Apostlenes gjerninger 16:24

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Da han hadde mottatt en slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres i stokken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    22Mengden reiste seg sammen mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.

    23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsvakten å holde dem under strengt oppsyn.

  • 80%

    25Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.

    26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller rystet. Umiddelbart åpnet alle dørene seg, og alle lenkene løsnet.

    27Fengselsvakten våknet opp, og da han så at fengselsdørene var åpne, tok han frem sverdet og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»

    29Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.

    30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 74%

    35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»

    36Fengselsvakten rapporterte dette til Paulus og sa: «Magistratene har sendt beskjed om å frigjøre dere. Dere kan nå dra i fred.»

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»

    38Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

    39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.

    40Da de gikk ut av fengselet, gikk de til Lydia, og etter å ha sett brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.

  • 74%

    18og de grep apostlene og satte dem i offentlig fengsel.

    19Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:

  • 73%

    19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.

    20De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse menn skaper uro i byen, siden de er jøder,

  • 71%

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Kommandanten kom frem, arresterte ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.

  • 3De la hånd på dem og satte dem i forvaring frem til neste dag, for det var allerede kveld.

  • 70%

    24Bød kommandanten at han skulle føres inn i kasernen og sa at han skulle bli avhørt med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.

    25Men da de hadde strakt ham ut for å piske ham, sa Paulus til den centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?

  • 70%

    8De forårsaket uro i folkemengden og blant myndighetene som hørte dette.

    9Da de hadde tatt en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.

    10Brødrene sendte straks Paulus og Silas av sted om natten til Berøa. Da de kom dit, gikk de inn i den jødiske synagogen.

  • 70%

    6Den natten Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker; og vakter holdt vakt ved døren.

    7Og se, en Herrens engel sto der, og lys strålte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Reis deg raskt. Og lenkene falt av hendene hans.

  • 31Soldatene tok Paulus som de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.

  • 16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.

  • 69%

    22Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,

    23og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.

  • 36Andre opplevde hån og pisking, ja, til og med lenker og fengsel.

  • 10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.

  • 5i slag, i fengsler, i opprør, i arbeid, i våkenetter, i fastetider;

  • 23Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.

  • 19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.

  • 42Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte.

  • 19(Dette var en mann som satt i fengsel for et opprør i byen og for mord.)

  • 14og de fleste av brødrene i Herren, oppmuntret ved mine lenker, våger desto mer å tale ordet uten frykt.

  • 4Han arresterte ham og satte ham i fengsel, overgitt til fire vaktgrupper med soldater for å vokte ham, med hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.

  • 14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: Her er en mann som ble forlatt som fange av Feliks.

  • 9I det lider jeg også, til og med lenker som en forbryter, men Guds ord er ikke fengslet.

  • 18Så kalte de dem inn igjen og befalte dem strengt å ikke tale eller lære i Jesu navn.