Lukas 20:25
Han sa til dem: “Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.”
Han sa til dem: “Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.”
Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Han sa til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Og han sa til dem: Gi derfor Cæsar det som er Cæsars, og Gud det som er Guds.
Og han sa til dem: "Gi derfor keiserens det som er keiserens, og Guds det som er Guds."
Og han sa til dem: Gi derfor Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud.
Han sa til dem: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Han sa til dem: Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.
Han sa til dem: "Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud."
Han sa til dem: Gi derfor keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Da sa han: «Gi derfor til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.»
Og han sa til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
Og han sa til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
Da sa han til dem: Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.
He said to them, 'Then give back to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.'
Men han sagde til dem: Giver derfor Keiseren det, Keiserens er, og Gud det, Guds er.
And he said unto them, Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.
Og han sa til dem: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
And he said to them, Render therefore to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.
And he said unto them, Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.
Han sa til dem: "Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds."
Og han sa til dem: 'Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.'
Da sa han til dem: Gi da til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.
Da sa han: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
And he sayde vnto them: Geve then vnto Cesar that which belongeth vnto Cesar: and to God that which pertayneth to God.
Then sayde he vnto them: Geue the vnto the Emperoure, that which is the Emperours: & vnto God, that which is Gods.
Then he sayd vnto them, Giue then vnto Cesar the things which are Cesars, and to God those which are Gods.
And he sayde vnto them: Geue then vnto Caesar, the thynges which belong vnto Caesar, and to God the thynges that perteyne vnto God.
And he said unto them, ‹Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.›
He said to them, "Then give to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."
and he said to them, `Give back, therefore, the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God;'
And he said unto them, Then render unto Caesar the things that are Caesar's, and unto God the things that are God's.
And he said unto them, Then render unto Caesar the things that are Caesar's, and unto God the things that are God's.
And he said, Then give to Caesar the things which are Caesar's, and to God the things which are God's.
He said to them, "Then give to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."
So he said to them,“Then give to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De sendte sine disipler til ham, sammen med noen av Herodes' tilhengere, og de sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noens rang, for du gjør ikke forskjell på folk.
17Si oss derfor: Hva mener du? Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke?
18Men Jesus forsto deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, hyklere?
19Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar.
20Han sa til dem: Hvis bilde og innskrift er dette?
21De sa til ham: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
22Da de hørte dette, undret de seg og forlot ham og gikk sin vei.
13De sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.
14De kom og sa til ham: 'Mester, vi vet at du er sannferdig og bryr deg ikke om noen menneskers rang; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke? Skal vi betale, eller ikke?
15Men Jesus visste om deres hykleri og sa til dem: 'Hvorfor frister dere meg? Bring meg en denar, så jeg kan se den.'
16De brakte den til ham, og han spurte, 'Hvis bilde og inskripsjon er dette?' De svarte ham, 'Keiserens.'
17Da sa Jesus til dem, 'Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.' Og de undret seg over ham.
21De stilte ham et spørsmål og sa: “Lærer, vi vet at du taler og lærer rettferdig, og ikke viser partiskhet, men lærer sannheten om Gud.
22Er det rett for oss å gi skatt til keiseren eller ikke?”
23Men Jesus gjennomskuet deres list og sa til dem: “Hvorfor frister dere meg?
24Vis meg en denar. Hvem sitt bilde og navn har den?” De svarte: «Keiserens.»
26De kunne ikke fange ham i ord foran folket; og forbauset over hans svar, ble de stille.
24Da de kom til Kapernaum, kom de som oppkrever tempelskatten til Peter og spurte: 'Betaler ikke deres Mester tempelskatten?'
25Han sa: 'Jo.' Da han kom inn i huset, talte Jesus først til ham og sa: 'Hva mener du, Simon? Fra hvem tar jordens konger toll eller skatt? Fra sine egne sønner eller fra fremmede?'
2Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen forvender nasjonen, forbyr å gi keiseren skatt og sier at han selv er Kristus, en konge.
3Pilatus spurte ham og sa: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
2De sa til ham: “Si oss, med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?”
3Jesus svarte og sa til dem: “Jeg vil også stille dere et spørsmål. Fortell meg:
6Derfor betaler dere også skatt, for myndighetene er Guds tjenere, og de vier seg til nettopp dette.
7Gi alle det dere skylder dem: skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, respekt til den som fortjener respekt, ære til den som fortjener ære.
13Han svarte dem: Krev ikke inn mer enn det som er bestemt.
8Da sa Jesus til dem: “Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.”
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, skal du finne en mynt. Ta den og gi den til dem for meg og deg.'
24Ingen kan tjene to herrer. For han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
27Så de svarte Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere ved hvilken myndighet jeg gjør dette.
23Da han kom inn i tempelet og lærte der, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham og spurte: Ved hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndighet?
24Jesus svarte dem: Jeg vil også stille dere et spørsmål. Hvis dere svarer meg på det, skal jeg si dere ved hvilken myndighet jeg gjør dette.
12Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: 'Hvis du løslater ham, er du ikke keiserens venn! Den som gjør seg selv til konge, motsetter seg keiseren.'
45Mens all folket hørte på, sa Jesus til disiplene sine:
25(De sa til ham: 'Herre, han har jo ti pund!')
26Sannelig, jeg sier deg: Du skal ikke slippe ut derfra før du har betalt siste øre.
28og sa: 'Med hvilken myndighet gjør du disse ting? Hvem har gitt deg myndighet til å gjøre dette?'
29Jesus svarte: 'Jeg vil stille dere ett spørsmål. Svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.'
20Da spurte han dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias, Guds Sønn.
1Da talte Jesus til folkemengden og til disiplene sine,
34Jesus svarte: "Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?"
33Så de svarte Jesus: 'Vi vet ikke.' Da sa Jesus: 'Heller ikke jeg vil si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.'
20Du kjenner budene: 'Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke myrde, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, ær din far og din mor.''
20Han sa til Jesus: «Mester, alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.»
39Noen av de skriftlærde sa da: “Lærer, du har svart godt.”
2Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham og sa: «Du sier det.»
25Han sa til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som har makt over dem kalles velgjørere.
18Han spurte ham: «Hvilke?» Jesus svarte: «Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke lyve.
14Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.