Galaterbrevet 3:17
Dette sier jeg, at loven, som kom 430 år senere, ikke opphever Guds pakt som tidligere var stadfestet, så løftet skulle bli uten virkning.
Dette sier jeg, at loven, som kom 430 år senere, ikke opphever Guds pakt som tidligere var stadfestet, så løftet skulle bli uten virkning.
Dette sier jeg: Den pakten som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet settes ut av kraft.
Dette vil jeg si: En pakt som på forhånd er stadfestet av Gud med tanke på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
Dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud, med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet blir satt ut av kraft.
Og dette sier jeg: Den pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke annulleres av loven som kom etter, fire hundre og tretti år etter; slik at den ikke kan gjøre løftet til intet.
Dette sier jeg: En avtale som er bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke oppheves av loven som kom 430 år senere, så den skulle gjøres ugyldig.
Og dette sier jeg: Pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, slik at den kan avskaffe løftet.
Jeg sier dette: En pakt som på forhånd er gjort gyldig av Gud om Kristus, kan ikke loven, som ble gitt 430 år senere, gjøre ugyldig, slik at den opphever løftet.
Og dette sier jeg, at pakten, som var bekreftet av Gud i Kristus, loven, som kom fire hundre og tretti år etter, kan ikke annullere, så den skulle gjøre løftet til intet.
Dette sier jeg, en pakt som Gud allerede hadde stadfestet med Kristus, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre tretti år senere, så løftet skulle gjøres ugyldig.
Dette sier jeg: En pakt som tidligere ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, oppheve, slik at løftet blir til ingen nytte.
Og dette sier jeg: den pakt som Gud fastsatte i Kristus, kan ikke bli opphevet av loven, som ble innført 430 år senere, slik at løftet ikke lenger får virkning.
Dette vil jeg si: Pakten som tidligere ble stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, sette til side, slik at løftet settes ut av kraft.
Dette vil jeg si: Pakten som tidligere ble stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, sette til side, slik at løftet settes ut av kraft.
Dette sier jeg: En testamente som tidligere er blitt stadfestet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre og tretti år etter, slik at løftet settes til side.
This is what I mean: The law, introduced 430 years later, does not set aside the covenant previously established by God and thus cancel the promise.
Men dette siger jeg: Den Pagt, som forud er stadfæstet af Gud om Christo, kan Loven, som blev given fire hundrede og tredive Aar derefter, ikke rygge, saa at den skulde gjøre Forjættelsen til Intet.
And this I say, that the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Og dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom 430 år etter, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
And this I say, that the covenant, which was confirmed before by God in Christ, the law, which came four hundred and thirty years later, cannot annul, that it should make the promise of no effect.
And this I say, that the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Dette sier jeg: En pakt, bekreftet av Gud i Kristus, blir ikke opphevet av loven, som kom fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle gjøre løftet til intet.
Og dette sier jeg: En allerede stadfestet pakt av Gud i Kristus kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, oppheve, slik at løftet skulle bli gjort intet.
Dette sier jeg: En pakt som allerede er bekreftet av Gud, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år etter, gjøre ugyldig slik at løftet blir til intet.
Det sier jeg: Loven, som kom fire hundre og tretti år senere, kan ikke oppheve en tidligere avtale stadfestet av Gud, og gjøre løftet til intet.
This I saye that the lawe which beganne afterwarde beyonde.iiii.C and.xxx. yeares doth not disanull the testament that was confermed afore of God vnto Christ ward to make the promes of none effect.
This Testament (I saye) which afore was confirmed to Christ warde, is not disanulled (that the promes shulde be made of none affecte) by the lawe which was geuen beyonde foure hundreth & thirtie yeares therafter.
And this I say, that the couenant that was confirmed afore of God in respect of Christ, the Lawe which was foure hundreth and thirtie yeeres after, can not disanull, that it shoulde make the promise of none effect.
This I say, that the lawe which began afterwarde, beyonde foure hundred and thirtie yeres, doth not disanull the testament that was confirmed afore of God, vnto Christe warde, to make the promise of none effect.
And this I say, [that] the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Now I say this. A covenant confirmed beforehand by God in Christ, the law, which came four hundred thirty years after, does not annul, so as to make the promise of no effect.
and this I say, A covenant confirmed before by God to Christ, the law, that came four hundred and thirty years after, doth not set aside, to make void the promise,
Now this I say: A covenant confirmed beforehand by God, the law, which came four hundred and thirty years after, doth not disannul, so as to make the promise of none effect.
Now this I say: A covenant confirmed beforehand by God, the law, which came four hundred and thirty years after, doth not disannul, so as to make the promise of none effect.
Now this I say: The law, which came four hundred and thirty years after, does not put an end to the agreement made before by God, so as to make the undertaking without effect.
Now I say this. A covenant confirmed beforehand by God in Christ, the law, which came four hundred thirty years after, does not annul, so as to make the promise of no effect.
What I am saying is this: The law that came four hundred thirty years later does not cancel a covenant previously ratified by God, so as to invalidate the promise.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18For dersom arven er av loven, er den ikke lenger av løftet. Men Gud gav den til Abraham ved løfte.
19Hva skal så loven være til? Den ble lagt til for å gjøre overtredelsene tydelige, inntil ætten skulle komme som løftet gjaldt. Den ble gitt ved engler, i en mellommanns hånd.
14for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi kunne få Åndens løfte ved tro.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv med et menneskelig testamente, når det er stadfestet, kan ingen oppheve det eller legge noe til det.
16Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: 'og til dine ætter', som om det handlet om mange, men: 'og til din ætt', som er Kristus.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, var ikke gitt Abraham eller hans ætt gjennom loven, men gjennom rettferdighet av tro.
14For hvis de som er av loven er arvinger, da er troen gjort verdiløs og løftet til intet.
15For loven virker vrede, men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan være sikkert for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
21Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne rettferdigheten virkelig være ved loven.
22Men Skriften har fengslet alt under synd, for at løftet ved troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
23Før troen kom, var vi bevoktet under loven, innesperret til den tro som senere skulle bli åpenbart.
24Så loven har vært vår vokter til Kristus, for at vi kunne bli rettferdiggjort av tro.
25Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under en vokter.
31Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.
18For en tidligere befaling blir satt til side på grunn av dens svakhet og ubrukelighet.
19For loven gjorde ingenting fullkomment, men det ble innført et bedre håp, ved hvilket vi nærmer oss Gud.
29Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
17På samme måte ønsket Gud, da Han ville vise løftets arvinger hvor urokkelig Hans hensikt er, å stadfeste det med en ed.
7Dere må forstå at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Skriften, som så på forhånd at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro, forkynte på forhånd evangeliet til Abraham: 'I deg skal alle folkeslag bli velsignet.'
9Så de som er av tro, blir velsignet med den troende Abraham.
10For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: 'Forbannet er hver den som ikke holder fast på alt det som er skrevet i lovboken og gjør det.'
11At ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er klart, for: 'Den rettferdige skal leve av tro.'
12Loven er ikke av tro, men: 'Den som gjør dem, skal leve ved dem.'
4Dere som søker rettferdiggjøring i loven, er frarevet Kristus; dere har falt ut av nåden.
17Et testamente trer i kraft først etter døden, siden det aldri har noen kraft mens den som laget det, er i live.
13For da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved Seg Selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,
21Si meg, dere som vil være under loven, hører dere ikke hva loven sier?
22Det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen.
23Men han som ble født av slavekvinnen, ble født etter kjødet, mens han som ble født av den frie kvinnen, ble født ved løftet.
13Når han sier, 'en ny pakt,' har han gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
20Derfor kan intet menneske bli rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
21Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven,
7For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.
16Men da vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, så har også vi trodd på Kristus Jesus, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet kjød rettferdiggjort.
6Men den som ikke tilhører deres slektsregister, tok en tidel fra Abraham, og velsignet ham som hadde løftene.
9For løftets ord er dette: Ved denne tid skal jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
16som ikke er blitt prest etter en kjødelig lovs bud, men etter kraften av et uforgjengelig liv.
27Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Av gjerninger? Nei, men ved troens lov.
28For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra. Jeg ville ikke ha kjent synden uten ved loven; for jeg hadde ikke visst hva begjær er, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
21Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis rettferdigheten kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.