Apostlenes gjerninger 13:42
Da de gikk ut av synagogen, ba folkene at disse ordene skulle bli talt til dem neste sabbat.
Da de gikk ut av synagogen, ba folkene at disse ordene skulle bli talt til dem neste sabbat.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem den neste sabbaten.
Da de gikk ut av synagogen, ba hedningene om å få disse ordene talt til dem neste sabbat.
Da de var på vei ut av synagogen, ba hedningene om å få høre disse ordene igjen neste sabbat.
Og da jødene gikk ut av synagogen, ba folkene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem på sabbaten etterpå.
Da de gikk ut fra synagogen til jødene, ba de hedningene om å komme tilbake til den neste sabbat for å høre disse ordene.
Og da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
Mens de gikk ut fra jødenes synagoge, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli talt til dem den neste sabbaten.
Og da jødene gikk ut av synagogen, ba de om at disse ordene kunne bli forkynt for dem på neste sabbat.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
Da jødene forlot synagogen, ba hedningene om at disse ordene skulle forkynnes for dem neste sabbat.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
Da de gikk ut av synagogen, ba folkeslagene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
As Paul and Barnabas were leaving the synagogue, the Gentiles begged them to speak these words to them on the next Sabbath.
Da de gikk ut fra synagogen, ble de bedt om å komme tilbake neste sabbat for å tale til folket.
Men der de gik ud af Jødernes Synagoge, bade Hedningerne, at de samme Ord maatte tales for dem paa den følgende Sabbat.
And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles besought that these words might be prehed to them the next sabbath.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles begged that these words might be preached to them the next sabbath.
And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles besought that these words might be preached to them the next sabbath.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene kunne bli talt til dem den neste sabbaten.
Da de gikk ut fra jødenes synagoge, ba folkene om at disse ordene kunne bli fortalt dem neste sabbat.
Da de gikk ut, ba de om å få høre disse ordene også neste sabbat.
Da de gikk ut, ba de om at disse ordene måtte bli sagt til dem neste sabbat.
When they were come out of the Synagoge of the Iewes the getyls besought yt they wolde preache the worde to them bitwene the Saboth dayes.
Whan the Iewes were gone out of the synagoge, the Heythen besoughte them, yt they wolde speake ye worde vnto them betwene the Sabbath dayes.
And when they were come out of the Synagogue of the Iewes, the Gentiles besought, that they woulde preach these woordes to them the next Sabbath day.
And when they were gone out of the synagogue of the Iewes, the Gentiles besought that they woulde preache these wordes to them ye next Sabboth.
¶ And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles besought that these words might be preached to them the next sabbath.
So when the Jews went out of the synagogue, the Gentiles begged that these words might be preached to them the next Sabbath.
And having gone forth out of the synagogue of the Jews, the nations were calling upon `them' that on the next sabbath these sayings may be spoken to them,
And as they went out, they besought that these words might be spoken to them the next sabbath.
And as they went out, they besought that these words might be spoken to them the next sabbath.
And when they went out, they made a request that these words might be said to them again on the Sabbath after.
So when the Jews went out of the synagogue, the Gentiles begged that these words might be preached to them the next Sabbath.
As Paul and Barnabas were going out, the people were urging them to speak about these things on the next Sabbath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange jøder og gudfryktige proselytter Paulus og Barnabas. De oppmuntret dem til å bli i Guds nåde.
44Den følgende sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
45Men da jødene så folkemengdene, ble de fylt av misunnelse, og motsa det Paulus sa, og talte imot og spottet.
46Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdig evig liv, se, vi vender oss til hedningene.'
13Paulus og hans følgesvenner seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Johannes forlot dem der og vendte tilbake til Jerusalem.
14Men de andre dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. På sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg.
15Etter lesingen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har noen oppmuntrende ord for folket, si det.'
16Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
1Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en jødisk synagoge.
2I henhold til sin vane gikk Paulus inn til dem, og i tre sabbater diskuterte han med dem fra Skriftene,
4Hver sabbat talte han i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.
1Det skjedde i Ikonium at de gikk inn i synagogen som de pleide, og talte slik at mange både jøder og grekere kom til tro.
2Men de jøder som var ulydige gjorde hedningenes tanker harde og bitre mot brødrene.
39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
9Så gikk han derfra og kom inn i deres synagoge.
28'Derfor skal dere vite at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre.'
29Når han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde en stor diskusjon seg imellom.
10Brødrene sendte straks Paulus og Silas av sted om natten til Berøa. Da de kom dit, gikk de inn i den jødiske synagogen.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte Barnabas og Saulus til seg og søkte å høre Guds ord.
27Da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om de tegn og under som Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
21For Moses har hatt dem som forkynner ham i hver by fra gammel tid og blir lest i synagogene på hver sabbat.
50Men jødene hisset opp de rettskafne kvinner av øverste stand og byens ledende menn, og de forårsaket forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
5Og da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger, og de hadde også Johannes med som medhjelper.
10Jesus underviste i en av synagogene på sabbaten.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
18Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
13Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit og vakte oppstandelse blant folkemengden.
7Så dro han bort derfra og kom til et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, en som æret Gud. Hans hus lå ved siden av synagogen.
19De kom til Efesos, og der skiltes de fra ham. Han gikk inn i synagogen og talte til jødene.
12Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
21De kom til Kapernaum. Straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og underviste.
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene rundt.
7Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
26Brødre, sønner av Abrahams ætt, og dere som blant dere frykter Gud, til dere er ordet om denne frelse sendt.
13På sabbaten gikk vi ut av byen til en elv, hvor vi visste at det var et bønnested, og vi satte oss ned og talte til kvinnene som var samlet der.
19De som hadde blitt spredt på grunn av forfølgelsen i forbindelse med Stefanus, reiste så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia, og talte kun til jødene om Guds ord.
41'Se, dere foraktelige, undre dere og forsvinn! For jeg gjør et verk i deres dager, et verk dere ikke vil tro selv om noen skulle fortelle det til dere.'
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»
23De fastsatte en dag for å møte ham, og mange kom til hans bosted. Han la ut for dem og vitnet om Guds rike, og forsøkte å overbevise dem om Jesus, både fra Moseloven og profetene, fra morgen til kveld.
8Han gikk inn i synagogen og talte med frimodighet i tre måneder. Han samtalte og overbeviste om Guds rike.
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
20Han svarte: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil undersøke saken nærmere om ham.»
48Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, trodde.
7På den første dagen i uken hadde de samlet seg for å bryte brødet, og Paulus talte til dem, fordi han skulle reise neste dag; og han fortsatte talen til midnatt.
33Slik gikk Paulus ut fra deres midte.
22Ryktene om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
21Da de hadde forkynt evangeliet der og vunnet mange for troen, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
14Men da jeg så at de ikke handlet rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?