Lukas 24:17
Han sa til dem: Hva er det dere snakker sammen om på veien, og hvorfor er dere så bedrøvet?
Han sa til dem: Hva er det dere snakker sammen om på veien, og hvorfor er dere så bedrøvet?
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre, mens dere går her og er triste?
Han spurte dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går? Da stanset de og var nedslåtte.
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere så triste?
Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
Og han spurte dem: "Hva samtaler dere om mens dere går?" De så triste ut.
Og han sa til dem: Hvilke samtaler er disse som dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
Han sa til dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går og ser så bedrøvede ut?
Og han sa til dem: Hva er det dere samtaler om og går og sørger over?
Han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og hvorfor er dere triste?
Han spurte: «Hva slags samtaler fører dere mens dere går, og hvorfor virker dere så triste?»
Og han sa til dem: Hva er det dere går her og samtaler om, mens dere vandrer og er bedrøvet?
Og han sa til dem: Hva er det dere går her og samtaler om, mens dere vandrer og er bedrøvet?
Han spurte dem: "Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går?" Da stanset de, dystre i ansiktet.
He asked them, "What are you discussing as you walk along?" They stopped, looking sad.
Han spurte dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere triste?
Men han sagde til dem: Hvad ere disse for Taler, som I føre med hverandre, medens I gaae og ere bedrøvede?
And he said unto them, What manner of communications are these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker så alvorlig om på veien? Og hvorfor er dere bedrøvet?
And he said to them, What are these things you are discussing with each other as you walk, and are sad?
And he said unto them, What manner of communications are these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?
Han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er sørgmodige?"
Og han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er triste?"
Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og ser så triste ut?
Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går?
And he sayde vnto them: What maner of comunicacions are these that ye have one to another as ye walke and are sadde.
And he sayde vnto them: What maner of comunicacions are these that ye haue one to another as ye walke, and are sad?
And he sayd vnto them, What maner of communications are these that ye haue one to another as ye walke and are sad?
And he sayde vnto them: What maner of communications are these that ye haue one to another as ye walke, and are sad?
And he said unto them, ‹What manner of communications› [are] ‹these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?›
He said to them, "What are you talking about as you walk, and are sad?"
and he said unto them, `What `are' these words that ye exchange with one another, walking, and ye are sad?'
And he said unto them, What communications are these that ye have one with another, as ye walk? And they stood still, looking sad.
And he said unto them, What communications are these that ye have one with another, as ye walk? And they stood still, looking sad.
And he said to them, What are you talking about together while you go?
He said to them, "What are you talking about as you walk, and are sad?"
Then he said to them,“What are these matters you are discussing so intently as you walk along?” And they stood still, looking sad.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Den ene, ved navn Kleopas, svarte ham: Er du den eneste som bor i Jerusalem og ikke vet hva som har hendt der i disse dagene?
19Han spurte dem: Hva da? De svarte: Det som har hendt med Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerninger og ord for Gud og hele folket.
11Men deres ord syntes dem å være tom snakk, og de tvilte på dem.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han lintøyet ligge alene, og han gikk hjem, undrende over det som hadde hendt.
13Og se, to av dem var på vei samme dag til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, ved navn Emmaus.
14De snakket sammen om alt det som var skjedd.
15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og fulgte med dem,
16men deres øyne ble holdt for at de ikke skulle kjenne ham igjen.
24Noen av oss gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25Han sa da til dem: Å, dårer og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
26Måtte ikke Kristus lide dette og så gå inn til sin herlighet?
27Og begynnende med Moses og alle profetene, forklarte han for dem i alle Skriftene det som var skrevet om ham.
28Da de nærmet seg landsbyen de skulle til, lot han som om han ville gå videre.
29De ba ham inntrengende: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart over. Da gikk han inn for å bli hos dem.
30Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet, brøt det og ga det til dem.
31Deres øyne ble da åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
33De sto da straks opp og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem.
35Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem ved brødsbrytelsen.
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde de så en ånd.
38Da sa han til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?
12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
45Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene,
4Mens de var i villrede om dette, sto se, to menn foran dem i skinnende klær.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
40Han viste dem hendene og føttene sine.
41Mens de av glede ennå ikke trodde og undret, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
19De begynte å bli bedrøvet og sa til ham én etter én: «Er det meg?» Og en annen: «Er det meg?»
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
17Noen av disiplene sa da til hverandre: Hva mener han med det han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke, og igjen en liten stund, så skal dere se meg? Og: Jeg går til Faderen?
18De sa: Hva betyr det han sier om den lille stund? Vi forstår ikke hva han taler om.
19Jesus skjønte at de ville spørre ham, og han sa til dem: Dere spør hverandre om dette at jeg sa: Om en liten stund, og dere ser meg ikke, og igjen en liten stund, så skal dere se meg?
10De holdt dette for seg selv og diskuterte med hverandre hva det betydde å stå opp fra de døde.
34Men de forsto ingenting av dette. Betydningen av ordene var skjult for dem, og de skjønte ikke det som ble sagt.
21Han sa til dem: «Forstår dere fortsatt ikke?»
33Da de kom til Kapernaum og var innenfor i huset, spurte han dem: Hva diskuterte dere på veien?
3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang for oss?
34Han spurte: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
35Jesus gråt.
17Mens Jesus dro opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:
8Så husket de hans ord,
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som kalles Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.
16De snakket seg imellom: «Det er fordi vi ikke har brød.»
22Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
7De begynte å snakke seg imellom og sa: "Det må være fordi vi ikke tok med brød."
21Derfor må noen av de menn som har vært sammen med oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham med meg.»
23og de skal drepe ham, og på den tredje dag skal han oppstå. Og de ble meget bedrøvet.