Apostlenes gjerninger 13:46
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdig evig liv, se, vi vender oss til hedningene.'
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdig evig liv, se, vi vender oss til hedningene.'
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
Da ble Paul og Barnabas frimodige, og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men ettersom dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til folkeslagene.»
Men Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere; men siden dere avviser det, og ikke anser dere selv verdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene."
Da ble Paulus og Barnabas modige, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas til motmæle og sa med frimodighet: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli forkynt for dere, men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da ble Paulus og Barnabas modige og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle forkynnes for dere, men nå som dere avviser det og anser dere selv som uverdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.»
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, går vi nå til folkeslagene.'
Then Paul and Barnabas spoke out boldly, saying, 'It was necessary that the word of God be spoken to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are now turning to the Gentiles.'
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Men Paulus og Barnabas talede frimodigen og sagde: Det var fornødent, at det Guds Ord skulde først tales for eder; men efterdi I forskyde det og agte eder selv ikke værdige til det evige Liv, see, saa vende vi os til Hedningerne;
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Da talte Paulus og Barnabas med frimodighet, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt for dere. Men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss mot hedningene.
Then Paul and Barnabas grew bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but since you reject it, and judge yourselves unworthy of everlasting life, behold, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt til dere. Men siden dere avviser det og ikke regner dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til folkene;
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas uten frykt: ‘Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.
Then Paul and Barnabas wexed bolde and sayde: it was mete that the worde of God shulde fyrst have bene preached to you. But seinge ye put it from you and thinke youre selfes onworthy of everlastinge lyfe: lo we turne to the gentyls.
But Paul and Barnabas waxed bolde, and sayde: It behoued first the worde of God to be spoken vnto you: but now that ye thrust it fro you, and counte youre selues vnworthy of euerlastinge life, lo, we turne to the Gentyles.
Then Paul and Barnabas spake boldly, and sayde, It was necessarie that the woorde of God shoulde first haue beene spoken vnto you: but seeing yee put it from you, and iudge your selues vnworthie of euerlasting life, loe, we turne to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas wared bolde, and sayde: It was meete that the worde of God shoulde first haue ben spoken to you: but seeyng ye put it from you, and thynke your selues vnworthy of euerlastyng lyfe, loe, we turne to the Gentiles,
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
And speaking boldly, Paul and Barnabas said, `To you it was necessary that first the word of God be spoken, and seeing ye do thrust it away, and do not judge yourselves worthy of the life age-during, lo, we do turn to the nations;
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas without fear said, It was necessary for the word of God to be given to you first; but because you will have nothing to do with it, and have no desire for eternal life, it will now be offered to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
Both Paul and Barnabas replied courageously,“It was necessary to speak the word of God to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are turning to the Gentiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47For slik har Herren befalt oss: 'Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal bringe frelse til jordens ende.'
48Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, trodde.
49Og Herrens ord ble spredt gjennom hele landet.
50Men jødene hisset opp de rettskafne kvinner av øverste stand og byens ledende menn, og de forårsaket forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
51Da ristet de støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
15de som drepte Herren Jesus og deres egne profeter og jaget oss bort, og som ikke behager Gud og er imot alle mennesker,
16hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst. Dermed fyller de alltid sine synder fullt, og vreden har nådd dem til det ytterste.
20Men jeg begynte å forkynne, først i Damaskus, så i Jerusalem og hele Judeas land, og også for hedningene, at de skulle angre, vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som er i samsvar med omvendelsen.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut blant folket og ropte,
15"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, akkurat som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden og havet og alt som er i dem.
42Da de gikk ut av synagogen, ba folkene at disse ordene skulle bli talt til dem neste sabbat.
43Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange jøder og gudfryktige proselytter Paulus og Barnabas. De oppmuntret dem til å bli i Guds nåde.
44Den følgende sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
45Men da jødene så folkemengdene, ble de fylt av misunnelse, og motsa det Paulus sa, og talte imot og spottet.
28'Derfor skal dere vite at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre.'
14Men da jeg så at de ikke handlet rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
19Derfor er min dom at vi ikke skal legge byrder på dem blant hedningene som vender seg til Gud.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte Barnabas og Saulus til seg og søkte å høre Guds ord.
6Men da de motarbeidet ham og hånet budskapet, ristet han av seg støvet på klærne som en protest og sa til dem: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene."
10Men først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
22De hørte på ham fram til dette ordet, og så ropte de ut med høy røst og sa: Bort med en slik fra jorden, han bør ikke leve!
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
18Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
19De som hadde blitt spredt på grunn av forfølgelsen i forbindelse med Stefanus, reiste så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia, og talte kun til jødene om Guds ord.
10Hvorfor utfordrer dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære?
11Vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om de tegn og under som Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
15Etter lesingen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har noen oppmuntrende ord for folket, si det.'
16Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
26Brødre, sønner av Abrahams ætt, og dere som blant dere frykter Gud, til dere er ordet om denne frelse sendt.
7Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden valgte meg ut blant dere for at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.»
27Da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17og jeg vil redde deg fra ditt folk og fra folkeslagene, som jeg sender deg til nå,
19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett for Gud å lyde dere mer enn Gud.
9For de forteller selv om hvilken mottakelse vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud.
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene rundt.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.
2Men selv etter at vi hadde lidd og blitt mishandlet, som dere vet, i Filippi, hadde vi mot i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, til tross for stor motstand.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
24Vi har hørt at noen fra oss har skapt uro blant dere med sine ord og forstyrret sjelene deres, uten at vi har gitt dem noe oppdrag.
1Noen menn kom ned fra Judea og underviste brødrene: «Hvis dere ikke blir omskåret etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.»
2Men de jøder som var ulydige gjorde hedningenes tanker harde og bitre mot brødrene.
21Da de hadde forkynt evangeliet der og vunnet mange for troen, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
22Ryktene om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
26'Gå til dette folket og si: Dere skal høre, men ikke forstå, dere skal se, men ikke oppfatte.'
17For tiden er kommet for dommen til å begynne med Guds hus. Og hvis den begynner med oss, hva skal da enden bli for dem som er ulydige mot Guds evangelium?
3Etter å ha blitt sendt av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria. De fortalte om hedningenes omvendelse, og dette brakte stor glede til alle brødrene.