Markus 4:17
men de har ingen rot i seg og varer bare en stund. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg og varer bare en stund. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg; de holder bare ut en stund. Når det siden kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler de straks.
men de har ingen rot i seg; de er bare for en tid. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg; de holder ut bare en tid. Kommer det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
Og de har ikke rot i seg selv, men er kortvarige; deretter, når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, blir de straks støtt.
men de har ikke rot i seg selv, men er midlertidige. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, blir de straks støtt.
Og de har ikke rot i seg selv, så de holder ut bare en tid; deretter, når anfektelse eller forfølgelse oppstår for ordets skyld, blir de straks støtt.
men de har ingen rot i seg selv og holder ut en kort tid; når prøvelser eller forfølgelse kommer på grunn av Ordet, faller de straks fra.
men de har ikke rot i seg, og holder bare ut en tid; så når trengsel eller forfølgelse kommer for ordens skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg selv, og er kortvarige; når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
Men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det så oppstår trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
men uten å få dype røtter i seg, holder de bare kortvarig ut, og når prøvelser eller forfølgelser oppstår på grunn av ordet, faller de straks bort.
men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg, og holder bare en kort tid; når de møter trengsler eller forfølgelser på grunn av ordet, blir de straks støtt bort.
But they have no root in themselves; they are short-lived. When trouble or persecution comes because of the word, they immediately fall away.
og have ingen Rod i sig, men blive ved til en Tid; naar siden Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges de strax.
And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution ariseth for the word's sake, immediately they are offended.
men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når det så kommer trengsler eller forfølgelse for ordets skyld, tar de straks anstøt.
and have no root in themselves, and so endure only for a time. Afterward, when affliction or persecution arises for the word's sake, immediately they are offended.
And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution ariseth for the word's sake, immediately they are offended.
De har ingen rot i seg selv, og derfor varer de bare en kort tid. Når det kommer motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg selv og holder bare en kort stund; når prøvelser eller forfølgelser på grunn av ordet kommer, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg selv, og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller de straks fra.
Men de har ingen rot i seg selv, og varer bare en tid; når trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet kommer, faller de straks fra.
and they have no root in themselves, but endure for a while; then, when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway they stumble.
And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution ariseth for the word's sake, immediately they are offended.
yet have no rotes in them selves and so endure but a tyme: and anone as trouble and persecucion aryseth for ye wordes sake they fall immediatly.
and haue no rote in them: but endure for a tyme. When trouble and persecucion aryseth for ye wordes sake, immediatly they are offended.
Yet haue they no roote in themselues, and endure but a time: for when trouble and persecution ariseth for the worde, immediatly they be offended.
Yet haue no roote in them selues, and so endure but a tyme: and anone when trouble and persecution aryseth for the wordes sake, immediatlye they are offended.
‹And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution ariseth for the word's sake, immediately they are offended.›
They have no root in themselves, but are short-lived. When oppression or persecution arises because of the word, immediately they stumble.
and have not root in themselves, but are temporary; afterward tribulation or persecution having come because of the word, immediately they are stumbled.
and they have no root in themselves, but endure for a while; then, when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway they stumble.
and they have no root in themselves, but endure for a while; then, when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway they stumble.
And they have no root in themselves, but go on for a time; then, when trouble comes or pain, because of the word, they quickly become full of doubts.
They have no root in themselves, but are short-lived. When oppression or persecution arises because of the word, immediately they stumble.
But they have no root in themselves and do not endure. Then, when trouble or persecution comes because of the word, immediately they fall away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hør da lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer Den Onde og tar bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som ble sådd ved veien.
20Den som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
21men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
22Den som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
23Men den som ble sådd i god jord, det er den som hører og forstår ordet. Han bærer frukt og gir avling: en hundre foll, en seksti, og en tretti.»
18Andre er de som blir sådd blant torner; de hører ordet,
19men bekymringer for denne verden, rikdommens bedrag og lysten på alt annet kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
20Og de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt; noen tretti, noen seksti og noen hundre ganger.
14Såmannen sår ordet.
15De ved veien er de hvor ordet blir sådd; når de hører, kommer Satan straks og tar bort ordet som er sådd i deres hjerter.
16På samme måte er de som blir sådd på steingrunn; de hører ordet og tar imot det med glede straks,
11Dette er betydningen av lignelsen: Frøet er Guds ord.
12De ved veikanten er de som hører ordet, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerter så de ikke skal tro og bli frelst.
13De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant torner er de som har hørt, men som kveles av bekymringer, rikdommens bedrag og livets nytelser, så det ikke bærer fullmoden frukt.
15Men det i god jord er de som hører ordet i et ærlig og godt hjerte, holder fast ved det og bærer frukt med utholdenhet.
4Og mens han sådde, falt noe langs veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det spirte raskt opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og ga avling: noe hundre foll, noe seksti, noe tretti.
3Hør! Se, en såmann gikk ut for å så:
4Og det skjedde, mens han sådde, falt noen frø ved veien, og fuglene kom og spiste dem opp.
5Andre frø falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og de spirte raskt opp fordi det ikke var dypt jordlag.
6Men da solen kom opp, ble de svidd, og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.
7Andre frø falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte dem, så de ikke ga grøde.
8Men noen frø falt i god jord og ga grøde; de vokste opp og økte. Noen bar tretti, noen seksti, og noen hundre ganger det som ble sådd.
5"En såmann gikk ut for å så sitt frø. Mens han sådde, falt noe av frøet på veikanten; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6Noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort fordi det ikke hadde fuktighet.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.
26Da kornet vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
13Han svarte: Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal rykkes opp med rot.
8Men den som bærer torner og tistler, er ubrukelig og nær ved å bli forbannet. Dens ende er å bli brent.
28For jorden bærer frukt av seg selv: først strå, deretter aks, så fullmodent korn i akset.
29Men når frukten er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
31Det er som et sennepskorn, som når det blir sådd på jorden, er mindre enn alle andre frø på jorden,
32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagens planter, og får store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.
33I mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de kunne høre,
10Mange skal da falle fra, og de skal forråde hverandre og hate hverandre.
1Dette har jeg sagt til dere for at dere ikke skal falle fra.
3For det skal komme en tid da folk ikke vil tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de samle seg lærere i hopetall, for å få sine ører klødd.
15Pass på at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder skade, slik at mange blir smittet:
38Åkeren er verden; det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
12for at de skal se, men ikke se; og høre, men ikke forstå; for at de ikke skal vende om og få tilgivelse.
6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De blir samlet sammen, kastet på ilden og brent.
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hogd ned og kastet i ilden.
17Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
29Han sa: 'Nei, for da vil dere, mens dere samler ugresset, også røske opp hveten sammen med det.