Hebreerbrevet 13:14
For her har vi ingen varig by, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen varig by, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen by som består, men vi søker den som skal komme.
For her har vi ingen by som består; vi søker den som skal komme.
For her har vi ikke en by som består; vi søker den som skal komme.
For her har vi ingen vedvarende by, men vi søker den som skal komme.
For vi har ikke en by som består her, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen vedvarende by, men vi søker byen som skal komme.
For her har vi ikke en varig by, men vi søker den kommende.
For vi har her ikke en blivende stad, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen varig by, men vi lengter etter den som skal komme.
For her har vi ingen varig by, men vi lengter etter en som skal komme.
For her har vi ikke noen blivende by, men vi søker den kommende.
For her har vi ikke noen blivende by, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen by som består, men vi søker den kommende.
For here we have no lasting city, but we eagerly seek the city that is to come.
For her har vi ingen varig by, men vi søker den som skal komme.
thi vi have her ikke en blivende Stad, men søge efter den tilkommende.
For here have we no continuing city, but we seek one to come.
For her har vi ingen varig by, men vi søker den som skal komme.
For here we do not have a continuing city, but we seek the one to come.
For here have we no continuing city, but we seek one to come.
For vi har ikke her en varig by, men vi søker den som kommer.
For her har vi ingen by som består, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen by som består, men vi søker den som skal komme.
For her har vi ingen varig by, men vi søker den som kommer.
For here have we no continuing city, but we seek one to come.
For here have we no continuynge citie: but we seke one to come.
for here haue we no contynuynge cite, but we seke one to come.
For here haue we no continuing citie: but we seeke one to come.
For here haue we no continuyng citie: but we seke one to come.
For here have we no continuing city, but we seek one to come.
For we don't have here an enduring city, but we seek that which is to come.
for we have not here an abiding city, but the coming one we seek;
For we have not here an abiding city, but we seek after `the city' which is to come.
For we have not here an abiding city, but we seek after [the city] which is to come.
For here we have no fixed resting-place, but our search is for the one which is to come.
For we don't have here an enduring city, but we seek that which is to come.
For here we have no lasting city, but we seek the city that is to come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket gjennom sitt eget blod.
13La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren, og bære hans vanære.
13I tro døde alle disse uten å ha mottatt det som var lovet, men de så det langt borte og hilst det velkomment, og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
14For de som sier slike ting, gjør det klart at de søker et fedreland.
15Og hvis de hadde husket det landet de forlot, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.
16Men nå søker de et bedre, det vil si et himmelsk land: derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har gjort klar en by for dem.
9Ved tro bosatte han seg i det lovede landet som en fremmed, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
10For han ventet på den byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som arkitekt og byggmester.
15La oss derfor alltid bringe Gud en lovprisnings offer ved ham, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn.
1For vi vet at om vårt jordiske telt, vår kropp, brytes ned, har vi en bolig fra Gud, et hus ikke laget med hender, evig i himmelen.
2Og her stønner vi, lengtende etter å ikle oss vår himmelske bolig,
20Men vårt hjemland er i himmelen, hvorfra vi også venter Frelseren, Herren Jesus Kristus,
13Men vi venter på nye himler og en ny jord som han har lovet, hvor rettferdighet bor.
14Derfor, kjære venner, siden dere venter på dette, gjør alt dere kan for å bli funnet uten flekk og feil i fred hos ham.
18Vi har ikke blikket rettet mot det synlige, men mot det usynlige; for det synlige er forbigående, men det usynlige er evig.
38Verden var ikke verdige dem, og de streifet omkring i ørkener og fjell, huler og jordens huler.
39Alle disse, selv om de fikk sitt vitnesbyrd ved tro, mottok ikke løftet,
40fordi Gud hadde forutsett noe bedre for oss, slik at de ikke skulle bli fullkommengjort uten oss.
27Uttrykket «enda en gang» peker på forandring av de ting som rystes, så de ting som ikke rystes, skal bestå.
28Så, siden vi mottar et rike som ikke kan rokkes, la oss være takknemlige, ved det kan vi tjene Gud på en måte som behager ham, med ærbødighet og gudsfrykt.
29For vår Gud er en fortærende ild.
14Siden vi da har en stor yppersteprest, som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
15For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men én som er blitt fristet på alle måter, lik som vi, men uten synd.
16La oss derfor med frimodighet komme nær nådens trone, så vi kan få miskunnhet og finne nåde til hjelp i rette tid.
7For vi vandrer i tro, ikke ved å se.
22Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til en talløs skare av engler i fest,
10Vi har et alter som de som tjener i teltet, ikke har rett til å spise av.
11Men Kristus har kommet som yppersteprest for de kommende gode ting, gjennom et større og mer perfekt telt, som ikke er laget med hender, det vil si ikke av denne skapelsen.
24For Kristus har ikke gått inn i et hellig sted laget av hender, som er kopier av de sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt for vår skyld.
1Derfor, siden vi har så stor en sky av vitner omkring oss, la oss legge av enhver byrde og synden som så lett omslutter oss, og med utholdenhet løpe løpet som er lagt foran oss.
19Dette håpet har vi som et anker for sjelen, sikkert og fast, og det går inn i det indre bak forhenget,
20hvor forløperen, Jesus, har gått inn for oss, blitt en yppersteprest for evig etter Melkisedeks orden.
37For det er ennå bare en liten stund, så kommer han som skal komme, og han vil ikke vente.
5Det er ikke under englers myndighet han har lagt den kommende verden som vi taler om.
25og ikke forlate vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
26For dersom vi synder med vilje etter å ha mottatt kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synd igjen,
14Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse, uten hvilken ingen skal se Herren.
1Nå er hovedpoenget i det vi sier: Vi har en slik yppersteprest som har satt seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.
2Han er en tjener i det hellige og i det sanne tabernakel, som Herren selv har reist, ikke et menneske.
19Brødre, vi har derfor frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
1La broderkjærligheten fortsette.
11La oss derfor strebe med innsats for å komme inn i den hvilen, så ingen faller på samme eksempel av ulydighet.
23La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp uten å vakle, for han som gav løftet, er trofast.
19For loven førte ikke noe til fullkommenhet, men der ble innført et bedre håp, gjennom hvilket vi nærmer oss Gud.
21og vi har en stor prest over Guds hus.
9Men, kjære, vi er overbeviste om bedre ting for dere, ting som tilhører frelsen, selv om vi taler slik.
35Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn.
19La oss derfor jage etter det som tjener til fred og gjensidig oppbyggelse.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke unnslapp da de avviste ham som advarte dem på jorden, hvor mye mindre skal ikke vi unnslippe dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himlene?