2 Korinterbrev 5:2
For også i denne kroppen sukker vi, lengtende etter å bli kledd med vår himmelske bolig.
For også i denne kroppen sukker vi, lengtende etter å bli kledd med vår himmelske bolig.
For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
For også i dette sukker vi, mens vi lengter etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen,
For i dette sukker vi, ivrig begjærende å bli kledd med vårt hus som er fra himmelen.
For i dette sukker vi, mens vi lengter etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
For i dette sukker vi, ivrig etter å bli iført vårt himmelske legeme.
I denne lengsel sukker vi, mens vi venter på å bli kledt i vår himmelske bolig.
For også i dette sukker vi, lengtende etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen;
Og her stønner vi, lengtende etter å ikle oss vår himmelske bolig,
For i dette sukkker vi, og lengter etter å bli kledd i vår bolig fra himmelen.
For i denne tilstanden stønner vi og lengter inderlig etter å bli iført vårt hus som er fra himmelen:
For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å få iføre oss vår bolig fra himmelen,
For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å få iføre oss vår bolig fra himmelen,
For vi sukker i denne kroppen, mens vi lengter etter å bli ikledd vår himmelske bolig.
Meanwhile, we groan, longing to be clothed instead with our heavenly dwelling,
thi og i dette sukke vi, idet vi længes efter at blive overklædte med vor himmelske Bolig;
For in this we groan, earnestly desiring to be clothed upon with our house which is from heaven:
For i dette sukker vi, lengtende etter å bli kledd med vårt hus som er fra himmelen.
For in this we groan, earnestly desiring to be clothed with our dwelling which is from heaven:
For in this we groan, earnestly desiring to be clothed upon with our house which is from heaven:
I denne lengter vi sannelig etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen;
For i denne kroppen sukker vi, fordi vi intenst ønsker å bli ikledd vår himmelske bolig.
For i denne stønner vi, og lengter etter å bli ikledd vår bolig som er fra himmelen.
For i denne sukket vi av lengsel etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen.
And herefore sigh we desyringe to be clothed wt oure mansion which is from heven:
And in the same sighe we also after oure masion, which is from heauen:
For therefore we sighe, desiring to be clothed with our house, which is from heauen.
For therfore sygh we, desiryng to be clothed with our house whiche is from heauen:
For in this we groan, earnestly desiring to be clothed upon with our house which is from heaven:
For most assuredly in this we groan, longing to be clothed with our habitation which is from heaven;
for also in this we groan, with our dwelling that is from heaven earnestly desiring to clothe ourselves,
For verily in this we groan, longing to be clothed upon with our habitation which is from heaven:
For verily in this we groan, longing to be clothed upon with our habitation which is from heaven:
For in this we are crying in weariness, greatly desiring to be clothed with our house from heaven:
For most certainly in this we groan, longing to be clothed with our habitation which is from heaven;
For in this earthly house we groan, because we desire to put on our heavenly dwelling,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For så sant vi er kledd, skal vi ikke finnes nakne.
4For mens vi er i dette teltet, sukker vi og føler oss tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
5Og den som har skapt oss for nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
6Så vi er alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi bor i kroppen, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer i tro, ikke i syn.
8Vi er ved godt mot, og vi vil heller være borte fra kroppen og være hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i å være til behag for ham, enten vi er hjemme eller borte.
1For vi vet at om vårt jordiske telt, vår kropp, brytes ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er laget med hender, evig i himmelen.
20Men vårt statsborgerskap er i himmelen, hvorfra vi også venter en Frelser, Herren Jesus Kristus,
21som skal forvandle våre ydmyke kropper til å bli lik Hans herlighetskropp, etter den kraften som gjør Ham i stand til å underordne seg alt.
48Liksom den som var støv, slik er de som er av støvet; og liksom den himmelske, slik er de himmelske.
49Og likesom vi har båret bildet av den som var av støv, skal vi også bære bildet av den himmelske.
50Men dette sier jeg, brødre, at kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike, og forgjengelighet arver ikke uforgjengelighet.
51Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52i et øyeblikk, i løpet av et blunk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reises uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
53For dette forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet, og dette dødelige må ikle seg udødelighet.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, fornyes likevel vårt indre menneske dag for dag.
17For vår letthet i trengsel, som varer et øyeblikk, virker for oss en evig rikdom av herlighet i overveldende mål.
18Siden vi ikke ser på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er midlertidige, men de usynlige er evige.
22For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner sammen som en fødende kvinne.
23Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter barnekåret, vår kropps forløsning.
14For jeg vet at jeg snart skal legge av meg mitt telt, slik vår Herre Jesus Kristus har vist meg.
13Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
14Derfor, kjære venner, mens dere venter dette, gjør deres ytterste for å bli funnet plettfrie og ulastelige, i fred med ham.
11Helt til denne dag er vi både sultne og tørste, vi er nakne og mishandlet og hjemløse.
14For her har vi ingen varig by, men vi søker den som skal komme.
2Kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han kommer til syne, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.
10Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, slik at Jesu liv også skal bli tydelig i vår kropp.
11For vi som lever, overgis alltid til døden for Jesu skyld, slik at Jesu liv også kan bli tydelig i vårt dødelige kjød.
12Så døden virker i oss, men livet i dere.
21I Ham vokser hele bygningen sammen og blir et hellig tempel i Herren.
22I Ham blir også dere sammenbygd til en bolig for Gud i Ånden.
44det sås et naturlig legeme, det reises et åndelig legeme. Hvis det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme.
17Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for et kort øyeblikk – i fysisk nærvær, men ikke i hjerte – har desto mer lengtet etter å se deres ansikt med stor lengsel.
8Men hvis vi har mat og klær, skal vi være tilfredse med det.
4til en arv som er uforgjengelig, ubesmittet og uvisnelig, en arv som er tatt vare på i himlene for dere,
23For jeg står mellom de to, og ønsker å bryte opp og være med Kristus, som er langt bedre.
4Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften kan være fra Gud og ikke fra oss.
11Hvis det som skulle bli borte var med herlighet, mye mer er det som består i herlighet.
12Derfor har vi et slikt håp, og vi bruker stor frimodighet.
13mens vi venter på det salige håpet og åpenbaringen av herligheten til vår store Gud og Frelser, Jesus Kristus.
19Hvis vi bare i dette livet har håpet på Kristus, da er vi de mest ynkverdige av alle mennesker.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt til dere, men vi gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
18Trøst da hverandre med disse ordene.
30For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjød og av hans ben.
18Men vi alle, med utildekket ansikt, skuer som i et speil Herrens herlighet, og vi blir forvandlet til samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herren, Ånden.
2I min Fars hus er det mange rom. Hadde det ikke vært slik, ville jeg ha sagt det til dere. Jeg går nå for å gjøre i stand et sted for dere.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er verdt å sammenlignes med den herligheten som skal bli åpenbart i oss.
19For skaperverket venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares.