Salmenes bok 114:6
Dere fjell, hva får dere til å hoppe som værer? Og dere små hauger, hvorfor som lam?
Dere fjell, hva får dere til å hoppe som værer? Og dere små hauger, hvorfor som lam?
Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam?
Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, dere hauger, som lam?
Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer? Og dere åser, som lam?
Hvorfor rører fjellene seg som værer, og åsene som lam?
Dere fjell, som hoppet som værer; og dere høyder, som lam?
Dere fjell, hvorfor hoppet dere som værer? Og dere høyder, som lam?
Fjellene, hvorfor hopper dere som værer, og høydene, som lam?
Dere fjell, at dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam?
Å, fjell, som dere hoppet som vær; og dere små åser, som lam?
Dere fjell, at dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam?
Fjellene, hvorfor hopper dere som værer, og haugene som lam?
Mountains, why do you leap like rams, and hills, like lambs?
Fjell, hvorfor hopper dere som værer? Og bakker som unge lam?
I Bjerge, at I sprang som Vædere, I Høie, som unge Lam?
Ye mountains, that ye skipped like rams; and ye little hills, like lambs?
Dere fjell, siden dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam?
O mountains, that you skipped like rams; and O little hills, like lambs?
Dere fjell, at dere hoppet som værer; dere små hauger, som lam?
Fjell, at dere hopper som værer! Åser, som lam!
Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, og dere åser, som lam?
Dere fjell, hvorfor hoppet dere som geiter, og dere smååsene som lam?
Ye mountains, that ye skip like rams; Ye little hills, like lambs?
Ye mountaynes, that ye skipped like rammes? and ye litle hilles, like yonge shepe?
Ye mountaines, why leaped ye like rams, and ye hils as lambes?
Ye mountaines what ayled you that ye skipped lyke rammes: and ye litle hilles like young lambes?
Ye mountains, [that] ye skipped like rams; [and] ye little hills, like lambs?
You mountains, that you skipped like rams; You little hills, like lambs?
O mountains, ye skip as rams! O heights, as sons of a flock!
Ye mountains, that ye skip like rams; Ye little hills, like lambs?
Ye mountains, that ye skip like rams; Ye little hills, like lambs?
You mountains, why were you jumping like goats, and you little hills like lambs?
You mountains, that you skipped like rams; you little hills, like lambs?
Why do you skip like rams, O mountains, like lambs, O hills?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Havet så dette og trakk seg tilbake; Jorden ble drevet tilbake.
4Fjellene spratt som værer, og små hauger som lam.
5Hva er det som plager deg, hav, at du flykter? O Jordan, hvorfor vender du tilbake?
7Jorden skjelver for Herren, for Jakobs Guds ansikt;
8Han som gjorde klippen til en kilde med stående vann, flintesteinen til en kilde med vann.
10Fjellene så deg, og de skalv; vannet strømmet over: dybden ropte, og løftet hendene høyt.
24Jeg så fjellene; se, de skalv; og alle høydene ristet.
14Og over alle de høye fjellene, og over alle haugene som er hevet,
15Guds høyde er som høyden i Bashan; en høyde som er som Bashan.
16Hvorfor hopper dere, høye høyder? Dette er høyden som Gud ønsker å bo i; ja, Herren vil bo der for alltid.
4Og fjellene skal smelte for ham, dalene skal deles som voks i ilden, og som vann som helles ned fra en bratt skråning.
4HERRE, når du gikk ut fra Seir, da du marsjerte ut fra Edoms mark, ristet jorden, og himmelen dryppet; skyene slapp ned vann.
5Fjellene smeltet foran HERREN, selv Sinai smeltet foran HERREN, Israels Gud.
4Han irettesetter havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene: Basan visner, Karmel svinner, og blomstene i Libanon tørker.
5Fjellene rister for ham, og bakkene smelter; jorden blir brent i hans nærvær, ja, verden og alt som bor der.
5Fjellene smeltet som voks i Herrens nærvær, i nærvær av Herren over hele jorden.
6Han lar dem hoppe som en kalv; Libanon og Sirion som en vill okse.
8De stiger opp; de går ned i dalene til stedet du har bestemt for dem.
9Fjell, og alle bakker; fruktbare trær, og alle sedertre:
10Ville dyr, og alt husdyr; krypdyr, og fugler:
3Selv om vannene bruser og er opprørte, selv om fjellene skjelver av fare. Sela.
12De faller på de frodige markene; åsene gleder seg på alle kanter.
6Han stod opp og målte jorden; han så og delte nasjonene; de evige fjellene ble spredd, de varige høydene bøyde seg: hans veier er evige.
1Hør nå hva Herren sier; Reis deg, snakk til fjellene, og la høydene høre stemmen din.
2Hør, O fjell, Herrens strid, og jordens sterke grunnlag; for Herren har en strid med sitt folk, og han vil føre sak mot Israel.
18De høye åsene er et tilfluktssted for de ville geitene; og klippene for lemenene.
21For å søke til klippens sprekker, og inn i de høye klippene, av frykt for HERREN og hans majestets ære, når han reiser seg for å riste jorden.
3Da du gjorde store ting vi ikke hadde ventet, kom du ned, og fjellene fløt bort i ditt nærvær.
4Du er mer herlig enn de fjellene med bytter.
12For dere skal gå ut med glede og bli ført frem i fred: fjellene og høydene skal bryte ut i sang foran dere, og alle trærne i marken skal klappe med glede.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
6Du dekket den med dyp som med en kappe; vannene sto over fjellene.
18Hvordan stønner dyrene! Storfe er fortvilet, fordi de ikke har beite; ja, sauflokkene er blitt ødelagt.
5Som lyden av stridsvogner på fjellets topper skal de komme farende, som lyden av flammer som fortærer stubbene, som et mektig folk som stiller seg opp til kamp.
1Å, om du ville åpne himmelen og komme ned, så fjellene kunne flyte i ditt nærvær!
27For var ikke Israel en latterliggjøring for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, spratt du av glede.
8La flodene klappe hendene sammen; la fjellene glede seg.
3Fjellene skal bringe fred til folkene, og de små bakken, ved rettferdighet.
4Derfor, hør Herrens ord, dere fjell i Israel! Slik sier Herren Gud om fjellene, haugene, elvene og dalene, de øde områdene og de forlatte byene, som har blitt bytte og spott for de gjenværende hedningene rundt omkring.
6Folkeslagene raser, kongedømmer røres: han hever sin stemme, jorden smelter.
20Sannelig får fjellene ham føde, der alle markens dyr leker.
3Og si: Fjellene i Israel, hør Herrens ord! Slik sier Herren Gud til dere, fjell, åser, elver og daler: Se, jeg vil føre et sverd over dere og ødelegge deres høye steder.
7Da ristet jorden og skaket; fjellenes grunnvoller ble rørt, fordi han var sint.
5Bøy himmelene, o HERRE, og kom ned; rør ved fjellene, så de skal brenne.
4Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?
6Din rettferdighet er som de store fjellene; dine dommer er som dype hav: HERRE, du bevarer både mennesker og dyr.
1Og du, menneskesønn, profetér til Israels fjell, og si: "Hør Herrens ord, dere fjell i Israel!"
6Med din styrke holder du fjellene, du er omfavnet av kraft.
15Se, jeg vil gjøre deg til et skarpt, nytt treskeverktøy: du skal treske fjellene, knuse dem små, og gjøre høydene til halm.