1 Korinterbrev 7:13
Og hvis en kvinne har en vantro mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og hvis en kvinne har en vantro mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og hvis han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han vil bo med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og kvinnen som har en mann som ikke tror, og hvis han er glad for å bo hos henne, la henne ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er innstilt på å bli boende hos henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bli hos henne, skal hun ikke forlate ham.
Og om en kvinne har en mann som ikke tror, og han vil leve sammen med henne, la henne ikke forlate ham.
Og kvinnen med en troende ektemann, dersom han er villig til å bo sammen med henne, skal heller ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
And if a woman has a husband who is an unbeliever and he is willing to live with her, she must not divorce him.
Og en Qvinde, som haver en vantro Mand, og det behager ham at boe hos hende, hun forlade ham ikke.
And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, la henne ikke forlate ham.
And a woman who has a husband who does not believe, and he is willing to live with her, let her not leave him.
And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.
Og kvinnene som har en vantro mann, og han er tilfreds med å bo sammen med henne, la henne ikke forlate sin mann.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han aksepterer å leve med henne, la henne ikke sende ham bort.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo med henne, skal ikke forlate mannen sin.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke er kristen, og han ønsker å bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen.
And ye woma which hath to her husbande an infidell yf he consent to dwell with her let her not put him awaye.
And yf a woman haue an vnbeleuynge hussbande, and he is content to dwell with her, let her not put him awaye.
And the woman which hath an husbande that beleeueth not, if he be content to dwell with her, let her not forsake him.
And the woman which hath to her husbande an infidell, and he consent to dwel with her, let her not put him away.
And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.
The woman who has an unbelieving husband, and he is content to live with her, let her not leave her husband.
and a woman who hath a husband unbelieving, and he is pleased to dwell with her, let her not send him away;
And the woman that hath an unbelieving husband, and he is content to dwell with her, let her not leave her husband.
And the woman that hath an unbelieving husband, and he is content to dwell with her, let her not leave her husband.
And if a woman has a husband who is not a Christian, and it is his desire to go on living with her, let her not go away from her husband.
The woman who has an unbelieving husband, and he is content to live with her, let her not leave her husband.
And if a woman has a husband who is not a believer and he is happy to live with her, she should not divorce him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Til de ugifte og til enkene sier jeg at det er godt for dem om de forblir ugifte, slik som jeg.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de gifte beordrer jeg – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
11Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller forlike seg med sin mann. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12Til de andre sier jeg – ikke Herren – at hvis en bror har en vantro kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
14For den vantro mannen er helliget gjennom sin kone, og den vantro kvinnen er helliget gjennom sin mann; ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den vantro skiller seg, så la det være slik. Den troende mann eller kvinne er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
16Hvordan vet du, kone, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
2For den gifte kvinnen er bundet ved lov til mannen så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Derfor skal hun kalles en ekteskapsbryterinne hvis hun blir en annen manns kone mens mannen lever; men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryterinne selv om hun blir en annen manns kone.
32Men jeg vil at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte er bekymret for det som hører Herren til, hvordan han kan behage Herren.
33Den som er gift er bekymret for de ting som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone.
34Det er forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinne er bekymret for det som hører Herren til, for å være hellig både i kropp og ånd. Men den som er gift er bekymret for de ting som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
35Dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å legge en snare for dere, men for å gi dere anledning til et sømmelig og uforstyrrelt hengivelse til Herren.
36Men hvis noen mener at han opptrer upassende mot sin jomfru, hvis hun er i sin beste alder, og det må så være, da la ham gjøre som han vil; han synder ikke; la dem gifte seg.
37Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har nødvendighet, men har myndighet over sitt eget vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin jomfru ugift, han gjør vel.
38Så den som gifter bort sin jomfru gjør vel; men den som ikke gifter hen gjør bedre.
39En kone er bundet så lenge hennes mann lever. Men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det er i Herren.
40Men etter min mening, er hun lykkeligere om hun forblir som hun er. Og jeg mener at jeg også har Guds Ånd.
1Når det gjelder det dere skrev til meg, er det godt for en mann å ikke røre en kvinne.
2Men på grunn av utbredt umoral, bør hver mann ha sin egen kone og hver kvinne sin egen mann.
3Mannen skal gi sin kone den kjærlighet hun har rett på, og på samme måte skal kvinnen gjøre overfor sin mann.
4Kvinnen har ikke myndighet over sitt eget legeme, men mannen; på samme måte har ikke mannen myndighet over sitt eget legeme, men kvinnen.
5Dere skal ikke nekte hverandre uten at det er etter gjensidig avtale, for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn. Deretter skal dere komme sammen igjen, for at Satan ikke skal friste dere på grunn av deres mangel på selvkontroll.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men de som gifter seg vil ha trengsel i sitt jordiske liv, og det ønsker jeg å spare dere for.
29Dette sier jeg, brødre, tiden er kort. Fra nå av skal de som har kvinner være som om de ikke hadde det,
7Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone,
7På samme måte, dere ektemenn, vis forståelse mens dere lever sammen med deres hustruer, og vis dem ære som det svakere kar, de som også er medarvinger til livets nåde, slik at deres bønner ikke blir hindret.
1På samme måte, la kvinnene underordne seg sine egne ektemenn, slik at selv om noen ikke adlyder ordet, kan de vinnes uten ord ved sine koners adferd,
24Brødre, hver og en skal forbli hos Gud i den tilstand han var da han ble kalt.
22Koner, underordne dere deres egne menn som for Herren.
18Hustruer, vær underordnet deres menn, som det sømmer seg i Herren.
19Menn, elsk deres hustruer, og vær ikke bitre mot dem.
12Og hvis hun skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.»
14Ikke gå i ulige åk med vantro. For hva har rettferdighet med urettferdighet å gjøre? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke?
15Og hvilken overensstemmelse er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken del har en troende med en vantro?
33Likevel skal også hver enkelt av dere elske sin kone som seg selv, og kona skal respektere sin mann.
25Hos oss var det sju brødre. Den første giftet seg og døde, og etterlot ingen barn, og etterlot sin kone til broren.
24Men liksom menigheten underordner seg Kristus, så skal også kona underordne seg sin mann i alle ting.