Lukas 15:19
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leiefolk.'
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leiefolk.'
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»
og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av dine leiekarer.'
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg til en av dine leiearbeidere."
Og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn: gjør meg til en av dine tjenere.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av leiefolkene dine.
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leietjenere.
jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine dagarbeidere.
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg til en av dine leide tjenere.'
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine leiefolk.
I am no longer worthy to be called your son. Treat me as one of your hired servants.’
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av leiefolkene dine.'
og er ikke længere værd at kaldes din Søn; gjør mig som en af dine Daglønnere.
And am no more worthy to be called thy son: make me as one of thy hired servants.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg til en av dine leiefolk.
And am no longer worthy to be called your son: make me like one of your hired servants.
And am no more worthy to be called thy son: make me as one of thy hired servants.
Jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn. Gjør meg til en av leiesvennene dine."'
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg bli som en av leiefolkene dine.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn: gjør meg som en av dine leiefolk.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine.
and am no moare worthy to be called thy sonne make me as one of thy hyred servauntes.
and am nomore worthy to be called thy sonne, make me as one of thy hyred seruauntes.
And am no more worthy to be called thy sonne: make me as one of thy hired seruants.
And am no more worthy to be called thy sonne, make me as one of thy hyred seruauntes.
‹And am no more worthy to be called thy son: make me as one of thy hired servants.›
I am no more worthy to be called your son. Make me as one of your hired servants."'
and no more am I worthy to be called thy son; make me as one of thy hirelings.
I am no more worthy to be called your son: make me as one of thy hired servants.
I am no more worthy to be called your son: make me as one of thy hired servants.
I am no longer good enough to be named your son: make me like one of your servants.
I am no more worthy to be called your son. Make me as one of your hired servants."'
I am no longer worthy to be called your son; treat me like one of your hired workers.”’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så sto han opp og dro til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet. Han løp, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
22Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23Hent den gjødde kalven og slakt den. Så skal vi spise og være glade.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.' Og de begynte å feire.
25Imidlertid var den eldste sønnen hans ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte på en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham hjem i god behold.'
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Men han svarte faren: 'Se her, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt ditt bud. Men du har aldri gitt meg en geitekilling så jeg kunne feire med vennene mine.
30Men når denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine med prostituerte, da slakter du den gjødde kalven for ham.'
31Faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi måtte feire og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Så delte han sin eiendom mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide og dro til et fremmed land. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
14Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da til en av innbyggerne der og tvunget seg på ham, som sendte ham ut på markene sine for å passe svin.
16Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'
18Jeg vil stå opp, gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i dag i min vingård.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Den andre sønnen sa han det samme til. Og han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
2Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg har ikke styrke til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg ikke lenger har stillingen, vil de ta imot meg i sine hus.
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
13Tolleren, derimot, sto langt borte. Han ville ikke en gang løfte sine øyne mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!
25Men siden han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin hustru og sine barn og alt han eide, så gjelden kunne betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: «Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
7Hvem av dere har en tjener som pløyer eller gjeter, og når han kommer inn fra marken, vil si til ham: 'Kom straks og sitt til bords'?
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe jeg kan spise til middag, bind om deg livet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du spise og drikke'?
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: «Du onde tjener! Jeg ettergav deg hele gjelden fordi du ba meg om det.
7Derfor er du ikke lenger en slave, men en sønn; og dersom du er en sønn, er du også en arving ved Gud, gjennom Kristus.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
13Da sa eieren av vingården: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn. Kanskje vil de vise aktelse for ham når de ser ham.'
29Da falt medtjeneren ned for ham med bønn: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
6Når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min bortkomne sau.'
12Han sa: "En mann av høy byrd dro til et fjernt land for å få seg et kongerike og så vende tilbake.
14Ta det som er ditt, og gå, for jeg vil gi denne siste som jeg ga deg.
15Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men jeg har kalt dere venner, for alt det jeg har hørt av min Far har jeg gjort kjent for dere.
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som er fortapt."
21Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.