Romerbrevet 3:5
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han bringer vrede over oss? (Jeg taler menneskelig.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han bringer vrede over oss? (Jeg taler menneskelig.)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)
Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig som bringer hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men hvis vår urett gjør Guds rettferdighet tydeligere, hva skal vi da si? Er ikke Gud urettferdig når han fører vrede? (Jeg taler her som et menneske.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han straffer? (Jeg snakker menneskelig.)
Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si da? Er Gud urettferdig når han viser vrede? — Jeg taler på menneskelig vis. —
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? (Jeg taler menneskelig)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men om vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
Men dersom vår urettferdighet stadfester Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar harm komme? (Jeg taler på menneskelig vis)
But if our unrighteousness highlights the righteousness of God, what shall we say? Is God unjust for bringing His wrath on us? (I am speaking in human terms.)
Men dersom vor Uretfærdighed beviser Guds Retfærdighed, hvad ville vi da sige? mon Gud er uretfærdig, at han fører Vreden over os? — Jeg taler efter menneskelig Viis. —
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
But if our unrighteousness highlights the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? (I speak as a man)
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? Jeg taler på menneskelig vis.
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis)
Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler som et menneske.)
Men hvis Guds rettferdighet støttes av vår urett, hva skal vi si da? Er det galt av Gud å bli sint (som noen kanskje sier)?
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance?(I speak as a man)
Yf oure vnrightewesnes make the rightewesnes of God more excellent: what shall we saye? Is God vnrighteous which taketh vengeauce? I speake after the maner of me.
But yf it be so, that oure vnrighteousnes prayseth ye righteousnes of God, what shal we saye? Is God then vnrighteous, that he is angrie therfore? (I speake thus after the maner off men)
Now if our vnrighteousnes comend the righteousnes of God, what shal we say? Is God vnrighteous which punisheth? (I speake as a man.)
But yf our vnrighteousnes setteth foorth the righteousnes of God, what shall we saye? Is God vnryghteous which taketh vengeaunce? I speake after the maner of men,
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? [Is] God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
But if our unrighteousness commends the righteousness of God, what will we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? I speak like men do.
And, if our unrighteousness God's righteousness doth establish, what shall we say? is God unrighteous who is inflicting the wrath? (after the manner of a man I speak)
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if the righteousness of God is supported by our wrongdoing what is to be said? is it wrong for God to be angry (as men may say)?
But if our unrighteousness commends the righteousness of God, what will we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? I speak like men do.
But if our unrighteousness demonstrates the righteousness of God, what shall we say? The God who inflicts wrath is not unrighteous, is he?(I am speaking in human terms.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Slett ikke! Hvordan kunne Gud da dømme verden?
7Hvis Guds sannhet har blitt fremhevet gjennom min løgn til Hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
8Og hvorfor ikke gjøre det onde, slik noen baktaler oss og sier at vi sier: «La oss gjøre det onde så godt kan komme»? Deres dom er rettferdig.
9Hva da? Er vi bedre stilt? Ikke i det hele tatt! For vi har allerede anklaget både jøder og grekere for å være under synd,
10slik det står skrevet: «Det er ingen rettferdig, ikke en eneste;
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
3Hva så om noen ikke trodde? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet til intet?
4Slett ikke! La Gud være sann, men hvert menneske en løgner, slik det står skrevet: «For at du kan bli kjent rettferdig når du taler, og seire når du dømmer.»
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: 'Den rettferdige skal leve ved tro.'
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen mot all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som undertrykker sannheten i sin urettferdighet.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, som dømmer andre. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, siden du gjør det samme som du dømmer dem for.
2Og vi vet at Guds dom er rettferdig over dem som gjør slike ting.
3Men tror du dette, du menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og gjør det samme selv, at du skal unnslippe Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men på grunn av din hardhet og ditt uomvendte hjerte hoper du opp vrede til deg selv på vredens dag og Guds rettferdige doms åpenbarelse.
6Han skal gi enhver etter hans gjerninger:
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv finnes å være syndere, er da Kristus en tjener for synd? Nei, aldri.
26For å vise sin rettferdighet nå i den tid som er, så han selv er rettferdig og rettferdiggjør den som har troen på Jesus.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja rettferdigheten som er av tro.
20For menneskets sinne fremmer ikke Guds rettferdighet.
5Dette er et synlig bevis på Guds rettferdige dom, som gjør dere verdige til Guds rike, for det er dette dere lider for.
6For det er rettferdig for Gud å gi dem som plager dere, motlidelse.
33Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
5Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet til rettferdighet.
6Slik også David sier om den velsignelse som kommer over mennesket, som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
8Men vrede og harme til dem som er selvhevdende, ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli enda større?
3For ved å ignorere Guds rettferdighet og søke å opprette sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
9For hvis fordømmelsens tjeneste hadde herlighet, mye mer overflødig i herlighet er rettferdighetens tjeneste.
18Derfor, slik en manns fall førte til fordømmelse for alle mennesker, slik fører en manns rettferdighet til rettferdiggjørelse og liv for alle mennesker.
21Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
19Ta ikke hevn, kjære venner, men gi rom for Guds vrede; for det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.
18Og hvis den rettferdige med nød og neppe blir frelst, hvor skal da den ugudelige og synderen vise seg?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
30For vi kjenner ham som har sagt: 'Hevnen er min, jeg vil gjengjelde,' sier Herren. Og igjen: 'Herren skal dømme sitt folk.'
16Og gaven er ikke som dommen som kom ved den ene som syndet. For dommen førte til fordømmelse etter ett fall, men nådegaven fører til frikjennelse fra mange overtredelser.
19Du vil da si til meg: Hvorfor klandrer Han oss fremdeles? For hvem kan stå imot Hans vilje?