Matteus 22:7
Da kongen hørte dette, ble han rasende. Han sendte ut sine tropper, ødela morderne og brente ned byen deres.
Da kongen hørte dette, ble han rasende. Han sendte ut sine tropper, ødela morderne og brente ned byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte ut soldatene sine, drepte disse morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sine hærer og ødela de morderne og brente opp byen deres.
Da kongen hørte dette, ble han rasende; han sendte sine hærer for å ødelegge morderne og brenne byen deres.
Da sa kongen til sine hærer: Send soldater, og ødelegg de drapsmennene, og brenn opp byen deres.
Da kongen hørte det, ble han sint. Han sendte ut hæren sin, ødela morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen hørte om dette, ble han vred: og han sendte ut sine hærer, ødela disse mordere, og brente opp deres by.
Da kongen fikk høre dette, ble han rasende. Han sendte sine tropper, ødela morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine hærer, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sin hær for å ødelegge morderne og brenne ned deres by.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da ble kongen sint. Han sendte ut troppene sine, og de drepte morderne og brente ned byen deres.
The king was enraged. He sent his army, destroyed those murderers, and burned their city.
Men der Kongen det hørte, blev han vred, og skikkede sine Hære ud, og ødelagde disse Manddrabere og satte Ild paa deres Stad.
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte om dette, ble han rasende. Han sendte sine hærskarer, ødela morderne og satte byen deres i brann.
But when the king heard about it, he was angry: and he sent out his armies, destroyed those murderers, and burned up their city.
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte det, ble han sint, og han sendte sine hærer, ødela morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine soldater, ødela disse morderne og brente byen deres.
Men kongen ble vred; han sendte hærene sine og utslettet de morderne og brente byen deres.
Da ble kongen vred, og han sendte sine soldater og ødela morderne og brant ned byen deres.
When the kinge hearde that he was wroth and send forth his warryers and distroyed those murtherers and brent vp their cyte.
When the kynge herde that, he was wroth, and sent forth his warryers, and destroyed those murtherers, and set fyre vpon their cite.
But when the King heard it, he was wroth, and sent foorth his warriers, and destroyed those murtherers, and burnt vp their citie.
But when the kyng hearde therof, he was wroth, and sent foorth his men of warre, and destroyed those murtherers and brent vp their citie.
‹But when the king heard› [thereof], ‹he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.›
When the king heard that, he was angry, and he sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
`And the king having heard, was wroth, and having sent forth his soldiers, he destroyed those murderers, and their city he set on fire;
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was angry; and he sent his armies, and those who had put his servants to death he gave to destruction, burning down their town with fire.
When the king heard that, he was angry, and sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
The king was furious! He sent his soldiers, and they put those murderers to death and set their city on fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da svarte Jesus igjen og talte til dem i lignelser, og sa:
2Himmelens rike kan sammenlignes med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt middagen min, oksene og de fete kvegene er slaktet og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, den ene til sin åker, den andre til sin forretning.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
8Så sa han til sine tjenere: Bryllupet står klart, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
10Og tjenere gikk ut til veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester.
11Men da kongen kom inn for å se på gjestene, så han en mann som ikke hadde bryllupsklær på.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han svarte ikke.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
7Men vinbøndene sa til hverandre, 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
8De grep ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene og gi vingården til andre.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
34Da tiden for innhøstingen kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
35Men vinbøndene grep tjenerne hans; den ene slo de, den andre drepte de, og en annen steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når da vingårds eieren kommer, hva skal han gjøre med disse bøndene?
41De svarte: Han skal totalt ødelegge de onde, og leie ut vingården til andre vinbønder som vil gi ham frukten til rett tid.
14Men da bøndene så sønnen, snakket de sammen og sa: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så blir arven vår.’
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil vingårdens herre da gjøre med dem?
16Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”
27Men disse mine fiender, som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for øynene mine.’
1Så begynte han å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til noen vinbønder og reiste bort.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham tomhendt bort.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem. De kastet steiner på ham, slo ham i hodet, og behandlet ham skamfullt.
5Så sendte han enda en tjener, og denne drepte de. Han sendte mange andre, noen slo de, og noen drepte de.
42og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
12Da sendte han enda en tredje tjener, men også denne tredje ble de alvorlig såret og kastet ut.
31Da medtjenerne hans så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som var skjedd.
34Og herren hans ble harm og overlot ham til vokterne, til han fikk betalt alt han skyldte.
12Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.
50og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
27Straks sendte han en av livvaktene og befalte at Johannes’ hode skulle hentes. Mannen gikk og halshugget Johannes i fengselet,
30Og den udugelige tjeneren, kast ham ut i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner.'
10Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få en del av vingårdens frukt. Men bøndene banket opp tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
14Men hans landsmenn hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: 'Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.'
51og hogge ham i stykker og gi ham samme lodd som hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
7Så begynte han å tale i en lignelse til de innbudte, da han merket hvordan de valgte de beste plassene, og sa til dem: