et røkelsesfat, legg ild i det fra alteret og legg røkelse på; gå raskt til menigheten og gi soning for dem, for det er vrede utgått fra Herren, og plagen har begynt.'
3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa: 'Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, og Herren er blant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet?'
4 Og da Moses hørte dette, falt han ned med ansiktet mot jorden:
15 Og Moses talte til Herren og sa,
16 La Herren, Gud over åndene, sette en mann over menigheten,
6 Moses og Aron gikk fra folkemengden til inngangen til tabernaklet, og de falt ned på sine ansikter; og Herrens herlighet viste seg for dem.
26 Han talte til menigheten og sa: 'Gå, jeg ber dere, vekk fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av deres, så dere ikke blir fortært med dem i syndene deres.'
41 Men neste dag mumlet hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
42 Og da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, så de mot teltet til forsamlingen: og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
16 Så sier hele Herrens menighet: Hvilken overtredelse er dette dere har begått mot Israels Gud, ved å vende dere bort denne dagen fra å følge Herren, ved at dere har bygget dere et altar, så dere kan gjøre opprør mot Herren?
17 Er ikke synden fra Peor for liten for oss, fra hvilken vi ikke er renset inntil denne dagen, selv om det var en pest i Herrens menighet,
18 Men må dere i dag vende dere bort fra å følge Herren? Og det vil bli slik at når dere gjør opprør i dag mot Herren, vil han bli sint på hele menigheten av Israel i morgen.
20 Var det ikke Achan, sønnen til Zerah, som begikk en overtredelse med den forbannede tingen, og vrede falt på hele menigheten av Israel? Og den mannen omkom ikke alene i sin synd.
21 Da svarte rubenittene, gadittene og Manasses sønner, og sa til lederne av tusenene i Israel,
2 Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og Aron i ørkenen:
10 Men hele menigheten ønsket å kaste steiner på dem. Og Herrens herlighet viste seg i teltet for hele Israels barn.
21 Og Herren sa til Moses: Gå ned, og advar folket om at de ikke nærmer seg Herren for å skue; ellers vil mange av dem omkomme.
36 Og Herren talte til Moses og sa:
34 Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: 'Lest jorden også skal svelge oss opp.'
21 Og Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, at du har brakt en så stor synd over dem?"
16 Og Moses sa til Korah: 'Dere skal stå foran Herren i morgen, dere og de, og Aron:'
30 Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd."
1 Hele menigheten løftet stemmen sin og ropte; folket gråt hele natten.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa,
27 «Hvor lenge skal jeg måtte bære med denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt mumlingen til Israels barn.»
16 Og Herren sa til Moses: Samle til meg sytti menn av de eldste i Israel, som du vet er de eldste av folket og deres overordnede; og før dem til møtet, så de kan stå der med deg.
15 Og israelittene sa til Herren, Vi har syndet: gjør med oss hva som helst som det måtte synes deg godt; frels oss bare, ber vi deg, denne dagen.
13 Og hvis hele menigheten av Israel synder i uvitenhet, og saken er skjult for forsamlingens øyne, og de har gjort noe mot Herrens bud om hva som ikke skal gjøres, og er skyldige,
11 Og Herren talte til Moses og sa:
11 Og Aron sa til Moses: Ve meg, min herre, jeg ber deg, legg ikke synden på oss, for vi har handlet tåpelig og syndet.
10 Og Herren talte til Moses og sa,
12 Og Israels barn sa til Moses, Se, vi dør, vi går til grunne, vi vil alle gå til grunne.
13 Hvem som helst nærmer seg tabernaklet til Herren, skal dø: Skal vi virkelig bli utryddet?
9 Og Moses sa til Aron: «Si til hele menigheten av Israels barn: Kom nær til Herren, for han har hørt deres murmurer.»
13 Og Herren talte til Moses og sa:
24 da skal det skje at hvis noe blir gjort i uvitenhet uten menighetens kjennskap, skal hele menigheten bringe en ung okse som et brennoffer, til en velduft for Herren, med sitt matoffer og sitt drikkoffer, i henhold til ordningen, og en kid av geiter som syndoffer.
7 Derfor kom folket til Moses og sa: "Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg; be til Herren om at han fjerner slangene fra oss." Og Moses ba for folket.
19 Og de sa til Moses: Tal du med oss, og vi skal høre; men la ikke Gud tale med oss, ellers vil vi dø.
40 Og de stod opp tidlig om morgenen og dro opp til fjelltoppen og sa: «Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren har lovet; for vi har syndet.»
16 Se, disse fikk Israels barn til å synde mot Herren ved råd fra Balaam, i saken om Peor, og det var en pest blant menigheten til Herren.
15 Nå, hvis du utrydder alt dette folket som én mann, vil nasjonene som har hørt om deg si,
17 Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen?