Romerbrevet 8:20
For skaperverket ble underlagt tomheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla det, i håp.
For skaperverket ble underlagt tomheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla det, i håp.
For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp
For skapningen ble jo underlagt tomheten, ikke frivillig, men ved ham som la den under — i håp,
For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp,
For skapelsen er underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under,
For skapningen ble underlagt undergang, ikke frivillig, men på grunn av ham som underla den med håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av den som underkastet den, i håp om noe bedre.
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som underla den, i håp om.
For the creation was subjected to futility—not willingly, but because of Him who subjected it—in hope
thi Skabningen er Forfængeligheden underlagt, — ikke med sin Villie, men ved ham, som lagde den derunder; —
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den dette, i håp om
For the creation was subjected to futility, not willingly, but because of Him who subjected it in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
Skapningen ble jo underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av sin egen vilje, men på grunn av ham som la den under det, i håp
because the creatures are subdued to vanyte agaynst their will: but for his will which subdueth them in hope.
because the creature is subdued vnto vanyte agaynst hir will, but for his wyll that hath subdued her vpon hope.
Because the creature is subiect to vanitie, not of it owne will, but by reason of him, which hath subdued it vnder hope,
Because the creature is subiect to vanitie, not wyllyng, but for hym which hath subdued the same in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected [the same] in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
for to vanity was the creation made subject -- not of its will, but because of Him who did subject `it' -- in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For every living thing was put under the power of change, not by its desire, but by him who made it so, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to futility– not willingly but because of God who subjected it– in hope
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Fordi også skaperverket selv skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten til Guds barns herlige frihet.
22For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner sammen som en fødende kvinne.
23Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter barnekåret, vår kropps forløsning.
24For i håpet er vi frelst, men et håp som er sett, er ikke håp; for hvem håper på det han ser?
25Men hvis vi håper på det vi ikke ser, da venter vi med utholdenhet.
17Og hvis vi er barn, da er vi også arvinger: Guds arvinger og Kristi medarvinger, hvis vi da lider med ham så vi også skal bli herliggjort med ham.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er verdt å sammenlignes med den herligheten som skal bli åpenbart i oss.
19For skaperverket venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares.
23Og de byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder som ligner forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr.
24Derfor overgav Gud dem i deres hjertes lyster til urenhet, til å vanære sine kropper med hverandre.
25De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilbad og tjente skaperverket fremfor Skaperen, Han som er velsignet i evighet. Amen.
26Derfor overga Gud dem til vanærende lidenskaper. Deres kvinner byttet ut den naturlige omgang med den som er mot naturen.
19For det som kan vites om Gud, er åpenbart blant dem, for Gud har åpenbart det for dem.
20For Hans usynlige egenskaper, nemlig Hans evige kraft og guddommelighet, har vært synlige helt fra verdens skapelse, forstått ut fra de ting som er skapt, så de er uten unnskyldning.
21For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud eller takket Ham, men deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
21som skal forvandle våre ydmyke kropper til å bli lik Hans herlighetskropp, etter den kraften som gjør Ham i stand til å underordne seg alt.
5For det er ikke engler Gud har underlagt den kommende verden vi taler om.
7Du gjorde ham en liten stund ringere enn engler; med herlighet og ære kronet du ham, og satte ham over dine henders gjerninger.
8Alt la du under hans føtter. For ved å underlegge ham alt, har han ikke etterlatt noe som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt underlagt ham.
18Etter sin vilje har han født oss ved sannhetens ord, så vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.
19De lover dem frihet, mens de selv er slaver av korrupsjon. For det man er beseiret av, det er man også slave under.
27For 'Han har lagt alt under hans føtter.' Men når det sier 'alt er underlagt,' er det åpenbart at det er unntatt han som la alt under ham.
28Når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv være underlagt ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.
22Hva om Gud, idet han ville vise sin vrede og gjøre sin kraft kjent, bar over med stor tålmodighet de vredens kar som var gjort ferdig til ødeleggelse,
23og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som Han forut hadde gjort ferdig til herlighet,
4Alt som var skrevet tidligere, var for vår lærdom, slik at vi kan ha håp ved tålmodighet og trøst fra skriftenes.
5For ved Ånden venter vi i tro med håp om rettferdighet.
10For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forberedte på forhånd, så vi skulle gå i dem.
4For mens vi er i dette teltet, sukker vi og føler oss tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
5Og den som har skapt oss for nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
29For dem som han forut kjente, dem forutbestemte han også til å bli formet etter hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
3Slik var det også med oss. Da vi var barn, var vi underlagt verdens grunnleggende prinsipper og var i trelldom.
12Men disse, som er som ufornuftige dyr av naturen, født til å fanges og ødelegges, spotter det de ikke forstår, og skal utsettes for den samme ødeleggelsen som de.
20Men hvem er du, menneske, som taler tilbake til Gud? Skal verket si til den som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
19Derfor, la også de som lider etter Guds vilje overgi sine sjeler til ham som er trofast Skaper, mens de gjør det gode.
2For loven om Åndens liv i Kristus Jesus har frigjort meg fra loven om synd og død.
3For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og som et syndoffer, og dømte synden i kjødet.
7For alle slags dyr, fugler, krypdyr og sjødyr kan temmes og har blitt temmet av menneskeheten.
16For i ham ble alt skapt som er i himlene og på jorden, synlig og usynlig, være seg troner, herredømmer, fyrster eller makter. Alt er skapt ved ham og for ham.
20For da dere var syndens slaver, var dere frie fra rettferdigheten.
8De som lever i kjødet, kan ikke behage Gud.
5Og de ga, ikke bare som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
4Og tålmodigheten gir prøvet sinnelag, og det prøvede sinnelaget gir håp.
20Han var forut kjent før verdens grunnvoll ble lagt, men i de siste tider blitt åpenbart for deres skyld.
2For også i denne kroppen sukker vi, lengtende etter å bli kledd med vår himmelske bolig.
9For mannen ble ikke skapt for kvinnen, men kvinnen for mannen.