Hebreerbrevet 9:7
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofrer for seg selv og folkets synder.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofrer for seg selv og folkets synder.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bar fram for seg selv og for folkets forseelser.
Men inn i den andre går bare ypperstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder begått i uvitenhet.
Men inn i det andre rommet går bare øverstepresten, og det bare én gang i året, og aldri uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder gjort i uvitenhet.
Men den store presten gikk alene inn i den andre, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets ubevisste synder.
Men i den andre tabernakelen gikk ypperstepresten én gang i året, og ikke uten blod, som han alltid ofret for seg selv og for folkets uvitende.
Men den øverstepresten gikk alene inn i den andre én gang hvert år, og han gikk inn ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder:
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og ikke uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Men i det andre gikk ypperstepresten alene en gang hvert år, ikke uten blod, som han ofret for seg selv, og for folkets feiltrinn:
Men inn i det andre gikk ypperstepresten alene en gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk kun ypperstepresten én gang i året, og han gjorde det ikke uten å ofre blod, som han ofret for seg selv og for folkets overtredelser.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, én gang hvert år, og da ikke uten blod, som han bød for seg selv og folkets synder i uvitenhet.
But only the high priest entered the second room, and only once a year, never without blood, which he offered for himself and for the sins the people had committed in ignorance.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder som ble begått i uvitenhet.
men i det andet gik den Ypperstepræst alene ind eengang om Aaret, ikke uden Blod, hvilket han offrede for sig selv og for Folkets Forseelser;
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
Men inn i den andre avdelingen gikk bare øverstepresten, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets feiltrinn.
But into the second the high priest went alone once every year, not without blood, which he offered for himself and for the errors of the people:
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
Men kun ypperstepresten gikk inn i den andre, én gang i året, uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Og inn i det andre, en gang i året, gikk bare ypperstepresten, ikke uten blod, som han ga for seg selv og for folkets feiltrinn.
Men inn i det andre gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og aldri uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Men bare ypperstepresten gikk inn i det andre, en gang i året, ikke uten å gi et blodsoffer for seg selv og for folkets synder.
But into the seconde went the hye prest alone once every yeare: and not with out bloud which he offered for him silfe and for the ignoraunce of ye people.
But in to the seconde wente the hye prest alone once in the yeare, not without bloude, which he offred for himselfe and for the ignoraunce of the people.
But into the second went the hie Priest alone, once euery yere, not without blood which hee offered for himselfe, and for the ignorances of the people.
But into ye seconde (went) the hye priest alone once euery yere, not without blood, which he offered for hym selfe, & for the ignorauncies of the people.
But into the second [went] the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and [for] the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
and into the second, once in the year, only the chief priest, not apart from blood, which he doth offer for himself and the errors of the people,
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
But only the high priest went into the second, once a year, not without making an offering of blood for himself and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
But only the high priest enters once a year into the inner tent, and not without blood that he offers for himself and for the sins of the people committed in ignorance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21På samme måte stenket han teltet og alle redskapene i gudstjenesten med blod.
22Ja, nesten alt renses etter loven med blod, og uten blodutgytelse finnes det ikke forlatelse.
23Det var derfor nødvendig at de jordiske kopiene av de himmelske tingene ble renset på denne måten, men de himmelske tingene med bedre ofre enn disse.
24For Kristus har ikke gått inn i et hellig sted laget av hender, som er kopier av de sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt for vår skyld.
25Og ikke for å ofre seg selv mange ganger, slik en yppersteprest hvert år går inn i det hellige med annet blod,
26ellers måtte han ha lidd mange ganger siden verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han blitt åpenbart én gang ved tidens ende for å ta bort syndene ved sitt offer.
6Da dette var slik ordnet, gikk prestene alltid inn i det første rommet i teltet for å utføre sine tjenester.
26For slik en yppersteprest trengte vi: en som er hellig, uskyldig, ubesmittet, skilt fra syndere og opphøyet over himlene.
27Han har ikke daglig behov, slik som de menneskelige yppersteprestene, til å bære fram ofre først for sine egne synder og deretter for folkets. Dette gjorde han én gang for alle, da han ofret seg selv.
28For loven setter mennesker med svakheter som yppersteprester, men ordet om edsbekreftelsen, som kom etter loven, setter Sønnen, som er blitt fullkommen for alltid.
11Men Kristus har kommet som yppersteprest for de kommende gode ting, gjennom et større og mer perfekt telt, som ikke er laget med hender, det vil si ikke av denne skapelsen.
12Han gikk ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, én gang for alle inn i det hellige og fant en evig forløsning.
13For hvis blodet av okser og bukker og asken fra en kvige helliggjør de urene ved å hellige til kjøttets renhet,
14hvor mye mer skal da Kristi blod, han som gjennom en evig Ånd ofret seg selv uten lyte til Gud, rense deres samvittigheter fra døde gjerninger for å tjene den levende Gud?
8Dermed gjorde Den Hellige Ånd det klart at veien inn til det aller helligste ennå ikke var åpen, så lenge det første teltet stod.
9Dette er en symbolsk fortelling for den nåværende tid, hvor gaver og ofre blir båret frem som ikke kan gjøre den som tilber, perfekt i samvittigheten,
11For dyrene hvis blod blir brakt inn i det hellige av stedene for synd av ypperstepresten, deres kropper blir brent utenfor leiren.
12Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket gjennom sitt eget blod.
3Bak det andre forhenget var rommet som kalles det aller helligste,
3Og på grunn av denne svakheten må han, likesom for folket, også for seg selv bære frem offer for synder.
1For hver øversteprest, som er tatt fra blant menneskene, er innstilt til å tjene for menneskene i forhold til Gud, for å bære frem gaver og offer for synder.
1For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve bildet av tingene. Derfor kan den aldri fullkommengjøre dem som nærmer seg med de samme ofrene som blir frambåret år etter år.
2Ellers ville de ikke ha sluttet å bli frambåret, siden de tilbedende, som én gang er renset, ikke lenger ville ha bevissthet om synd.
3Men i disse ofrene er det hvert år en påminnelse om synder.
4For det er umulig for blod av okser og bukker å ta bort synder.
19Brødre, vi har derfor frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
2Han er en tjener i det hellige og i det sanne tabernakel, som Herren selv har reist, ikke et menneske.
3For enhver yppersteprest oppnevnes for å bære frem både gaver og offer, derfor må også han ha noe å bære frem.
18Derfor ble heller ikke den første innstiftet uten blod.
19For da Moses hadde talt alle budene i loven til hele folket, tok han blodet av kalver og bukker med vann, skarlagen ull og isop, og stenket både boken selv og hele folket,
11Hver prest står daglig tjenestegjørende og bærer igjen og igjen frem de samme ofrene, som aldri kan fjerne synder.
28slik ble også Kristus ofret én gang for å bære mange synder, og han skal for annen gang vise seg uten synd for dem som venter på ham til frelse.
17Derfor måtte han i alle ting bli lik sine brødre, for å bli en barmhjertig og trofast yppersteprest i det som har med Gud å gjøre, for å sone folkets synder.