Ruts bok 1:17
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt: Må Herren gjøre så med meg, og mer også, om noe annet enn døden skiller deg og meg.
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt: Må Herren gjøre så med meg, og mer også, om noe annet enn døden skiller deg og meg.
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravd. Må Herren gjøre slik med meg, ja enda mer, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Må Herren gjøre slik mot meg og mer til, om annet enn døden skiller meg fra deg.
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik og mer til med meg! Bare døden skal skille meg fra deg.
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, og verre, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren gjøre så mot meg, og enda mer, om noe annet enn døden skal skille oss.
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren straffe meg både nå og senere hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
Hvor du dør, der vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Herren må straffe meg, ja mer enn det, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
«Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre mot meg enda mer, hvis noe annet enn døden skal skille deg og meg.»
Hvor du dør, vil jeg dø, og der skal jeg bli begravet. Må HERREN gjøre det mot meg, og enda mer, dersom noe annet enn døden skulle skille oss.
«Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre mot meg enda mer, hvis noe annet enn døden skal skille deg og meg.»
Der du dør vil jeg dø og bli begravet. Måtte Herren gjøre meg det og enda mer, om noe annet enn døden skal skille meg fra deg.»
Where you die, I will die, and there I will be buried. May the LORD deal with me, be it ever so severely, if even death separates you and me.
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, ja gjøre enda mer, bare døden skal skille meg fra deg.»
Hvor du vil døe, der vil jeg døe, og der vil jeg begraves; Herren gjøre mig saa og lægge saa dertil, sandelig, Døden (alene) skal skille imellem mig og imellem dig.
Where thou diest, will I die, and there will I be buried: the LORD do so to me, and more also, if ought but death part thee and me.
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt. Må Herren gjøre det samme mot meg og enda mer, om noe annet enn døden skal skille oss.
Where you die, I will die, and there I will be buried: the LORD do so to me, and more also, if anything but death parts you and me.
hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren la det gå meg slik, og enda mer, hvis noe annet enn døden skiller deg og meg."
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Herren må straffe meg, ja, hardt, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre mot meg hva han vil, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.
Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Må Herren la det skje meg mye og mer enn det om noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
Loke where thou diest, there wil dye, and euen there wil I also be buried. The LORDE do this and that vnto me, death onely shal departe vs.
Where thou diest, will I die, and there will I be buried. the Lord do so to me and more also, if ought but death depart thee and me.
Where thou diest, there will I die, and there wyl I be buried: The Lord do so to me and more also, if ought but death depart thee and me.
Where thou diest, will I die, and there will I be buried: the LORD do so to me, and more also, [if ought] but death part thee and me.
where you die, will I die, and there will I be buried: Yahweh do so to me, and more also, if anything but death part you and me."
Where thou diest I die, and there I am buried; thus doth Jehovah to me, and thus doth He add -- for death itself doth part between me and thee.'
where thou diest, will I die, and there will I be buried: Jehovah do so to me, and more also, if aught but death part thee and me.
where thou diest, will I die, and there will I be buried: Jehovah do so to me, and more also, if aught but death part thee and me.
Wherever death comes to you, death will come to me, and there will be my last resting-place; the Lord do so to me and more if we are parted by anything but death.
where you die, will I die, and there will I be buried. Yahweh do so to me, and more also, if anything but death part you and me."
Wherever you die, I will die– and there I will be buried. May the LORD punish me severely if I do not keep my promise! Only death will be able to separate me from you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Ville dere vente på dem til de ble voksne? Ville dere vente til dere kan få ektemenn? Nei, mine døtre; for det er meg svært trist for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
14Da løftet de igjen sin stemme og gråt; og Orpah kyssede sin svigermor, men Ruth ble ved henne.
15Og hun sa: Se, din svigerinne er gått tilbake til sitt folk og til sine guder; vend tilbake etter din svigerinne.
16Men Ruth sa: Tving meg ikke til å forlate deg, eller vende tilbake fra å følge deg: for dit du går, vil jeg gå; og hvor du blir, vil jeg bli: ditt folk skal være mitt folk, og din Gud min Gud:
18Da hun så at Ruth var fast besluttet på å følge henne, ga hun henne rom.
20Og Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han fra Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot de levende og de døde. Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste frender."
21Og Ruth fra Moab sa: "Han sa også til meg: Du skal holde deg nær mine unge menn, inntil de har avsluttet hele min høst."
22Og Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: "Det er bra, min datter, at du går ut med hans piker, slik at de ikke møter deg i en annen mark."
23Så holdt hun seg nær jentene til Boaz for å plukke helt til slutten av bygg- og hvetehøsten, og hun bodde hos sin svigermor.
7Og hun sa: "La meg få plukke og samle aks etter høstfolkene blant båndene." Så kom hun, og hun har arbeidet helt fra morgenen av til nå, og har bare vært litt innom huset.
8Da sa Boaz til Ruth: "Hører du ikke, min datter? Gå ikke til en annen mark for å plukke, men bli her nær jentene mine:"
3Elimelek, Naomis ektemann, døde; og hun sto igjen med sine to sønner.
4De tok seg koner av kvinnene i Moab; den ene het Orpah, og den andre het Ruth; og de bodde der omkring ti år.
5Men Mahlon og Chilion døde også, begge to; og hun sto igjen uten sine to sønner og sin ektemann.
7Derfor gikk hun ut fra det stedet der hun var, og hennes to svigerdøtre med henne; og de gikk vei for å vende tilbake til Juda.
8Og Naomi sa til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake hver til sitt mors hus; Herren vise vennlig imot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg.
9Må Herren gi dere at dere kan finne hvile, hver i huset til sin ektemann. Så kysset hun dem; og de løftet sin stemme og gråt.
10De sa til henne: Sannelig, vi vil følge deg tilbake til folket ditt.
11Men Naomi sa: Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere følge meg? Er det noen sønner i magen min som kan bli deres ektemenn?
9Og han sa: "Hvem er du?" Og hun svarte: "Jeg er Ruth, din tjenerinne; brett derfor skjørte ditt over din tjenerinne, for du er en nær slektning."
10Og han sa: "Velsignet være du av Herren, min datter; for du har vist mer godhet i den siste enden enn i begynnelsen, ved at du ikke har fulgt unge menn, verken fattige eller rike."
20Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
21Og Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, vil jeg helt sikkert være der hvor min herre kongen er, enten det er i død eller liv, der vil også din tjener være.
10Dessuten har jeg kjøpt Ruth, Moabitten, som var Mahlons kone, for å bli min kone og føre videre navnet til den avdøde.
11Og folket som var i porten, og de eldste, sa: 'Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, lik Rachel og Leah, som bygget opp Israels hus. Må du handle med verdighet i Ephrata og bli kjent i Betlehem.'
2Og Ruth fra Moab sa til Naomi: "La meg nå gå til marken og plukke aks etter ham som jeg måtte finne nåde for i hans øyne." Og hun sa til henne: "Gå, min datter."
5Når du kjøper marken fra Naomi, må du også kjøpe den fra Ruth, Moabitten, som var kone til den avdøde, for å føre videre navnet til den avdøde.
5Og hun sa til henne: "Alt det du sier til meg vil jeg gjøre."
14Og du skal ikke bare fortsatt vise meg Herrens godhet så lenge jeg lever, slik at jeg ikke dør;
13Og at dere vil redde min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, og berge livene våre fra døden.
11Og Boaz svarte og sa til henne: "Jeg har fått høre om alt du har gjort for din svigermor siden din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor, og landet der du er født, og kommet til et folk som du ikke kjente før."
44Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."
32Og det skal skje, hvis du blir med oss, skal vi også gjøre deg godt, slik Herren vil gjøre mot oss.
12Og nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning; men det finnes en som er nærmere enn jeg.
13Bli her denne natten, så skal det bli slik at om han er villig til å ta sitt ansvar overfor deg, så bra; la ham gjøre det; men hvis ikke, så vil jeg ta det ansvaret, så sant Herren lever; legg deg ned til morgen.
23Når det gjelder avtalen vi har snakket om, må Herren være mellom oss for alltid.
7Og da jeg kom fra Padan, døde Rakel ved meg i Kanaan, på veien, da det fortsatt var bare en kort vei til Efrat. Og jeg begravde henne der på veien til Efrat; det samme er Betlehem.
3Og jeg sa til henne: Du skal bo hos meg i mange dager; du skal ikke være utro, og du skal ikke være sammen med en annen mann; da vil jeg også være sammen med deg.
37Og min herre fikk meg til å sverge og sa, Du skal ikke ta en kvinne til min sønn av døtrene til kanaanéerne, i det landet jeg bor:
38Men du skal gå til min fars hus, og til min slekt, og ta en kvinne til min sønn.
39Og jeg sa til min herre, Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.
1Da sa Naomi, svigermoren hennes, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke hvile for deg, så det kan gå deg vel?"
37La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Chimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som virker godt for deg.
18Da sa hun: "Sett deg stille, min datter, til du vet hvordan saken vil ende; for mannen vil ikke bli rolig før han har ordnet saken i dag."
2Og Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte ham: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de dro ned til Betel.
4Og se, Boaz kom fra Betlehem, og sa til høstfolkene: "Herren være med dere." Og de svarte ham: "Herren velsigne deg."
20Jeg vil til og med forlove deg med meg i trofasthet; og du skal kjenne Herren.