1 Tessalonikerbrev 2:7
selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort våre krav gjeldende. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som varsomt varmer sine egne barn.
selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort våre krav gjeldende. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som varsomt varmer sine egne barn.
I stedet var vi milde blant dere, som en mor som pleier sine barn.
selv om vi kunne ha opptrådt med tyngde som Kristi apostler. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som ømt pleier sine egne barn.
selv om vi kunne ha gjort vår myndighet gjeldende som Kristi apostler. I stedet ble vi milde blant dere, slik en ammende mor ømt tar seg av sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende pleier sine barn.
selv om vi kunne ha krevd autoritet som apostler for Kristus. Nei, vi var milde blant dere, som en mor som tar vare på sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en omsorgsfull mor som tar seg av sine barn.
Men vi var milde blant dere; som en amme som pleier sine egne barn,
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varmer sine barn.
selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært til byrde for dere. Men vi var milde blant dere, som en mor som ømt pleier sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en amme som varsomt pleier sine barn.
Vi var derimot milde mot dere, slik en omsorgsfull mor pleier sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varsomt steller med sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varsomt steller med sine barn.
selv om vi kunne ha krevd anerkjennelse som Kristi apostler. Men vi ble milde blant dere, som en pleierske som varmer sine egne barn.
Although we could have asserted our authority as apostles of Christ, we were gentle among you, like a nursing mother caring for her own children.
men vi vare lemfældige iblandt eder. Som en Amme pleier sine Børn,
But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
Men vi var myke blant dere, som når en amme pleier sine egne barn.
But we were gentle among you, just as a nurse cherishes her children:
But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
Men vi var milde blant dere, som når en ammende mor pleier sine egne barn.
Men vi ble milde blant dere, som når en ammende mor tar seg av sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en amme som pleier sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en kvinne som tar seg av sine små barn:
but we were tender amonge you even as a norsse cheressheth her children
but we were tender amonge you. Like as a norsse cherisheth hir children,
But we were gentle among you, euen as a nource cherisheth her children.
When we myght haue ben in auctoritie, as the Apostles of Christe, but we were tender among you, euen as a nource cherissheth her chyldren,
¶ But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
But we were gentle among of you, as when a nurse cherishes her own children.
But we became gentle in your midst, as a nurse may cherish her own children,
But we were gentle in the midst of you, as when a nurse cherisheth her own children:
But we were gentle in the midst of you, as when a nurse cherisheth her own children:
But we were gentle among you, like a woman caring for her little ones:
But we were gentle among you, like a nursing mother cherishes her own children.
although we could have imposed our weight as apostles of Christ; instead we became little children among you. Like a nursing mother caring for her own children,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Så, av kjærlighet til dere, var vi glade for å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt så kjære for oss.
9For dere husker, brødre, vårt slit og strev; vi arbeidet natten og dagen for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, hvordan vi oppførte oss hellig, rettferdig og ulastelig blant dere troende,
11slik dere vet hvordan vi, som en far med sine barn,
1For dere vet, brødre, at vår tilnærming til dere ikke var uten resultat.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, hadde vi i vår Gud mot til å forkynne Guds evangelium for dere til tross for mye motstand.
3For vår forkynnelse kom ikke fra villfarelse, heller ikke fra urenhet, og heller ikke med list.
4Men slik Gud har prøvet oss og funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi har aldri brukt smigrende ord, som dere vet, og heller ikke en dekke for grådighet; Gud er vårt vitne.
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
17Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for et kort øyeblikk – i fysisk nærvær, men ikke i hjerte – har desto mer lengtet etter å se deres ansikt med stor lengsel.
2Som nyfødte spedbarn, lengt etter den rene, åndelige melk, så dere kan vokse ved den.
1Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige mennesker, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
2Jeg gav dere melk, ikke fast føde, for dere var ennå ikke i stand til å tåle det. Selv nå er dere ikke i stand til det.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet hvordan vi var blant dere for deres skyld.
6Og dere ble våre etterfølgere og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot ordet under mye trengsel, med Den Hellige Ånds glede.
7Så dere ble et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.
2Gi oss rom i hjertene deres; vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere, for jeg har allerede sagt at dere er i våre hjerter, til å dø sammen med og leve sammen med.
7For dere vet selv hvordan dere bør etterligne oss, for vi levde ikke uansvarlig blant dere.
8Ikke spiste vi noens brød gratis, men vi arbeidet med slitt og strev, natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
6Men nå har Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere til oss og fortalt oss gledelige nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har gode minner om oss og lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter å se dere.
7Derfor, brødre, ble vi oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
1Jeg selv, Paulus, oppfordrer dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som er ydmyk når jeg er blant dere, men bruker frimodighet når jeg er borte.
7For vi har fått stor glede og oppmuntring ved din kjærlighet, bror, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg.
8Derfor, selv om jeg kunne være frimodig i Kristus til å befale deg hva som er rett,
14Vi formaner dere, brødre, advar de uordentlige, oppmuntre de motløse, støtt de svake, vær tålmodige med alle.
8Til slutt, vær alle likesinnede, medfølende, kjærlige som brødre, barmhjertige og ydmyke.
13Av den grunn ble vi trøstet. Og i vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd ble oppfrisket av dere alle.
15Og hans hjerte varmer desto mer mot dere, da han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere angående deres tro,
17For vi er ikke som mange andre, som forfalsker Guds ord. Nei, av oppriktighet, som sendt av Gud, taler vi i Kristus foran Gud.
19Dere har vel trodd hele tiden at vi forsvarer oss overfor dere? Nei, vi taler for Guds ansikt i Kristus, og alt dette, kjære, er for deres oppbyggelse.
4Med mange formaninger ba de om å få være med i gaven og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og de ga, ikke bare som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
3Og jeg var hos dere i svakhet, med frykt og stor skjelving.
16Må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud vår Far, som elsket oss og i sin nåde ga oss evig trøst og et godt håp,
1Vi som er sterke, har en plikt til å bære byrdene til de svake, og ikke bare tenke på oss selv.
4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får av Gud.
12For vår stolthet er dette, vitnesbyrdet om vår samvittighet, at vi har oppført oss i denne verden, og særlig mot dere, i guddommelig oppriktighet og enkelhet, ikke i verdslig visdom, men i Guds nåde.
11For se, denne samme bedrøvelsen etter Guds vilje, hvilken alvor, ja, forsvar, ja, harme, ja, frykt, ja, lengsel, ja, iver, ja, rettferdighet det virket hos dere! I alle ting har dere vist dere å være ren i denne saken.
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine elskede barn.
15For om dere har tusen veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre. For i Kristus Jesus har jeg blitt deres far gjennom evangeliet.
7og gudsfrykten med broderkjærlighet; og broderkjærligheten med kjærlighet til alle.
4For ut av stor nød og hjertesorg skrev jeg til dere, med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sorgfulle, men for at dere skulle vite hvor stor kjærlighet jeg har til dere.
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
19Mine barn, som jeg igjen føder i smerte inntil Kristus formes i dere,
2Tal ikke ille om noen, vær fredsommelige, vennlige, og vis all mildhet mot alle mennesker.