Matteus 22:3
Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å invitere de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de innbudne til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
He sent his servants to call those who had been invited to the wedding, but they refused to come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han udsendte sine Tjenere, at kalde de Budne til Bryllup, og de vilde ikke komme.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
And sent out his servants to call those who were invited to the wedding; and they would not come.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å innby de som var invitert til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
og han sendte ut tjenerne sine for å hente inn gjestene til festen, men de ville ikke komme.
and sent forth his servantes to call them that were byd to the weddinge and they wolde not come.
And sent forth his seruauntes, to call the gestes vnto the mariage, & they wolde not come.
And sent foorth his seruants, to call them that were bidde to the wedding, but they woulde not come.
And sent foorth his seruauntes, to call them that were bidden to the wedding: and they woulde not come.
‹And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.›
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
and he sent forth his servants to call those having been called to the marriage-feasts, and they were not willing to come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
And sent out his servants to get in the guests to the feast: and they would not come.
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
He sent his slaves to summon those who had been invited to the banquet, but they would not come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt måltidet mitt. Oksene og gjøfeene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, én til sitt jorde og en annen til sin handel.
6De øvrige grep tjenestene hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen fikk høre dette, ble han rasende. Han sendte sine tropper, ødela morderne og brente byen deres.
8Deretter sa han til sine tjenere: Bryllupet er klart, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupshallen ble fylt med festdeltakere.
11Da kongen kom inn for å se på gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Mannen ble stum.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
1Jesus svarte dem igjen i lignelser og sa:
2Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
17Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han ut sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.
18Men alle som en begynte å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en jord, og jeg må gå ut og se på den; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
20Og en annen sa: Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.
21Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har sagt, men det er fortsatt plass.
23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veier og hekker, og tving folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24For jeg sier dere, ingen av de mennene som var innbudt, skal smake mitt gjestebud.
7Så sa han en lignelse til de innbudne, idet han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene.
8Når du blir buden til bryllup av noen, skal du ikke sette deg på førsteplassen, for kanskje har han invitert en som er mer anselig enn deg.
10Mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var klare, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.
11Senere kom de andre jomfruene også og sa: 'Herre, herre, lukk opp for oss!'
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da innhøstingen kom, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
35Men vinbøndene grep tjenerne, slo en, drepte en annen, og steinet en tredje.
36Da sendte han enda flere tjenere enn første gang, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
23Derfor er himmelriket som en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, så han kunne hente noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene banket ham opp og sendte ham tomhendt bort.
11Han sendte en annen tjener, men også ham banket de, og de ydmyket ham og sendte ham tomhendt bort.
12Han sendte en tredje, men også ham såret de og kastet ut.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde, gravde en vinpresse og bygget et vakttårn. Han leide den ut til vinbønder og reiste bort.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente noe av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham tomhendt bort.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Den andre sønnen sa han det samme til. Og han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
14For det er som en mann som skulle dra på reise, kalte sine tjenere og overlot dem det han eide.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
1For himmelriket er likt en husbond som dro ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
1Da kan himmelriket sammenlignes med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
6Midt på natten lød det et rop: 'Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham!'
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
22Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere, han skal binde opp beltet, få dem til å sitte ved bordet, og selv komme og tjene dem.
16Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre." Da de hørte dette, sa de: "Måtte det aldri skje!"
12Han sa også til ham som hadde invitasjonen: Når du har et måltid eller en middag, innby ikke dine venner, brødre, slektninger eller rike naboer, for de kan også invitere deg tilbake, og du vil få din belønning.
12Han sa: "En mann av høy byrd dro til et fjernt land for å få seg et kongerike og så vende tilbake.