Romerbrevet 9:16
Så det kommer ikke an på den som vil, heller ikke på den som løper, men på Gud som viser miskunn.
Så det kommer ikke an på den som vil, heller ikke på den som løper, men på Gud som viser miskunn.
Så kommer det altså ikke an på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.
Altså beror det ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud som viser miskunn.
Altså beror det ikke på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser barmhjertighet.
Så er det altså ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
Så er det ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Guds barmhjertighet.
Så det er ikke av ham som vil, eller av ham som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
Derfor står det ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud som viser nåde.
Så er det altså ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Så det avhenger ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Så det er ikke etter den som ønsker eller streber, men etter den Gud som viser barmhjertighet.
Det avhenger altså ikke av den som vil, eller den som løper, men av Gud som viser nåde.
Det avhenger altså ikke av den som vil, eller den som løper, men av Gud som viser nåde.
Så er det da ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
So then, it does not depend on human desire or effort but on God’s mercy.
Så er det da ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Derfor staaer det ikke til den, som vil, ei heller til den, som løber, men til Gud, som gjør Miskundhed.
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.
Så er det altså ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who shows mercy.
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.
Så avhenger det ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Så det avhenger altså ikke av den som vil eller den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
Så står det ikke til den som vil, eller den som løper, men til Gud som viser barmhjertighet.
Det beror altså ikke på menneskers vilje eller anstrengelser, men på Guds miskunn.
So lieth it not then in a mans will or cunnynge but in ye mercye of god.
on who I haue compassion. So lyeth it not then in eny mans wyll or runnynge, but in the mercy of God.
So then it is not in him that willeth, nor in him that runneth, but in God that sheweth mercy.
So then it is not of the wyller, nor of the runner: but of the mercy of God.
So then [it is] not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.
So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who has mercy.
so, then -- not of him who is willing, nor of him who is running, but of God who is doing kindness:
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that hath mercy.
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that hath mercy.
So then, it is not by the desire or by the attempt of man, but by the mercy of God.
So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who has mercy.
So then, it does not depend on human desire or exertion, but on God who shows mercy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Før de ble født, før de hadde gjort noe godt eller ondt, for at Guds plan etter utvelgelse skulle stå,
12ikke av gjerninger, men av han som kaller, ble hun sagt: «Den eldre skal tjene den yngre.»
13Som det står skrevet: «Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.»
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke.
15For han sier til Moses: «Jeg vil vise miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg vil ha medfølelse med den jeg har medfølelse.»
17For Skriften sier til farao: «For dette formål vekket jeg deg opp, for at min kraft skulle bli vist i deg, og for at mitt navn skulle bli forkynt over hele jorden.»
18Derfor viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
19Du vil da si til meg: «Hvorfor irettesetter han da fortsatt? For hvem kan motstå hans vilje?»
20Men, å menneske, hvem er du som taler mot Gud? Vil det formede si til ham som formet det: «Hvorfor gjorde du meg slik?»
21Har ikke pottemakeren makt over leiren til å lage av samme masse ett kar til ære, og et annet til vanære?
22Hva om Gud, som ønsket å vise sin vrede og kunngjøre sin makt, utholdt med stor tålmodighet vredens kar, tilberedt for ødeleggelse,
23for å gjøre sin herlighets rikdom kjent over miskunnens kar, som han tidligere har gjort rede for herlighet,
24som han også kalte oss, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
5Slik er det også nå en rest som har blitt etterlatt etter nådens utvelgelse.
6Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
7Hva skal vi si? Det Israel søker, har det ikke oppnådd; men utvelgelsen har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
8For av nåde er dere frelst ved tro, og det er ikke av dere selv; det er en Guds gave,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal kunne rose seg.
29For Guds nådegaver og kall er ikke angrende.
30Som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet gjennom deres ulydighet,
31så har også disse nå vært ulydige, for at de også kan oppnå barmhjertighet gjennom den barmhjertighet dere har fått.
32For Gud har innelukket dem alle i ulydighet, for at han skulle ha barmhjertighet med alle.
16Men derfor fikk jeg miskunn, for at Kristus Jesus skulle kunne vise all sin langmodighet i meg som det første eksempel, til dem som skal komme til tro på ham for evig liv.
9Og for at hedningene skal ære Gud for hans miskunn, som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og synge navnet ditt.
5frelsen ikke kom på grunn av noen rettferdige gjerninger vi selv hadde gjort, men i henhold til hans miskunn, ved vasken av gjenfødelse og fornyelsen ved Den Hellige Ånd,
6Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israel, tilhører Israel.
4Men Gud, som er rik på barmhjertighet, elsket oss med stor kjærlighet,
13For dommen er uten barmhjertighet mot den som ikke har vist barmhjertighet. Barmhjertigheten triumferer over dommen.
9Han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men på grunn av sin egen hensikt og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider,
5Forutbestemt for barnekår ved Jesus Kristus til seg selv, etter sin viljes godhet,
10Dere som en gang ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.
13For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter sitt gode behag.
30Dem han på forhånd bestemte, kalte han også. Dem han kalte, rettferdiggjorde han også. Og dem han rettferdiggjorde, herliggjorde han også.
31Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
33Hvem skal anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
12For dersom villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdighet som er av tro.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn noen av dem, men det var ikke jeg, men Guds nåde med meg.
9Hva så? Har vi noen fordel? Overhodet ikke! For vi har allerede anklaget både jøder og grekere for å være under synd,
13De er født, ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje eller av manns vilje, men av Gud.
14men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, slik at din velgjerning ikke skulle bli tvunget, men frivillig.
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra min mors liv, og kalt meg ved sin nåde, ønsket