Lukas 22:41

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Han trakk seg fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 26:39 : 39 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: "Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil."
  • Mark 14:35 : 35 Han gikk litt frem, kastet seg til jorden og ba om at denne time kunne gå ham forbi, om det var mulig.
  • Luk 18:11 : 11 Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller som denne tolleren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    42Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.

    43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

    44I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som dråper av blod som falt til jorden.

    45Da han reiste seg fra bønnestunden og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, utslitt av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse!

  • 86%

    39Så dro han ut og gikk som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

    40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.

  • 85%

    32De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort for å be.»

    33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og engstelig.

    34Han sa til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk.»

    35Han gikk litt frem, kastet seg til jorden og ba om at denne time kunne gå ham forbi, om det var mulig.

    36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger bort fra meg! Men ikke som jeg vil, men som du vil.»

    37Så kom han tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time?»

    38«Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.»

    39Han gikk bort igjen og ba med de samme ord.

    40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere! Nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.»

    42«Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.»

  • 84%

    36Så kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane. Han sa til disiplene: "Sett dere her mens jeg går dit bort og ber."

    37Han tok med seg Peter og de to sønnene av Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.

    38Da sa han til dem: "Min sjel er tynget av sorg, helt til døden. Bli her og våk med meg."

    39Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: "Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil."

    40Så kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: "Så dere kunne ikke våke en time med meg?

    41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig."

    42Så gikk han bort for annen gang og ba: "Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje."

    43Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

    44Han forlot dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.

    45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa: "Sov og hvil dere nå! Se, timen er kommet da Menneskesønnen overgis i synderes hender.

  • 16Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.

  • 12På den tiden gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte natten i bønn til Gud.

  • 35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted og ba der.

  • 23Da han hadde sendt folkemengden bort, gikk han opp på fjellet for å be alene. Da kvelden kom, var han der alene.

  • 75%

    1Og det hendte, mens han var på et visst sted og ba, at da han hadde sluttet å be, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, likesom Johannes lærte sine disipler.

    2Han sa til dem: Når dere ber, si: Far vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.

  • 46Etter å ha tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.

  • 14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham,

  • 7I sitt kjøds dager, da han bar frem bønner og anmodninger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble hørt for sin gudsfrykt.

  • 28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på et fjell for å be.

  • 36Da han hadde sagt dette, bøyde han knærne og ba med dem alle.

  • 1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over til den andre siden av Kedron-bekken, der det var en hage som han og disiplene gikk inn i.

  • 26Etter at de hadde sunget lovsangen, gikk de ut mot Oljeberget.

  • 37Om dagen underviste han i tempelet, men om natten dro han ut og overnattet på det fjellet som kalles Oljeberget.

  • 32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.

  • 50Han førte dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

  • 1Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skulle be og ikke miste motet.

  • 60Og han falt på knærne og ropte med høy røst: 'Herre, tilregn dem ikke denne synden.' Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.

  • 1Jesus gikk til Oljeberget.

  • 27Nå er min sjel i uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne stund. Men derfor er jeg kommet til denne stund.

  • 40Jesus stanset og ba om at mannen skulle føres til ham. Da han nærmet seg, spurte Jesus ham:

  • 18En gang når han var for seg selv og bad, kom disiplene til ham, og han spurte dem: Hvem sier folket at jeg er?