Romerbrevet 8:20
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under, i håp
For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp
For skapningen ble jo underlagt tomheten, ikke frivillig, men ved ham som la den under — i håp,
For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp,
For skapelsen er underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under,
For skapningen ble underlagt undergang, ikke frivillig, men på grunn av ham som underla den med håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av den som underkastet den, i håp om noe bedre.
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som underla den, i håp om.
For the creation was subjected to futility—not willingly, but because of Him who subjected it—in hope
For skaperverket ble underlagt tomheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla det, i håp.
thi Skabningen er Forfængeligheden underlagt, — ikke med sin Villie, men ved ham, som lagde den derunder; —
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den dette, i håp om
For the creation was subjected to futility, not willingly, but because of Him who subjected it in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
Skapningen ble jo underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av sin egen vilje, men på grunn av ham som la den under det, i håp
because the creatures are subdued to vanyte agaynst their will: but for his will which subdueth them in hope.
because the creature is subdued vnto vanyte agaynst hir will, but for his wyll that hath subdued her vpon hope.
Because the creature is subiect to vanitie, not of it owne will, but by reason of him, which hath subdued it vnder hope,
Because the creature is subiect to vanitie, not wyllyng, but for hym which hath subdued the same in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected [the same] in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
for to vanity was the creation made subject -- not of its will, but because of Him who did subject `it' -- in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For every living thing was put under the power of change, not by its desire, but by him who made it so, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to futility– not willingly but because of God who subjected it– in hope
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21om at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom inn i den frihet som tilhører Guds barns herlighet.
22For vi vet at hele skapningen har sukket sammen og vært i fødselsveer inntil nå.
23Ja, ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i våre hjerter mens vi lengter etter barnekårets opphøyelse, vår kropps forløsning.
24For i håpet er vi frelst. Men et håp som er synlig, er ikke lenger håp. For hvordan kan man håpe på det man ser?
25Men hvis vi håper på det vi ikke ser, venter vi med utholdenhet.
17Men hvis vi er barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger. For så sant vi lider med ham, skal vi også herliggjøres med ham.
18For jeg mener at de lidelsene vi nå må gå igjennom, ikke er å regne for noe sammenlignet med den herlighet som skal åpenbares i oss.
19For skapningen venter med lengsel på at Guds barn skal bli åpenbart.
23og byttet ut Guds udødelige herlighet med noe som lignet et dødelig menneske og fugler, firbente dyr og krypdyr.
24Derfor overga Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine kropper med seg selv,
25som byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilba og tjente skaperverket fremfor Skaperen, som er velsignet for evig. Amen.
26Derfor overga Gud dem til vanærende lidenskaper, for deres kvinner byttet ut den naturlige omgang med det unaturlige.
19For det som er kjent om Gud, er åpenbart blant dem; Gud har jo åpenbart det for dem.
20For siden verdens skapelse er hans usynlige egenskaper, hans evige kraft og guddom, sett gjennom hans verk, blitt forstått og sett, slik at de er uten unnskyldning.
21For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
21han som skal omskape vårt fornedrelseslegeme så det blir likt hans herlighetslegeme, ved den kraft han også kan underlegge seg alle ting med.
5Det er ikke under englers myndighet han har lagt den kommende verden som vi taler om.
7Du gjorde ham en liten stund lavere enn englene; med herlighet og ære har du kronet ham, og du satte ham over dine henders verk.
8Alt la du under hans føtter. For i det han la alt under ham, lot han ingenting være utenfor hans herredømme. Men nå ser vi ennå ikke at alt er lagt under ham.
18Etter sin egen vilje fødte han oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være en slags førstegrøde av hans skapninger.
19De lover frihet, men er selv slaver av fordervelse, for den som blir beseiret av noe, er også slave under det.
27For alt har han lagt under hans føtter. Men når det sies at alt er underlagt ham, er det åpenlyst at det gjelder unntatt ham som underla alt.
28Og når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underkaste seg ham som underla alt, slik at Gud kan være alt i alle.
22Hva om Gud, som ønsket å vise sin vrede og kunngjøre sin makt, utholdt med stor tålmodighet vredens kar, tilberedt for ødeleggelse,
23for å gjøre sin herlighets rikdom kjent over miskunnens kar, som han tidligere har gjort rede for herlighet,
4Alt som er skrevet før, er skrevet for vår læring, slik at vi gjennom tålmodighet og oppmuntring fra Skriftene kan ha håp.
5For vi venter ved Ånden, ut fra troen, det håp om rettferdighet.
10For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
4For mens vi er i dette teltet, stønner vi, tynget; ikke fordi vi ønsker å kle av oss, men å ikle oss, for at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
5Han som har gjort oss skikket til dette, er Gud, som har gitt oss Åndens pant.
29For dem som han forut kjente, bestemte han også på forhånd til å bli blitt like hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
3Slik var det også med oss; da vi var barn, var vi underlagt verdens grunnleggende prinsipper, som slaveri.
12Men disse menneskene er som ufornuftige dyr, av natur født for å bli fanget og ødelagt. De spotter det de ikke forstår, og skal ødelegges i sin egen forderv.
20Men, å menneske, hvem er du som taler mot Gud? Vil det formede si til ham som formet det: «Hvorfor gjorde du meg slik?»
19Derfor skal også de som lider etter Guds vilje, overgi sine sjeler i gode gjerninger til den trofaste Skaperen.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3For det som var umulig for loven, fordi den var kraftløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds likhet, og for syndens skyld fordømte han synden i kjødet,
7For alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og sjødyr, underlegges og er blitt underlagt menneskets natur.
16For i ham ble alle ting skapt, i himlene og på jorden, de synlige og de usynlige, enten det er troner eller herskere eller makter eller myndigheter; alle ting er skapt ved ham og for ham.
20For da dere var syndens tjenere, var dere frie fra rettferdigheten.
8De som er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud.
5Og det ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, ved Guds vilje.
4Utholdenheten gir prøvethet, og prøvetheten gir håp.
20Han var forut kjent før verdens grunnleggelse, men åpenbart i de siste tider for deres skyld,
2Og her stønner vi, lengtende etter å ikle oss vår himmelske bolig,
9Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.