Apostlenes gjerninger 10:15
Og stemmen talte til ham igjen, for andre gang: 'Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
Og stemmen talte til ham igjen, for andre gang: 'Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
Da talte røsten til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
Og røsten kom til ham igjen, for annen gang: «Det som Gud har renset, må ikke du kalle urent.»
Da kom røsten igjen, for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
Og stemmen talte til ham igjen for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle felles.
Men stemmen sa til ham igjen for annen gang: «Det som Gud har renset, må du ikke anse som uren.»
Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle felles.
Stemmen talte igjen til ham for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Og der kom røsten til ham igjen, annen gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.
En røst talte igjen til ham for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Stemmen talte til ham en andre gang: 'Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanlig.'
Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
En stemme talte til ham igjen, andre gang: Det Gud har renset, må ikke du kalle urent.
Again, the voice came to him a second time, saying, 'What God has made clean, you must not call common.'
Og Røsten sagde atter anden Gang til ham: Hvad Gud haver renset, holde du ikke for ureent!
And the voice spake unto him again the second time, What God hath cleansed, that call not thou common.
Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
And the voice spoke to him again the second time, What God has cleansed, do not call common.
And the voice spake unto him again the second time, What God hath cleansed, that call not thou common.
For andre gang talte stemmen til ham: "Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent."
Og en røst kom igjen til ham for andre gang: 'Det Gud har renset, skal du ikke kalle alminnelig.'
Og en røst kom til ham igjen, for annen gang: Hva Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Og stemmen kom til ham en gang til: Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanlig.
And the voyce spake vnto him agayne the seconde tyme: what God hath clensed that make thou not comen.
And the voyce spake vnto him agayne ye secode tyme: What God hath clensed, yt make not thou vncleane.
And the voyce spake vnto him againe the second time, The things that God hath purified, pollute thou not.
And the voyce spake vnto hym againe the seconde tyme: What God hath cleansed, that call not thou common.
And the voice [spake] unto him again the second time, What God hath cleansed, [that] call not thou common.
A voice came to him again the second time, "What God has cleansed, you must not call unclean."
and `there is' a voice again a second time unto him: `What God did cleanse, thou, declare not thou common;'
And a voice `came' unto him again the second time, What God hath cleansed, make not thou common.
And a voice [came] unto him again the second time, What God hath cleansed, make not thou common.
And the voice came to him a second time, What God has made clean, do not you make common.
A voice came to him again the second time, "What God has cleansed, you must not call unclean."
The voice spoke to him again, a second time,“What God has made clean, you must not consider ritually unclean!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3og sa: 'Du gikk inn til menn som hadde uomskårne, og spiste med dem.'
4Men Peter forklarte dem saken punkt for punkt, og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba, og jeg falt i en ekstase og fikk et syn. Jeg så noe komme ned, lik en stor duk, senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg.
6Jeg stirret på den og la merke til jordens firbente dyr, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7Jeg hørte også en røst som sa til meg: 'Reis deg, Peter, slakt og spis.'
8Men jeg sa: 'På ingen måte, Herre, for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.'
9Men røsten svarte meg for andre gang fra himmelen: 'Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
10Dette skjedde tre ganger, og alt ble dratt opp igjen til himmelen.
8Han fortalte dem alt som hadde hendt, og sendte dem til Joppa.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
10Han ble sulten og ønsket å spise. Mens de tilberedte måltidet, falt han i ekstase.
11Han så himmelen åpen og noe som en stor duk komme ned, bundet i fire hjørner, og den kom ned på jorden.
12I den var alle slags firbeinte dyr, krypdyr og fugler på jorden.
13En stemme sa til ham: 'Reis deg, Peter, slakt og spis!'
14Men Peter sa: 'Nei, Herre! Jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.'
16Dette hendte tre ganger, og så ble duken løftet opp til himmelen igjen.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, stod mennene som var sendt av Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg frem til Simons hus.
18De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: 'Se, tre menn leter etter deg.'
20Reis deg, gå ned og følg dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.'
27Peter snakket med ham og gikk inn i huset. Der fant han mange mennesker samlet.
28Han sa til dem: 'Dere vet hvor forbudt det er for en jøde å omgås eller besøke en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.'
29Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble bedt om det. Så nå spør jeg dere: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?'
30Kornelius sa: 'For fire dager siden, mens jeg fastet inntil denne timen, ba jeg i mitt hus ved den niende time, og se, en mann i skinnende klær stod foran meg.
31Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
32Send derfor noen til Joppa og be Simon, som også kalles Peter, komme hit. Han bor i huset til Simon, en garver, ved sjøen.'
3Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: 'Kornelius!'
4Han stirret på ham og ble grepet av frykt og sa: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Gud.'
5Send nå noen menn til Joppa for å hente Simon, som også kalles Peter.
6Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
34Peter begynte å tale og sa: 'Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: 'Send noen til Joppe og hent Simon som kalles Peter.
18Han sa til dem: «Er også dere uten forstand? Forstår dere ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra kan gjøre ham urent,
19for det går ikke inn i hjertet hans, men i magen og går ut i avtrede?» (Erklærte dermed all mat for ren.)
22De svarte: 'Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og blir vitnet om av hele det jødiske folket, fikk beskjed av en hellig engel om å sende bud på deg til sitt hus og høre hva du har å si.'
23Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppa fulgte med ham.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,
14Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv; men for den som betrakter noe som urent, for ham er det urent.
9Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han renset deres hjerter ved troen.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
7Etter mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud i tidligere dager valgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.'
7For Gud har ikke kalt oss til urenhet, men til helliggjørelse.
10Så kalte han folkemengden til seg og sa: Hør og forstå:
11Det er ikke det som går inn i munnen, som gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
20Dette er det som gjør mennesket urent. Men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
15For de rene er alt rent; men for de urene og vantro er ingenting rent. Deres sinn og samvittighet er tilsølt.