Lukas 22:42
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
og sa: Far, om du er villig, ta dette begeret bort fra meg; dog, ikke min vilje, men din, skje.
Og det viste seg for ham en engel fra himmelen, som styrket ham, mens han prise: Far, hvis du vil, ta dette begeret bort fra meg; men ikke mitt ønske, men ditt.
og sa: Far, hvis du vil, ta denne koppen bort fra meg; likevel, ikke min vilje, men din, skje.
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
og sa: Fader, om du vil, så ta denne kalk bort fra meg! Dog ikke min vilje, men din skje!
Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
"Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."
Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
Han sa: «Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.»
He said, "Father, if you are willing, take this cup away from me. Yet not my will, but yours be done."
Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
Fader, vil du tage denne Kalk fra mig! — dog skee ikke min Villie, men din!
Saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
Far, hvis du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
Saying, Father, if you are willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but yours, be done.
Saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
«Far, om du vil, ta dette beger fra meg. Men skje ikke min vilje, men din!»
og sa: 'Far, hvis du vil ta denne kalk fra meg –; men ikke min vilje, men din skje.'
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
Far, hvis det er din vilje, ta denne kalk fra meg, men la ikke min vilje skje, men din.
sayinge: Father yf thou wilt withdrawe this cup fro me. Neverthelesse not my will but thyne be be fulfilled.
& sayde: Father, yf thou wilt, take awaye this cuppe fro me: Neuerthelesse, not my wyll, but thyne be fulfylled.
Saying, Father, if thou wilt, take away this cuppe from mee: neuerthelesse, not my will, but thine be done.
Saying: Father, yf thou wylt, remoue this cuppe from me. Neuerthelesse, not my wyl, but thine be fulfilled.
Saying, ‹Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.›
saying, "Father, if you are willing, remove this cup from me. Nevertheless, not my will, but yours, be done."
saying, `Father, if Thou be counselling to make this cup pass from me --; but, not my will, but Thine be done.' --
saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
Father, if it is your pleasure, take this cup from me: but still, let your pleasure, not mine, be done.
saying, "Father, if you are willing, remove this cup from me. Nevertheless, not my will, but yours, be done."
“Father, if you are willing, take this cup away from me. Yet not my will but yours be done.”[
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane. Han sa til disiplene: "Sett dere her mens jeg går dit bort og ber."
37Han tok med seg Peter og de to sønnene av Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.
38Da sa han til dem: "Min sjel er tynget av sorg, helt til døden. Bli her og våk med meg."
39Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: "Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil."
40Så kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: "Så dere kunne ikke våke en time med meg?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig."
42Så gikk han bort for annen gang og ba: "Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje."
43Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44Han forlot dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa: "Sov og hvil dere nå! Se, timen er kommet da Menneskesønnen overgis i synderes hender.
32De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort for å be.»
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og engstelig.
34Han sa til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk.»
35Han gikk litt frem, kastet seg til jorden og ba om at denne time kunne gå ham forbi, om det var mulig.
36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger bort fra meg! Men ikke som jeg vil, men som du vil.»
37Så kom han tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time?»
38«Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.»
39Han gikk bort igjen og ba med de samme ord.
39Så dro han ut og gikk som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.
41Han trakk seg fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som dråper av blod som falt til jorden.
45Da han reiste seg fra bønnestunden og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, utslitt av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse!
27Nå er min sjel i uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne stund. Men derfor er jeg kommet til denne stund.
28Far, herliggjør ditt navn!» Da kom det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det.»
11Da sa Jesus til Peter: 'Stikk sverdet ditt i sliren. Skal jeg ikke drikke det begeret som Faderen har gitt meg?'.
53Tror du ikke jeg kan be min Far nå, og han vil sende meg mer enn tolv legioner engler?
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, slik det må skje?"
2Han sa til dem: Når dere ber, si: Far vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.
26Ja, Far, for slik var din gode vilje.
7I sitt kjøds dager, da han bar frem bønner og anmodninger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble hørt for sin gudsfrykt.
41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere! Nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.»
42«Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.»
22Men Jesus svarte dem: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
23Han sa til dem: Mitt beger skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med skal dere døpes med, men å sitte ved min høyre eller venstre side er ikke opp til meg å gi; det er for dem det er beredt for av min Far.
33Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
1Dette talte Jesus og løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet; ære din Sønn, så Sønnen kan ære deg.
38For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.
22Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud forby, Herre! Dette må ikke hende deg."
20Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt ved mitt blod, som blir utgytt for dere.
24Han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som utgytes for mange.»
17Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere.
35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted og ba der.
22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve den mann som forråder ham!
12På den tiden gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte natten i bønn til Gud.
36«Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?» spurte Jesus.
24Så sa Jesus til disiplene sine: "Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.
29Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike."