Hebreerbrevet 10:25
La oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og dette så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
La oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og dette så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
og ikke holde oss borte når vi samles, slik noen har for vane, men tvert imot oppmuntre hverandre — og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
og la oss ikke holde oss borte fra møtene våre, slik noen har for vane, men la oss oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
og ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, som noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre – og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Ikke forsake å samles, som noen har for vane; men oppmuntre hverandre, og så mye mer, jo mer dere ser dagen nærme seg.
La oss ikke forlate våre samlinger, som noen har for vane; men la oss oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
Ikke forlate vårt fellesskap, som enkelte har for vane; men oppmuntre hverandre, og så mye mer, ettersom dere ser dagen nærme seg.
og ikke forlater vår egen sammenkomst, slik noen har som vane, men formaner hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
ikke forsømmende vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.
og ikke forlate vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
ikke forsake vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer ettersom dere ser dagen nærme seg.
Og la oss ikke forsømme å samles, slik noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre – desto mer etter hvert som dere ser at dagen nærmer seg.
La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre; og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre; og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Ikke forsøm å møtes, slik som noen har som vane, men oppmuntre hverandre, og desto mer som dere ser dagen nærme seg.
not giving up meeting together, as some are in the habit of doing, but encouraging one another—and all the more as you see the Day approaching.
og ikke forlade vor egen Forsamling, som Nogle have for Skik, men formane hverandre, og det saa meget desmere, som I see, at Dagen nærmer sig.
Not forsaking the assembling of ourselves together, as the manner of some is; but exhorting one another: and so much the more, as ye see the day approaching.
La oss ikke forsømme vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
Not forsaking the assembling of ourselves together, as is the manner of some, but exhorting one another, and so much the more as you see the Day approaching.
Not forsaking the assembling of ourselves together, as the manner of some is; but exhorting one another: and so much the more, as ye see the day approaching.
og ikke forsømmer vår egen forsamling, slik som noen har for vane, men oppmuntrer hverandre, og så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, desto mer som dere ser dagen nærme seg.
og ikke svikte vår egen samling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og desto mer som dere ser dagen nærme seg.
Ikke gi opp møtene våre, slik noen gjør, men styrk hverandre i tro; og alt mer fordi dere ser dagen nærme seg.
and let vs not forsake the felishippe that we have amoge oure selves as the maner of some is: but let vs exhorte one another and that so moche the more because ye se that the daye draweth nye.
and let vs not forsake the fellishippe that we haue amoge oure selues, as the maner of some is: but let vs exhorte one another, and that so moch the more, because ye se that the daye draweth nye.
Not forsaking the felowship that we haue among our selues, as the maner of some is: but let vs exhort one another, and that so much the more, because ye see that the day draweth neere.
Not forsakyng the assemblyng of our selues together, as the maner of some is but exhortyng one (another) and so much the more, as ye see the day approchyng.
Not forsaking the assembling of ourselves together, as the manner of some [is]; but exhorting [one another]: and so much the more, as ye see the day approaching.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting one another; and so much the more, as you see the Day approaching.
not forsaking the assembling of ourselves together, as a custom of certain `is', but exhorting, and so much the more as ye see the day coming nigh.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting `one another'; and so much the more, as ye see the day drawing nigh.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting [one another] ; and so much the more, as ye see the day drawing nigh.
Not giving up our meetings, as is the way of some, but keeping one another strong in faith; and all the more because you see the day coming near.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting one another; and so much the more, as you see the Day approaching.
not abandoning our own meetings, as some are in the habit of doing, but encouraging each other, and even more so because you see the day drawing near.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som ga løftet er trofast.
24Og la oss tenke på hvordan vi kan oppmuntre hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.
12Se til, brødre, at det ikke finnes et ondt og vantro hjerte hos noen av dere, så dere faller fra den levende Gud.
13Men formaner hverandre hver dag, så lenge det heter 'i dag', for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag.
14For vi er blitt deltakere i Kristus, hvis vi holder fast på vår første tillit helt til enden.
15Som det sies: «I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, slik de gjorde ved den bitre episoden.»
10Han som døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
11Derfor, oppmuntre hverandre og bygg opp hverandre, slik dere allerede gjør.
26For hvis vi synder med vilje etter å ha mottatt kunnskapen om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synder tilbake,
1Vi ber dere, brødre, for vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling til ham,
19Og jeg oppfordrer dere desto mer til å gjøre dette, så jeg kan bli gjenopprettet til dere så snart som mulig.
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
9La oss ikke bli trette av å gjøre godt, for i rette tid skal vi høste, hvis vi ikke gir opp.
10La oss da, mens vi har anledning, gjøre godt mot alle, spesielt mot dem som tilhører troens familie.
1La oss derfor være på vakt, så ingen av dere ser ut til å ha kommet til kort når det gjelder løftet om å komme inn til hans hvile.
1Derfor må vi i enda større grad være oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort fra det.
11La oss derfor strebe etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller på grunn av det samme eksempel på ulydighet.
9Men kjære venner, vi er overbevist om bedre ting for dere, ting som hører til frelsen, selv om vi taler på denne måten.
10For Gud er ikke urettferdig, så Han skulle glemme deres arbeid og den kjærligheten dere har vist for Hans navn ved å tjene de hellige, og fortsatt tjener dem.
11Vi ønsker at hver eneste av dere må vise den samme iver helt til slutten, slik at dere kan ha full visshet om håpet,
17Når jeg nå gir disse formaningene, roser jeg dere ikke, fordi dere kommer sammen ikke til det bedre, men til det dårligere.
5slik er vi, som mange, ett legeme i Kristus, men hver for seg er vi lemmer for hverandre.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis de ikke unnslapp da de avviste ham som ga guddommelig advarsel på jorden, hvor mye mindre skal vi, hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
6La oss derfor ikke sove, liksom de andre, men la oss våke og være edru.
33Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.
1Så, siden vi har så stor en sky av vitner omkring oss, la oss legge av enhver byrde og synd som så lett henger ved, og med utholdenhet løpe det løpet som er satt foran oss,
10Vær kjærlige mot hverandre i broderkjærlighet; sett andre høyere enn dere selv i ære.
18Trøst da hverandre med disse ordene.
13Inntil jeg kommer, gi akt på lesningen, på formaningen og på lærdommen.
16Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike ofre gleder Gud.
35Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn.
2På den første dagen i hver uke skal hver av dere legge til side noe av sin inntekt, i samsvar med hva han har tjent, slik at samlingen ikke skjer når jeg kommer.
40siden Gud hadde forutsett noe bedre for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
20Men dere, elskede, oppbygg dere selv på deres høyhellige tro, og be i Den Hellige Ånd.
21Hold dere selv i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.
25Derfor, legg bort løgnen og la hver enkelt tale sannhet med sin neste, for vi er hverandres lemmer.
17Men dere, elskede, husk de ord som ble sagt før av apostlene til vår Herre Jesus Kristus,
19Og som ikke holder fast ved Hodet, fra hvem hele legemet, støttet og sammenbundet ved ledd og bånd, vokser med vekst fra Gud.
14Derfor, mine kjære, fly fra avgudsdyrkelse.
16La oss derfor komme frimodig fram til nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
9Jeg skrev til dere i brevet å ikke omgås med folk som driver hor.
15Pass på at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder skade, slik at mange blir smittet:
19Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
19La oss derfor jage etter det som tjener til fred og til oppbyggelse for hverandre.
17Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for et kort øyeblikk – i fysisk nærvær, men ikke i hjerte – har desto mer lengtet etter å se deres ansikt med stor lengsel.
1Til slutt, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus, at slik dere har mottatt instruksjoner fra oss om hvordan dere bør leve og behage Gud, skal dere fortsette å vokse enda mer.
12Derfor, den som tror han står, la ham passe på at han ikke faller.
14Vi formaner dere, brødre, advar de uordentlige, oppmuntre de motløse, støtt de svake, vær tålmodige med alle.
1La oss derfor gå videre fra de grunnleggende læresetningene om Kristus og strebe mot fullkommenhet, uten å igjen legge grunnlaget med omvendelse fra døde gjerninger, og tro på Gud,