1 Peters brev 2:23
Han ble hånet, men svarte ikke med hån; han led, men truet ikke; men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
Han ble hånet, men svarte ikke med hån; han led, men truet ikke; men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
Han svarte ikke med hån når han ble hånet; når han led, truet han ikke, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
Han ble hånet uten å svare med hån; han led uten å true, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
Han som ble hånet, hånte ikke igjen; han som led, truet ikke, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
Han, da han ble hånet, hånet ikke igjen; da han led, truet han ikke; men overlot seg selv til ham som dømmer rettferdig.
Hvem, da han ble bespottet, bespotte ikke igjen; da han led, truet han ikke; men overga seg til ham som dømmer rettferdig:
Han som ikke svarte med skittkast når han ble hånet, og truet ikke når han led, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
Han som ble hånet, men ikke svarte med hån; han led, men truet ikke; han overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
Da han ble utskjelt, svarte han ikke med skjellsord; da han led, truet han ikke, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.
han som når han ble hånet, ikke svarte hånende igjen; når han led, truet han ikke, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
Da han ble utsatt for spot, svarte han ikke med spot; da han led, truet han ikke, men overlot seg til den rettferdige dommer.
Da han ble hånet, hånte han ikke igjen; da han led, truet han ikke, men overlot seg selv til ham som dømmer rettferdig.
Da han ble hånet, hånte han ikke igjen; da han led, truet han ikke, men overlot seg selv til ham som dømmer rettferdig.
Han som når han ble utskjelt ikke svarte med skjellsord, når han led truet han ikke, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.
When He was reviled, He did not revile in return. When He suffered, He did not threaten, but entrusted Himself to the One who judges justly.
Når han ble utskjelt, svarte han ikke med skjellsord; når han led, truet han ikke, men overlot saken til Ham som dømmer rettferdig.
som ikke skjendte igjen, der han blev overskjendt, ikke truede, der han led, men overgav det til ham, som dømmer retfærdigen;
Who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered, he threatened not; but committed himself to him that judgeth righteously:
Han som når han ble utskjelt, ikke svarte igjen med skjellsord; når han led, truet han ikke, men overlot seg til ham som dømmer rettferdig.
Who, when He was reviled, did not revile in return; when He suffered, He did not threaten, but committed Himself to Him who judges righteously:
Who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered, he threatened not; but committed himself to him that judgeth righteously:
Han som, da han ble hånet, ikke svarte med hån. Da han led, truet han ikke, men overgav seg til ham som dømmer rettferdig;
Han ble utskjelt uten å svare igjen, led uten å true, men overga seg selv til ham som dømmer rettferdig.
Han ble hånet, men hånte ikke igjen; når han led, truet han ikke, men overlot sin sak til han som dømmer rettferdig.
Når han ble hånet, gjengjeldte han ikke hån; når han led, truet han ikke, men overlot sin sak til han som dømmer rettferdig.
who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered threatened not; but committed [himself] to him that judgeth righteously:
Who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered, he threatened not; but committed himself to him that judgeth righteously:
which when he was reviled reviled not agayne: whe he suffered he threatened not: but comitted the cause to him that iudgeth ryghteously
which whan he was reuyled, reuyled not agayne: wha he suffred, he threatened not: but commytted the cause vnto him, that iudgeth righteously:
Who when hee was reuiled, reuiled not againe: when hee suffered, hee threatned not, but comitted it to him that iudgeth righteously.
Whiche when he was reuiled, reuiled not agayne: when he suffred, he threatned not, but committed the vengeaunce to him that iudgeth righteously.
Who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered, he threatened not; but committed [himself] to him that judgeth righteously:
Who, when he was cursed, didn't curse back. When he suffered, didn't threaten, but committed himself to him who judges righteously;
who being reviled -- was not reviling again, suffering -- was not threatening, and was committing himself to Him who is judging righteously,
who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered threatened not; but committed `himself' to him that judgeth righteously:
who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered threatened not; but committed [himself] to him that judgeth righteously:
To sharp words he gave no sharp answer; when he was undergoing pain, no angry word came from his lips; but he put himself into the hands of the judge of righteousness:
Who, when he was cursed, didn't curse back. When he suffered, didn't threaten, but committed himself to him who judges righteously;
When he was maligned, he did not answer back; when he suffered, he threatened no retaliation, but committed himself to God who judges justly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19For dette er nåde, dersom noen, for samvittighet mot Gud, bærer lidelse ved å lide urett.
20Hva er det ros i det, om dere, når dere synder og blir slått, utholder det? Men hvis dere lider for å gjøre godt og utholder det, er dette nåde fra Gud.
21For til dette ble dere kalt, siden også Kristus led for dere og etterlot dere et forbilde, så dere kan følge i hans fotspor.
22Han syndet ikke, og det ble ikke funnet svik i hans munn.
24Han bar våre synder i sin egen kropp på treet, så vi, død for syndene, kan leve for rettferdigheten; av hans sår ble dere helbredet.
17For det er bedre, hvis Gud ønsker det, å lide for å gjøre godt enn for å gjøre ondt.
18For også Kristus led én gang for våre synder, den rettferdige for de urettferdige, for å bringe oss til Gud; han ble drept i kjødet, men gjort levende i Ånden.
3For Kristus tilfredsstilte ikke seg selv; men som det står skrevet: "De hån som håner deg, har falt over meg."
9Ikke gi tilbake ondt for ondt eller skjellsord for skjellsord; men derimot velsign; fordi dere vet at dere er kalt til dette, for at dere skal arve velsignelsen.
10For den som vil elske livet og se gode dager, skal holde tungen borte fra det onde, og leppene fra å tale løgn.
6Dere har dømt og drept den rettferdige; han står ikke imot dere.
13Og hvem kan skade dere hvis dere er ivrige etter å gjøre godt?
14Men hvis dere lider for rettferdigheten, er dere salige. Frykt ikke hva de frykter, og vær ikke engstelig.
39Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på ditt høyre kinn, så vend også det andre til ham.
39De som gikk forbi, hånte ham, ristet på hodet og sa:
7I løpet av de dager han levde som menneske, ba han med sterke rop og tårer til ham som hadde makt til å frelse ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin dype respekt for Gud.
8Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
1Da Kristus led for våre synder i sitt legeme, så dere også skal ha den samme tankegangen. For den som har lidd i sitt legeme, har satt en stopper for synden.
3For tenk på ham som har tålt så stor motstand fra syndere mot seg selv, så dere ikke blir slitne og mister motet i deres sjeler.
44Fra den sjette time ble det mørke over hele landet inntil den niende time.
12Og vi arbeider med egne hender; når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
33Og da de kom til stedet som kalles Hodeskallen, korsfestet de ham der sammen med forbryterne, en på høyre side og en på venstre.
34Men Jesus sa: "Far, tilgi dem; for de vet ikke hva de gjør." Og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd.
35Folket sto og så på. De høye prestene hånet ham og sa: "Andre har han frelst; la ham nå frelse seg selv, hvis han er Kristus, Guds utvalgte."
32For han skal overgis til hedningene, bli latterliggjort, mishandlet og spyttet på.
23Jesus svarte ham: Hvis jeg har talt galt, vitn om det; men hvis jeg har talt rett, hvorfor slår du meg?
15La ikke noen av dere lide som en morder, eller som en tyv, eller som en ugudelig, eller som en som blander seg inn i andres saker.
16Men hvis noen lider som kristen, skal han ikke føle skam; men la ham ære Gud i dette navnet.
4De som stod nær, sa: "Forbanner du Guds øversteprest?"
21For han som ikke kjente synd, ble gjort til synd for oss, så vi kan bli Guds rettferdighet i ham.
29Den som slår deg på kinnet, gi ham også det andre; og den som tar kappen din, stopp ham ikke fra å ta skjorten også.
19Så la også de som lider i henhold til Guds vilje, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, og være gode.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, slik at dere kan bli ansett som verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6For det er rettferdig av Gud å gjengjelde dem som plager dere med trengsel.
39Men en av forbryterne som hang der spottet ham og sa: "Hvis du er Kristus, frels deg selv og oss!"
23Denne mannen ble overgitt etter Guds bestemte plan og forutviten, og dere, med ugudelige hender, spikret ham til korset med nagler og drepte ham.
19Husk ikke å ta hevn, kjære; men gi rom for Guds vrede. For det står skrevet: 'Hevnen tilhører meg; jeg vil gjengjelde, sier Herren.'
8da ydmyket han seg selv og ble lydig inntil døden, ja, døden på korset.
3Og yppersteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ikke et ord.
42«Han stolte på Gud, la Gud redde ham, hvis han vil; for han sa: Jeg er Guds Sønn.»
18For fordi han selv har leidt og er blitt fristet, kan han hjelpe de som fristes.
12Og mens overprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ikke.
28Og Skriften ble oppfylt som har blitt sagt: "Og han ble regnet blant ugjerningsmenn."
6For en slik straff er tilstrekkelig for denne saken, som er vedtatt av de fleste.