1 Tessalonikerbrev 2:11
slik dere vet hvordan vi, som en far med sine barn,
slik dere vet hvordan vi, som en far med sine barn,
Som dere vet, formante, trøstet og innskjerpet vi overfor hver enkelt av dere, som en far overfor sine barn,
Dere vet også hvordan vi behandlet hver enkelt av dere, som en far sine egne barn,
Som dere vet, behandlet vi hver enkelt av dere som en far sine egne barn,
Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og formante hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
For slik som dere vet, hvordan hver enkelt av dere ble behandlet, som en far behandler sine egne barn,
Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og instruerte hver enkelt av dere, som en far gjør med sine barn.
Dere vet også hvordan vi oppmuntret og trøstet dere, hver og en, som en far sine barn,
Som dere vet, oppmuntret og trøstet og påla vi hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
Som dere vet, som en far gjør med sine egne barn,
Som dere vet, formanet, oppmuntret og påla vi hver av dere, slik en far gjør med sine barn,
Som dere vet, oppmuntret, trøstet og bevepet vi hver og én av dere, slik en far gjør for sine barn.
Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
For dere vet at vi som en far med sine barn,
Just as you know how we dealt with each one of you like a father with his own children,
ligesom I vide, hvorledes vi formanede og trøstede eder, Enhver især, som en Fader sine Børn,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father doth his children,
Som dere vet, formante vi hver og en av dere, som en far gjør med sine barn,
As you know how we exhorted, and comforted, and charged every one of you, as a father does his children,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father doth his children,
Som dere vet, oppmuntret vi, trøstet og formante hver enkelt av dere, som en far gjør med sine egne barn,
Akkurat slik dere vet, hvordan vi formante, oppmuntret og vitnet for hver eneste en av dere, som en far for sine egne barn,
Som dere vet hvordan vi handlet med hver enkelt av dere, som en far med sine egne barn, idet vi formante, oppmuntret og vitnet,
Akkurat som dere så hvordan vi, som en far med sine barn, lærte og trøstet dere alle, og ga vitnesbyrd,
as ye knowe how that we exhorted and comforted and besought every one of you as a father his childre
as ye knowe, how that as a father his children, euen so exhorted we and comforted and besoughte euery one of you,
As ye knowe how that we exhorted you, and comforted, and besought euery one of you (as a father his children)
As ye knowe, howe that as a father his chyldren, so we haue exhorted, comforted, and besought euery one of you,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father [doth] his children,
As you know how we exhorted, comforted, and implored every one of you, as a father does his own children,
even as ye have known, how each one of you, as a father his own children, we are exhorting you, and comforting, and testifying,
as ye know how we `dealt with' each one of you, as a father with his own children, exhorting you, and encouraging `you', and testifying,
as ye know how we [dealt with] each one of you, as a father with his own children, exhorting you, and encouraging [you], and testifying,
Even as you saw how, like a father with his children, we were teaching and comforting you all, and giving witness,
As you know, we exhorted, comforted, and implored every one of you, as a father does his own children,
As you know, we treated each one of you as a father treats his own children,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort våre krav gjeldende. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som varsomt varmer sine egne barn.
8Så, av kjærlighet til dere, var vi glade for å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt så kjære for oss.
9For dere husker, brødre, vårt slit og strev; vi arbeidet natten og dagen for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, hvordan vi oppførte oss hellig, rettferdig og ulastelig blant dere troende,
12formante og oppmuntret dere og vitnet for dere at dere skulle vandre verdig for Gud, som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.
11Derfor, oppmuntre hverandre og bygg opp hverandre, slik dere allerede gjør.
12Vi ber dere, brødre, å anerkjenne dem som arbeider blant dere og står foran dere i Herren og formaner dere.
7For dere vet selv hvordan dere bør etterligne oss, for vi levde ikke uansvarlig blant dere.
16Må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud vår Far, som elsket oss og i sin nåde ga oss evig trøst og et godt håp,
17trøste deres hjerter og styrke dere i enhver god gjerning og ord.
1Til slutt, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus, at slik dere har mottatt instruksjoner fra oss om hvordan dere bør leve og behage Gud, skal dere fortsette å vokse enda mer.
2For dere vet hvilke bud vi ga dere ved Herren Jesus.
3Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.
4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får av Gud.
7Derfor, brødre, ble vi oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet hvordan vi var blant dere for deres skyld.
6Og dere ble våre etterfølgere og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot ordet under mye trengsel, med Den Hellige Ånds glede.
7Så dere ble et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.
14Vi formaner dere, brødre, advar de uordentlige, oppmuntre de motløse, støtt de svake, vær tålmodige med alle.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere angående deres tro,
3så ingen av dere skulle vakle i disse trengselene. For dere vet selv at vi er bestemt for dette.
4For da vi var hos dere, fortalte vi dere på forhånd at vi skulle gjennomgå trengsler, slik som det også har skjedd, og dere vet det.
13Av den grunn ble vi trøstet. Og i vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd ble oppfrisket av dere alle.
11Må vår Gud og Far selv, og vår Herre Jesus, lede vår vei til dere.
12Må Herren la dere vokse og overflomme i kjærlighet til hverandre og til alle, slik som vi også har kjærlighet til dere,
4Og dere fedre, gjør ikke barna deres sinte, men oppdra dem i Herrens tukt og formaning.
4Vi har tillit til Herren om dere, at dere gjør og vil fortsette å gjøre det vi befaler dere.
5Måtte Herren lede deres hjerter inn i Guds kjærlighet og inn i Kristi tålmodighet.
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine elskede barn.
15For om dere har tusen veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre. For i Kristus Jesus har jeg blitt deres far gjennom evangeliet.
7Og vårt håp for dere er fast, ettersom vi vet at likesom dere deler i lidelsene, slik deler dere også i trøsten.
19Dere har vel trodd hele tiden at vi forsvarer oss overfor dere? Nei, vi taler for Guds ansikt i Kristus, og alt dette, kjære, er for deres oppbyggelse.
4Jeg ble svært glad da jeg fant noen av dine barn som vandrer i sannheten, slik som vi har fått befaling om fra Faderen.
3Uopphørlig minnes vi deres arbeid i troen, deres møysomhet i kjærligheten og utholdenheten i håpet på vår Herre Jesus Kristus, for Guds og vår Fars åsyn.
15Og hans hjerte varmer desto mer mot dere, da han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
11Derfor, da vi vet hva frykten for Herren er, prøver vi å overbevise mennesker. Men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
12For vår stolthet er dette, vitnesbyrdet om vår samvittighet, at vi har oppført oss i denne verden, og særlig mot dere, i guddommelig oppriktighet og enkelhet, ikke i verdslig visdom, men i Guds nåde.
1For dere vet, brødre, at vår tilnærming til dere ikke var uten resultat.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, hadde vi i vår Gud mot til å forkynne Guds evangelium for dere til tross for mye motstand.
7For vi har fått stor glede og oppmuntring ved din kjærlighet, bror, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg.
8Derfor, selv om jeg kunne være frimodig i Kristus til å befale deg hva som er rett,
1Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn.
4Men slik Gud har prøvet oss og funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi har aldri brukt smigrende ord, som dere vet, og heller ikke en dekke for grådighet; Gud er vårt vitne.
18Trøst da hverandre med disse ordene.
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
22Men dere vet om hans pålitelighet, at han har tjent med meg i evangeliets arbeid som en sønn med sin far.
8Derfor oppfordrer jeg dere til å bekrefte deres kjærlighet til ham.
10Og dette gjør dere mot alle brødre i hele Makedonia. Men vi oppfordrer dere, brødre, til å gå frem enda mer.
3Vi må alltid takke Gud for dere, brødre, slik det er rett, fordi deres tro vokser svært mye, og kjærligheten som hver enkelt av dere har til hverandre, øker.